Jeg tenker blogg. Jeg tenker blogg når jeg ikke er klar over det, formulerer handlinger og detaljer, dialoger og Gud vet hva. Jeg er nå såpass vant med å tenke «Hvordan kan jeg blogge dette?» eller «Dette MÅ jeg blogge om!» så mine bloggabstinenser har jeg for lengst prøvd å drukne med kaffe eller et tomt word-dokument uten at det hjelper noe særlig når jeg er på ferie. Det er litt kjipt å være hektet på blogging av og til, men faen heller, jeg LIKER det.

Jeg burde egentlig lage en egen kategori for det jeg nå kommer til å skrive. Disse hersens gratis båtturene som pappa drar meg med på bare på grunn av quizen. De er noe for seg selv, fordi man opplever alltid noe rart. Jeg er fortsatt litt usikker på om det er et bra tegn når man er kompis med underholdningsverten og man kjenner igjen andre stamgjester. Man kan liksom nikke litt anerkjennende til hverandre, et nikk som sier «Hei igjen du, vi har ikke mye til liv vi heller, så nå skal vi kjøpe alkohol og kjøtt i Danmark, hei hvor det går!». Jeg lurer fortsatt på om dette er en bra ting.

Vi vant ikke quizen. Pappa ble furten og gikk gjennom de forskjellige stadiene som jeg har oppdaget etter hvert, og det endte med at han godtok nederlaget fordi vi fikk noen gratisturer servert fra Taxfree’en.

Johan nektet å danse med meg. Johan er den eneste gutten i vår jentegjeng og jeg må si at en gutt med fire jenter på båt. . . Vel, KUDOS til Johan som holdt ut i 2 timer mens vi sminket oss og Gud vet hva. Men jeg tror jeg skal la bildene tale for seg selv, jeg har nyss kommet hjem fra båtturen og alt for lite søvn, så nå skal jeg spise sjokolade og se på film. Fordi jeg fortjener det. Ja, jeg er tilbake.
________________________________________

Elizabeth og Pia.
Elizabeth ze linzelus, Johan «Don Johan», Elisabeth Ice Cream

Marie og meg

«WILLYWONKA! COFFEE!»

Pia sminker seg. Dette tar tid. Jeg tar bilder.

Jepp.

FIX MY SHOE BIATCH!!!!

Marie: Du, dette går ikkje, eg klare det ikkje. De jævla skoene dine!
Pia stirrer på Marie med mild promille.
Johan: Ha, gir du opp? Amatør.
Marie: EG?!?!?!?!? HIT MED DEN FOTEN DIN PIA! Faen meg ikkje noe amatør.
*fikse fikse*
Marie: SUCKER!

Gud. Jeg er vakker….
________________________________________________

Vinteren er her. Dette kan jeg si fordi det er omkring 20 cm med snø i hagen. Det store treet som står i bakken vår ser nå ut som en implodert julenisse, og et par fugler har allerede flakset forvirret med vingene og gått igjennom snøen på de usikre stedene. Jeg sitter på sofaen og lurer på hvilken film jeg skal se, hva jeg skal drikke, og hvilke hansker jeg skal ha på meg. Vinteren er her, og det er spysyken også.

Det er litt surt å tenke på at Bergen var sååååå nærme ved å slå regnerekorden, men så stanset det og det dalte snø. Det er ikke ofte jeg er pro-regn, men når det kommer til Bergensk patriotisme er jeg på toppen med resten av Friele og Brann eliten (hirr hirr), med min noe medtatte paraply (to tre spiler er knekt, snufs) og topp klæss støvletter på slep. Jeg syntes Bergen fortjener en regnerekord, det skal ikke regne i over 80 dager for ingenting, vi har slitt oss gjennom dette for en grunn. Hvis ikke vi får regnrekord, hva får vi da, kafferekord? Skarrerekord? Jeg kan skarre jeg; Rarrrrr.

Jeg syntes synd i meg selv og har faktisk lyst til å gå på skolen. Det er mye bedre det enn å være hjemme og kjede seg i timevis. Men på den annen side; jeg er hekta på Terry Pratchett, ikke bok men spill. Akkurat nå peser jeg «Crivens!» og «Oh waly waly waly!!» hver gang jeg bommer. Jeg vet jeg gjør deg en tjeneste når jeg sender deg videre, prøv å slå mine 350 poeng du (det tok meg litt tid, men med fingerferdighet på tastaturet gikk det raka vegen)!

- Syk kaffebønne

I morgen: Norskprøve om Nyrealismen. ca 70 sider.
Onsdag: Historieprøve, muntlig, ca 100 sider (med bilder).
Fredag: Engelsk tentamen – 4 timer, ca 40 sider.
Nå: Hodet dunkes mot veggen.

At first I was afraid, I was petrified………

4 kaffekopper, En noe rar kaffemuffins med kaffebønner på (denne skal du få se bilde av senere), en masse te, masse klær, KAMERASTATIV (!!!!!), Neil Gaimans “Fragile Things”, penger (hirr hirr), håndkle (mormor som har laget), tøfler, smykke (Tingeling!) og sikkert noe mer som jeg ikke husker i farten. Fine gaver, gode venner, bra familie.

Kaffebønnen kommer tilbake med en noe kulere blogpost når mor slutter å mase, og frokost er konsumert.

Tjena!