Kaos

Jeg lider. Jeg har nå laget en liste over grunner til at jeg BØR kjøpe Macbook, og grunner til at jeg IKKE BØR. Den siste er den lengste. Det forstyrrer meg. Jeg har laget regnskap og funnet ut at jeg trenger da vitterlig ikke mer klær; det har jeg nok av. Kafébesøk kan kan jeg klare meg uten, bøker har jeg masse av – det eneste jeg trenger penger til buss til og fra skolen…. ser du at jeg går rundt i min egen labyrint? Hva. Skal. Jeg. Gjøre?

I helgen skal vi ha visning for første gang på huset, og mamma er sur fordi hun mener jeg ikke forstår alvoret i dette. At vi skal flytte for godt og at dette ikke vil være vårt hus lenger. Hun er stresset og bekymret, jeg har funnet ut at jeg ikke kan ha panikk samtidig som henne for da vil jeg bare sitte på benken oppi hagen og surmule mens jeg forbanner pissemaurene som kryper opp leggene mine.

En av oss må jo være rolig. En av oss må holde hodet kaldt og ikke prate bekymret om huset hele tiden. Mamma er bekymret og vil ha konstant bekreftelse fra meg og når jeg ikke gir henne det (etter 6 måneder, hver eneste dag, hele tiden, hver time etc så slutter man å gi støtte – man konsentrer seg om å ikke ødelegge familieidyllen) blir hun uggen og mener jeg ikke bryr meg. Så forteller jeg henne at jeg ikke klarer å gi henne det hun vil ha fordi det vil in da end automatisk bekymre henne igjen og jeg er lei lei lei lei. Det er i grunnen like irriterende som når hun før i tiden absolutt ville ha meg interessert i hagearbeid og blomster. Så kommer vi fram til en enighet og er venner igjen. Jeg antar at det er en mor/datter greie.

Eksempel:

«Er visning virkelig viktigere enn at din datter fyller nitten år?»

«JA!»

«Hvordan!!? Jeg fyller nitten! NITTEN! Jeg gjør ikke det flere ganger!»

«Dette er huset det er snakk om, vi kan få [pris] for det, og da vil jeg at alt -«

«NITTEN! Datteren din har B-U-R-S-D-A-G og hun har lyst til å være med foreldrene sine!»

«Ja, men jeg må prioritere!»

«DATTEREN DIN! Viktig! Meg! Jeg hadde lyst til å ha selskap med vennene mine men nå blir det jo ikke noe av fordi… NITTEN!!!!»

Og sånn har samtalen holdt på, og mamma klarer å komme med grunner som gjør at jeg blir overbevist, og jeg gjør mitt beste for å vise henne at jeg ikke er overbevist men gjør en veldig dårlig jobb. Hun vinner og hun vet det.

Related Posts with Thumbnails

9 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Kristin (hemmelig leser som har fulgt med en stund) sier:

    Løsningen er jo enkel: DU unnlater å ha 19-års-bursdagsselskap. HUN spanderer Macbook hvis huset går over takst (rene bonuspenger…).

  2. Elisabeth Ice Cream sier:

    Kristin: Dette er litt skummelt, men det er akkurat det hun og har sagt. :D Taksten vi har fått er ganske mindblowing så jeg håperhåperhåper.

  3. Jill sier:

    Hihi, høres jo ut som Selve Løsningen, den som er nevnt ovenfor.

    :-)

  4. Elisabeth Ice Cream sier:

    Hvis jeg følger den andre løsningen (som vil gi meg macboken fortere), sitter jeg igjen med 895 kr. Vanskelig, vanskelig… 895 kr for ett helt år.

  5. leselama sier:

    På den ene siden: visning av hus er temmelig svære greier… stress og pes og panikk og sånn.
    På den andre siden: du har rett – en datter fyller bare nitten en eneste gang… siden blir hun bare eldre. ;-)

    Kombinasjonen panikk og surmuling høres uansett ikke noe særlig ut. Jeg venter spent på fortsettelsen. ;-)

  6. Silje sier:

    Bursdager er viktige, må feires :D

  7. røverdatter sier:

    Macbook eller ikke. Hva er dette: «det eneste jeg trenger penger til buss til og fra skolen….«? Skal ikke du bo på skolen?

  8. Anonym bloggløs ;) sier:

    Jeg er svært enig med Kristin; den hemmelige leser :) vent bitte-litt.. så ordner Mac’n seg ;) og…Skal du ikke bo på skolen? que?

  9. Elisabeth Iskrem sier:

    Jo, jeg bor på skolen, men hver 3 helg har vi fri og da er det hjemreise;)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: