Et bloggskille fra nå og da

Å rote i arkivet er alltid en utfordring. For så å slette store deler av det etterpå er enda større. Jeg har fjernet en del fordi jeg ikke trenger den delen lenger. Det var delen om kjærlighet. Den delen som holdt meg gående gjennom gymnastiden og som til slutt ga meg tidenes hjertesorg. Det var likevel en del gode gullkorn der, ord som jeg likte, setninger som passet sammen – men det er en del av dagens Elisabeth som jeg ikke vil ha lenger. For å si det sånn: Det var en bra bok, men det er grenser for hvor mange ganger jeg orker å lese den. Fordi jeg har Mr B nå, er det også ekkelt å ha det hengende over meg hvor besatt jeg var av gutten fra skolen. Det holder lenge med å være besatt av Mr B.

Det er også ekkelt å fjerne den delen av bloggen. En del av meg som gjør at jeg faktisk har lesere. Men av og til må man tenke på seg selv som et menneske og ikke som en blogg. Til tider er det ganske kjedelig. Jeg liker å tenke blogg. Det var (og er fortsatt) betryggende å ha en narrativ-lignende heliumstemme som snakket til meg utover dagen – klar til neste bloggpost. Før var denne stemme klarere, jeg var mer personlig, mer dagbok. Men som tiden går, jeg blir eldre, flytter fra et sted jeg hater og hvor jeg vet at folk jeg ikke liker leser bloggen min så….. ja, deler må bort.

Jeg håper jeg ikke har ødelagt bloggen for mye etter at jeg fjernet mye av meg selv, men tenkt da; jeg har fortsatt mye å gi.

En ny bursdag

20 år. I dag. Nå.

Jøss.

Yeah!

God sommer! Snakk blant dere selv. Husk å kjøpe mer melk.

Yeah!

God sommer! Snakk blant dere selv. Husk å kjøpe mer melk.

Hellas baby

Jeg satt 10 timer på buss, 3 timer på fly fra Oslo, 3 timer med båt og 20 minutter med siste buss. Ingen tog, så jeg kan ikke skryte. Nå er jeg og kompani i Hellas, Naxos. Allerede er jeg dekket av sand, og ser ut som en vandrende turist. Gleden over at jeg ikke har hørt en eneste «Jaaaaa vi elsshhhceerrr dette laaandet» er stor. Jeg kommer tilbake med mer fra fronten når…. jeg kommer tilbake. 

Ode til hvalen (ikke han andre)

Det totale mareritt

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=l_8yPap-k_s&rel=1]


Denne bloggen har vart for lenge.
Jeg skriver ikke like bra lenger. Jeg var bedre før. Kanskje det er et tegn – på at nå går ting rett til helvete. Denne kneiken har jeg hatt før, og jeg kom tilbake. Men nå vet jeg ikke lenger. Enten skriver jeg for trist, eller så skriver jeg meningsløst. Hvor er moroa? Hvor ble det av den flinke Elisabeth? Denne bloggen har kanskje gått sin gang. Neste gang jeg skriver er det fordi jeg faktisk har noe å SI. Men ikke nå.

Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress