Mine 5 minutter som kjendis

Det er ikke hver dag dette skjer. Planen min var å skrive en ny spalte, om en ond Despot ved godt mot (man må jo rime når man har spalte, ikke sant?). Det gikk jo ikke. For det skjer ikke hver dag at jeg får mail fra NRK som vil intervjue meg fordi Twitter fyller 5 år, og jeg var den første Norske som registrerte meg. Det er heller ikke hver dag at jeg faktisk må tenke over hva jeg sier uten at stemmen min brister eller at jeg stokker om på ordene. Ok, jeg stokker om på ordene hele tiden når jeg er ivrig/nervøs/nevrotisk. Alt skjedde mens jeg satt i forelesningstime og selvfølgelig husker ikke et ord av hva det var snakk om fordi jeg svettet i håndflatene og skalv som et aspeløv.

Så ble det telefonsamtale, og jeg er virkelig glad i journalistene som snakket med meg, og sørget for at hjernen min ikke koblet helt ut. Av åpenbare grunner husker jeg bare det jeg skulle ønske jeg sa. Alt skjedde på to timer, men hu hei for noen timer det var! Kommer aldri til å skje meg igjen. Men by GOD jeg er stolt av meg selv. Første nordmann som brukte Twitter. Kjenn på det. Kjenner du det? Er dette noe som jeg kan sette på CVen min(ja, dette er et spørsmål)? Eller leter jeg etter halmstrå nå? Jeg lar Elmo vise hvor glad jeg har vært i dag:

Du kan lese artikkelen (og høre stemmen min) HER. (Sidenote: 1. De kalte meg FORFATTER. FORFATTER. Når jeg hørte det imploderte jeg. 2. De uttalte navnet mitt helt korrekt, men hadde strek over A’en istedet for E’en. Det gjør meg ingenting. Bare dette er nok til å forføre meg).

 

Jeg er så lykkelig!

 

Det meste skjer i New York

Marcel The Shell with shoes on

MARCEL THE SHELL WITH SHOES ON from Dean Fleischer-Camp on Vimeo.

Directed by Dean Fleischer-Camp

Marcel is voiced (untreated & unenhanced) by a genius named Jenny Slate

Written by Jenny Slate + Dean Fleischer-Camp

www.deanfleischercamp.com

Solen skinner helt til september

Mannen og jeg drar tilbake til Bergen i morgen. Jeg ser fram til dette, fordi jeg har glemt hvordan mørke om natten er. Siden Februar har stort sett natt vært det samme som dag for meg. For som dere alle vet, solen går ALDRI NED I NORD. I ren desperasjon kjøpte jeg meg en øyemaske til 1 dollar, og nå er jeg en av dem som får håret ut av posisjon med den minste bevegelse. Snart kommer strikket til å ryke, og da er øyet mitt dens offer. Som et resultat av at klokken 3 om natten ser ut som 3 om dagen, har døgnrytmen til meg og mannen blitt noe forandret. Jeg vil sove i mørke, jeg kommer til å dra ned rullegardinen med slik iver at jeg ødelegger hele greien.

Det har også blitt knapt med uteliv ergo at jeg skriver om folk jeg spionerer på. Noe som bloggen smertefult merker. På den annen side har jeg og Frode noen rare samtaler av og til (ferske samboere ftw!), og her om dagen skjedde dette:

Jeg ser på puppene mine og kjenner på dem. Jeg ser nok veldig alvorlig ut, dog forvirret.

Frode:  «Hva er det med deg da?»

Jeg: «Puppene mine! Hormoner. De er på!»,

Frode: «På? Jeg har ikke gjort noe med dem. Slå dem av!»

Nå må jeg bare pakke, og ifølge Frode kan kofferten min romme en hel ku. Først får jeg se om den rommer tingene mine.

Push the button

Hvor lenge må man vente før en hardcore fan lager en Fanside for bloggen han/hun elsker? Vel, jeg hadde egentlig bestemt meg for at det aldri kom til å skje, men ettersom det er så mange av de jeg kjenner som har en egen fanside for sin egen blogg på Facebook, så krøp jeg til korset og lagde den selv. Man er alltid sin egen største fan, og skjønner ikke hvordan andre ikke kan være like store.

LIKE!

Er det ikke vakkert? Ikke bare ser jeg hvem som faktisk liker siden, men… nei, det er egentlig bare det det handler om. Bloglovin sparker meg regelmessig i kjeven fordi jeg ikke kan se hvem som følger med via den siden, og når det plutselig er en som bestemmer seg for å avfølge meg, går jeg inn i en dag hvor alt er trist og ingen liker meg.

Men nå er det andre boller! Klokken er snart ti om morgenen, og jeg holder på å drikke en termos full av kaffe. Jeg lagde den alt for sterk og må nok på do rett etter at dette innlegget er postet. Jeg lever i total fornektelse for tiden, hvor angsten for exphil gjør at jeg bare planlegger en slags hevn mot sensoren min fra i fjor. Glede!

Så for å løfte meg ut av denne klagingen, hvorfor ikke «Like» denne bloggen og skrive noen ord på veggen? Det er veldig populært.

Juleferien starter med klage

Jeg psyker meg opp.

Munn i gull stund morgen

Klokken er åtte og allerede har ting gått til helvete. Jeg sover i en seng som henger oppi taket. Noe som betyr at det er ca 1 meter ned. Stige er essensiell. Jeg har nå klart å få flis i foten fra denne stigen (som jeg teknisk sett ikke skal klare å få, men hey), falt bakover på bordet mitt og gått gjennom noen nanosekunders midtlivskrise da jeg trodde at macen skulle dø – og sist men ikke minst; kaffen har nå gitt meg brannsår i munnen og jeg er ikke en glad jente. Pokker ta morgenkvisten, og til Staten med alt som er galt.

Hvis jeg ikke blogger innen tirsdag så har campus tatt meg.

Oppdatering: kl 21.21
På vei hjem fra skolen i dag kjørte jeg forbi en buss i fyll fyr/røyk. Les mer om det her. Selvfølgelig skjer sånt på en mandag.

^tittel*skriv her; publiser

Jeg har startet. Jeg har begynt på Sonans Privatgymnas hvor 799 andre har startet samtidig som meg. Greia er abre at min første time ble utsatt fordi læreren min var hjemme med influensa. For å si det midt sagt var jeg psykisk OG fysisk klar for å ha naturfag, men da jeg fikk sms’en dro jeg til Bergen sentrum og sturet i 3 timer på biblioteket hvor jeg like gjerne leste ferdig to bøker.

I følge skolen blir jeg sett på som student. Dette tror ikke Mr B noe på, han sier at han kommer til å juble på mine vegne med en gang jeg viser han studentkortet, men ikke før. Bare fordi han går på Høyskole, vet du. Uansett; jeg har blitt kjent med to noe mennesker, begge er koselige, begge er gøye å prate med. Men når jeg så alle de forskjellige typene som har startet på privatgymnaset (så dem alle på velkomsfest) gikk det opp for meg at når er jeg 20 år, og er kanskje den som ser mest ut som en 16 åring. Det var vondt for brillene mine å ta inn all denne infoen, så jeg bare drakk opp cideren min og håpte at noen skulle bli så fulle at de fikk alle oppmerksomhet og jeg kunne le av dem og ikke av meg selv.

Flere ting jeg legger merke til; etter at jeg nå har endelig fått slutt på denne pokkers lange sommerferien som har vart siden mai, og begynt på skole nå (haha, 1 dag i uken!) så får jeg søvnproblemer. To netter på rad har jeg ikke fått sove, og det føles ut som om jeg har en hangover uten å egentlug ha en. Hva skal jeg gjøre for å sove? Drikke varm melk med honning? Det er noe jeg ikke skjønner, hvorfor akkurat nå?

I dag reiser jeg sammen med Mr B til Haugesund for å bo hos ham i 2 dager, for kanskje ender det opp med at vi flytter sammen til neste år. Oy caramba!

1. McCain var badboy.

2. Kvinner likte ham.

3. Han velger en kvinne.

4. Obama var rebell.

5. Åh spenningen!

6. Aner ikke hva poenget med denne listen er.

Straks tilbake!

1. McCain var badboy.

2. Kvinner likte ham.

3. Han velger en kvinne.

4. Obama var rebell.

5. Åh spenningen!

6. Aner ikke hva poenget med denne listen er.

Straks tilbake!

Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress