Mer til meg selv enn til noen andre

Plutselig gråt jeg for første gang på 8 måneder. Plutselig og lenge. Jeg sov ved siden av mamma og tankene mine var den verste fienden. Jeg har begynt å tenke igjen, og å se sannheten. Etter så lang tid begynner jeg å lure på hva som er galt.

Fordi det er helt naturlig for meg å

stå ute og bli overfalt av snø, bruke 1 hel time på å lage en snøball som ikke blir rund.

Vinterleker

Vi har lekkasje på internatet. Ikke hvor du skulle tro heller. Fra ovnsviften drypper det, direkte fra taket og ned til oss. I løpet av 20 minutter har vi fått nesten 5 liter smeltet snø.

Når morsinnstinktet ikke virker

Det finnes to typer barn. 1) De som gjør at du gjerne vil presse ut en selv og 2) De som gjør at du heller vil kappe av deg hoftene og sette fyr på eggstokkene. Jeg har møtt sistnevnte. Trollet er i den alderen hvor hun vet alt, bestemmer alt og skjuler det ikke. Hun spør ikke, hun kommanderer (litt sånn som når barna kom bort til meg da jeg var Russ og skrek «FÅ RUUUUSS!!!!». Jeg skammer meg av å være norsk til tider) og krever. Hun satte seg ned ved siden av meg til kvelds her om dagen og samtalen gikk omtrent slik (etter hvert ble jeg mer og mer ordknapp):

Troll: Du e kjærste med Marius!

Meg: Eh. Nei, det er jeg ikke. Hvor har du det fra?

Troll: Han! Han sa det! Skal du ikkje gå bort å kline med han?

Meg: Ærlig talt, nå lyver du. Jeg er ikke sammen med Marius og kommer heller ikke til å bli det.

Troll: Men du e forelsket i han. Det har eg sett. Dokke ler hele tiden.

(Her veksler jeg blikk med mine medelever som himler med øynene. Jeg gaper.)

Meg: Du… nå syns jeg at du bare skal legge på.

Troll: Hæææææ? Legge på? Ka mener du?

Meg: Det er et fint uttrykk for…. at du skal passe dine egne saker.

Troll: Hææææææ? Passe mine egne –

Meg: Ja. Legg på, plugg ut, gå og legg deg.

Troll: Eg tror du e forelsket i Marius.

Meg: Jeg tror du er forelsket i Marius.

Troll: NEI DET E EG IKKJE!!!

Meg: Joda.

(hun snur seg for å plage de andre på bordet ved siden av og jeg benytter sjansen til å slå henne i hodet med en usynlig hammer samt å demonstrere mine hender rundt halsen hennes)

Troll: Ho e i hvert fall forelska i Marius! (peker på en annen jente)

Meg: Hun har kjæreste. Spis maten din eller så faller alt ut. Snakk etterpå.

(jeg reiser meg og bytter bord hvor jeg blir hyllet som en helt av flere mobbeoffer.)

JEG VIL IKKE HA SÅNNE BARN!!!!!!

Maleri nr 2


Så? Ka dykk sei?

God morgen

Jeg våknet klokken syv, kjente hvordan kulden sov i rommet før jeg dro dynen tettere rundt meg og krøllet meg sammen i fosterstilling. En halvtime senere satte jeg meg opp, lukket vinduet og tok klærne mine fra stolen. Inn på badet, pusse tenner, ta på rouge, SMIL til speilet!

Ut.

Det er frost på blomstene, grusen og bilene. Et tynt lag med hvitt på bakken. Vinteren er her snart. Jeg pakket meg inn i min hvite jakke, trakk pusten og tenkte at denne lukten er den beste. Tidlig morgen som ingen har tråkket på.

Frokost. Med tente lys. Vel inne fylte jeg meg en kopp med kaffe, satte meg ned og la fingrene rundt koppen, sank skuldrene og følte at i dag kommer det til å bli en fin dag.

"RESPEKT??? FÅKK RESPEKTEN!!! EG SKAL HA DEN LUEN!"


Det er noe skummelt å være blant 50 russ eller noe der omkring når du ikke kjenner halvparten, mens du er relativt usikker på om du er venner med den andre halvparten. Det er enda skumlere at du vet at om noen timer så kommer alle til å være fascinerende fulle og alle er bestevenner. Det er skummelt. Og jeg var redd, og jeg kjedet meg og jeg stirret ned i cideren min og lurte på hvorfor jeg ikke var brisen enda.

Jeg er en sånn som husker. Jeg husker hva jeg har sagt, hvem jeg har sagt det til og hva jeg har gjort med hvem (damm dam dam daaaaaaaaaaaam) og hvem jeg ga alkohol til. Jeg husker ALT. Og det SKREMMER meg. Og så går jeg rundt og klager over blogg (seff, når man er god og brisen så sier man ting som man ikke vanligvis tør å deklamere i edru tilstand) til alle sammen. Dette beklager jeg folkens, jeg mener det, fra bunnen av mitt hjerteslam til toppen av mine hårrøtter. Unnskyld. For det meste gikk det i at jeg ravet i vei om at jeg VET at alle på skolen har vært innom bloggen min og jeg VET at flere leser den (men da må man jo like å lese… liksom), men INGEN SIER DET TIL MEG! Og dette klagde jeg på. For jeg er av den 1988 modell som liker å vite at hvis du leser bloggen min og går på skolen min så kan du si ifra eller smile og si «Hei». Jeg biter ikke, jeg gliser og spanderer kaffe på deg selv om du ikke drikker det.

Anyway. Dette beklager jeg.

Og så var det jo dette med den pokkers dåpen da. Jeg aktet ikke å styrte øl siden jeg syns øl smaker som tære drenert fra sukker og smak, og jeg ville heller ikke ha dette over hodet. Jeg er glad i håret mitt og har ikke lyst til å spy galle heller. Jeg ble fortalt at jeg ville få respekt om jeg klarte å styrte en øl. Jeg repliserte at respekten kunne dra pokker i vold(a – hahahaha), jeg har betalt for den luen.

Det er freaky å være omringet av Rødruss og dunkende musikk, og når det blir mørkere, folk blir fullere og bestevenner, klinevenner og dansepartnere – så måtte jeg finne meg noen å prate med for jeg var redd for at hvis jeg ikke hadde noen å prate med så kom jeg til å falle og da kunne jeg like gjerne ta pratepersonen min med meg ned i fallet.

Jeg fikk til slutt russehatten min og dere kommer ALDRI til å gjette hva jeg ble døpt. Da jeg satte den på hodet ble jeg plutselig kjempekul og jeg følte meg som en RUSS. Jeg løp noe forsiktig ned til stranden hvor Elizabeth var og Han Kjempefulle Som Ville At Jeg Skulle Klemme Ham fyren og viste luen min i all si prakt. Dette gikk omtrent slik:

Meg: «Iiiiiiiiiiiiiii! Ha ha ha ha ha!! SEEEE!»
Han Fulle: «HAH! COFFEE! DU HETER COFFEE! SELVFØLGELIG! Vet du, du e skikkelig kul! E du like full som meg? Eg e kjempefull.»
Meg: «AI NÅÅW! EG E SÅ JÆVLIG KUL!! KAFFEKAFFEKAFFEKAFFE…. Eh… nei, eg ekkje full. Men du, du e alke!»
Elizabeth: «Alle blåser i fløyten min! Eg kommer til å bli syk!
Meg: «Uuuh, din skitne lille pike!»

For øvrig har jeg oppdaget at jeg tar med gjerne en røyk når jeg er brisen og dette liker jeg ikke. Jeg er for ung til å dø! Og du får ikke lov til å kjefte på meg eller kommentere «Du må ikke røyke!» eller «Og du som er med i anti røykegruppe på fjesbook ass!», det kan du bare glemme.

Det er faktisk det eneste jeg angrer en tøddel på, at jeg røykte. Jeg er et slemt menneske. Nå begynner jeg å huske enda mer og gruer meg til å møte folk på onsdag. Kan dere si «Hei» til meg først? Plis?

Postpost: Jeg lovte å nevne Marte og vår veldig alvorlige, dype samtale om blogg, livet og… ett eller annet. Og Sonja. Dere er snille, dere gjør verden bedre:) Jeg saluterer dere!

Kaffe. Nå.

Ødelegger du for meg i dag, ødelegger jeg for deg i morgen.

Mobbing. Et ord jeg de siste årene har vært forsiktig med å bruke fordi mobbing hører til et så stort spekter. Jeg kan i dag si at jeg aldri ble direkte mobbet på barneskolen. Jeg ble aldri FYSISK mobbet; jeg ble psykisk ødelagt. Jeg har valgt å ikke skrive så mye om dette, fordi det er vondt for meg, og jeg liker virkelig ikke å være «IC som klager igjen i bloggen sin». Men nå føler jeg at jeg må si noe. Marie har skrevet en post om mobbing, hennes lillesøster blir nemlig mobbet. På min barneskole. Av en klasse som sies å være den verste noensinne. Og dette er vanskelig for meg å tro: for min klasse, parallellklassen som Marie gikk i var de verste elevene i manns minne. Jeg siterer fra Maries post:

Det blir sagt at hennes klasse, 7. klasse, er den verste klassen som har gått på denne skolen noen gang. Og det sier noe, for jeg gikk på samme skole. Og klassen min var i hvert fall IKKE klok i hodene. Flertallet gikk til psykolog, måtte tvangsinnlegges på grunn av adferdsproblemer, og hadde store problemer hjemme og måtte få frustrasjonen sin ut på skolen. Da gikk det som oftest ut over Elisabeth IC (som gikk i parallellklassen) og meg, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg rett og slett gikk hjem i løpet av skoledagen de tre årene jeg gikk der. Det var hardcore mobbing. Og nå er det tydeligvis svært sannsynlig at det er akkurat slik søsteren min opplever skolen også.

Ja. Årene på barneskolen har formet meg til den jeg er i dag, både på godt og vondt. Jeg er glad for at jeg ikke ble fysisk plaget, men den psykiske plagingen tok meg flere år å komme over. Det var ikke før Gymnas at jeg virkelig likte livet mitt, at jeg faktisk klarte å være meg uten å tenke på hva andre kom til å si. Elevene på barneskolene min var ikke snille. Og ja, jeg går fortsatt i parallellklasse med noen av dem, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde med meg på barneskolen, men en ting kan jeg si: Jeg hatet livet mitt og var redd. Jeg var livredd.

Men nå er jeg bare sint. Jeg er så sint at jeg har lyst til å bjeffe rett i trynet på mobberene slik jeg gjorde på ungdomsskolen: «Vet du hva, du kan ikke ha det lett du. Jeg syntes syntes synd på deg.» Selvfølgelig serverte jeg sterkere gloser inni der, men settningen er (veldig) forkortet.

Jeg vil bare at du skal lese Maries post, og jeg håper at hvis du har en mening om posten hennes så kan du gi henne en kommentar. For henne lillesøster – verdens beste – går gjennom det samme som jeg og Marie gikk igjennom. Og dette må vi gjøre noe med. Nå.

Kjære Dagbok III

Eg har blitt innspirert. Til å skrive sånn som eg snakkar. Det har eg ikkje gjort før. Skulle ønske eg kunne skrive med rulle-R og, for da tror alle at eg komme fra Finland – takk pappa. Kan hende at all den dialektanalysen på skolen har gått til hode på meg. Men du veit, av og til og det e ikkje ofte, så syns eg at nynorsk e ganske vakkert. Kan du helt ærlig høre for deg Jag Eggum synge kav østlandsk? Trokkje det du. Verdens vakreste nynorske settning etter min mening e «Eg er eit steinras og du skal falla me’ meg» fra Et Kongerike for en lama (mye av grunnlaget for humoren min). Så ska eg på fest i helgen (hurraaah), sant. Med Valentine & Co. Vi ska dele rødvin og han ska passe på meg sånn at eg ikkje drikker for mye. Sorry, men det kommer ingen fyllepost i helgen. Men no må eg pakke, og skrive på Skrivekunstakademiet sin novelle. Eg saluterer meg sjøl. Og lover at eg aldri ska skrive dialekt igjen, never evah. Suss og klem.

ps. Eg liker å ps’e. Føler liksom at eg får sagt noe eg ikkje fikk sagt i ste, fordi eg kom på det mens eg skrev. No har eg glemt det. Moro.

Over og ut dagbok, raka vegen til sosial sammenkomst på lørdag!

We’re gonna rock the boat

Jeg tenker blogg. Jeg tenker blogg når jeg ikke er klar over det, formulerer handlinger og detaljer, dialoger og Gud vet hva. Jeg er nå såpass vant med å tenke «Hvordan kan jeg blogge dette?» eller «Dette MÅ jeg blogge om!» så mine bloggabstinenser har jeg for lengst prøvd å drukne med kaffe eller et tomt word-dokument uten at det hjelper noe særlig når jeg er på ferie. Det er litt kjipt å være hektet på blogging av og til, men faen heller, jeg LIKER det.

Jeg burde egentlig lage en egen kategori for det jeg nå kommer til å skrive. Disse hersens gratis båtturene som pappa drar meg med på bare på grunn av quizen. De er noe for seg selv, fordi man opplever alltid noe rart. Jeg er fortsatt litt usikker på om det er et bra tegn når man er kompis med underholdningsverten og man kjenner igjen andre stamgjester. Man kan liksom nikke litt anerkjennende til hverandre, et nikk som sier «Hei igjen du, vi har ikke mye til liv vi heller, så nå skal vi kjøpe alkohol og kjøtt i Danmark, hei hvor det går!». Jeg lurer fortsatt på om dette er en bra ting.

Vi vant ikke quizen. Pappa ble furten og gikk gjennom de forskjellige stadiene som jeg har oppdaget etter hvert, og det endte med at han godtok nederlaget fordi vi fikk noen gratisturer servert fra Taxfree’en.

Johan nektet å danse med meg. Johan er den eneste gutten i vår jentegjeng og jeg må si at en gutt med fire jenter på båt. . . Vel, KUDOS til Johan som holdt ut i 2 timer mens vi sminket oss og Gud vet hva. Men jeg tror jeg skal la bildene tale for seg selv, jeg har nyss kommet hjem fra båtturen og alt for lite søvn, så nå skal jeg spise sjokolade og se på film. Fordi jeg fortjener det. Ja, jeg er tilbake.
________________________________________

Elizabeth og Pia.
Elizabeth ze linzelus, Johan «Don Johan», Elisabeth Ice Cream

Marie og meg

«WILLYWONKA! COFFEE!»

Pia sminker seg. Dette tar tid. Jeg tar bilder.


Jepp.

FIX MY SHOE BIATCH!!!!

Marie: Du, dette går ikkje, eg klare det ikkje. De jævla skoene dine!
Pia stirrer på Marie med mild promille.
Johan: Ha, gir du opp? Amatør.
Marie: EG?!?!?!?!? HIT MED DEN FOTEN DIN PIA! Faen meg ikkje noe amatør.
*fikse fikse*
Marie: SUCKER!


Gud. Jeg er vakker….
________________________________________________

Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress