En søndag på sopptur

_MG_6358

Jeg har den snilleste husvertinnen av dem alle.

Kuriositet

Det skjer så mye denne uken at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I morgen skal jeg skrive litt lenger, være litt morsommere og virke kraftig forvirret og engstelig. Men foreløpig vil jeg være undrende. For jeg bor i et nabolag hvor det er mange familier, men nå lurer jeg på om det bor andre typer familier her også:

Bilde0003

Edward Cullen, hvor er dit avkom?!

Kafé i mitt hjerte

Hei hå! På bursdagen sin er det ganske fint å oppdage at hele Tromsø er glad i meg:

Bilde 11

Svaret er 42

I dag har jeg fått min grønne genser fullstendig innsmurt i bringebær. Jeg, forloveden og svigermor (to be) har plukket 42 kurver med bringebær fordi det er pokkers så koselig. Nå blir det syltetøy! For å bevise min påstand: tell dem gjerne, kurv nr 42 er mulig i hånden på meg.

01082009341

01082009342

Vi skal ikke være her for alltid

Jeg driver og betaler semesteravgift, får meg studentkonto og studentmail, skriver på ny roman og trykker på et tastatur som høres ut som en skrivemaskin. Samtidig leker jeg med mitt nye Holga kamera som kusinen min ga meg, og tar bilder av alt jeg er glad i. Jeg har bestemt meg for å ha faste bloggdager når jeg kommer meg Opp Dit, slik at jeg ikke skal stresse alt for mye. Denne og neste uke kommer til å suse forbi meg, og før jeg vet ordet av det er jeg 21 år og får oppleve en ny første skoledag. Og så må jeg si midlertidig tataaa til denne karen:

Chansey!Eg ska eta deg!

There and back again (Åmål 2009)

Her er bilder fra turen, fra starten i Norge, til Åmål og så tilbake til Norge igjen. Og en liten overraskelse til deg helt på slutten. Men se bildene først da!

IMG_5949IMG_6022
IMG_6031IMG_6055IMG_6059IMG_6075IMG_6081IMG_6091Bilbingo!IMG_6120IMG_6130IMG_6133IMG_6182IMG_6198

Og hvis du har sett på alle bildene, så vil jeg at du skal se denne nydelige videoen også:

I gamle dager

Jeg har ferie. Men før jeg reiser skikkelig på ferie med forloveden, kommer det bilder. Jeg har vært hos farmor og lekt meg med kamera. Det er en stund siden sist jeg tok bilder.

IMG_5834IMG_5837IMG_5835

Bildene er tatt av meg. Copyright osv.

Hey (Wo)man, now you’re really living

Trykk her for å høre sommersangen: PLAY->

img_5827

img_5830

(Sangen er av artisten Eels og heter «Hey Man, Now you’re really living)

Hør min skriverevolusjon! Vræl.

Hver dag åpner jeg et nytt tomt word dokument og stirrer på det i noen minutter før jeg merker en slags angst bygge seg opp i meg. Det har skjedd veldig mye i det siste. Jeg finner på å skrive noen linjer, før jeg stanser og tenker «Herregud hva er det jeg gjør?». Jeg ser nå at jeg har det jeg kaller en «Skriverevolusjon». Bare at den går i feil vinkel.

Det er en veldig rar følelse. Å skrive i moleskinen går fint. Der er det ingen linjer eller ordlister jeg må ha i huskelisten, ei er det en lys skjerm jeg stirrer på. Det er bare meg og boken. Når jeg så akter å skrive det inn på datamaskinen sier det stopp. Ikke direkte stopp, men STOPP! Du tenker for mye framover! Det er en rar opplevelse å kjenne at hjernen min begynner å dikte opp (i høy hastighet) hva jeg skal skrive etter punktum. Etter bare å ha skrevet 3 setninger så har hjernen min allerede kommet fram til at om cirka fire kapitler skal *dette* skje, og da kommer historien til å bli kjempespennendeherreguuuuud og bare *vent* til *dette* skjer og SLUTTEN! Iiiiiiiishk SLUTTEN binder hele den råde tråden gjennom historien til en gigantisk SLØYFE!

Ser du problemet mitt? Når jeg såvidt har klart å skrive en side i Word, så har hjernen min skrevet ferdig alt sammen allerede, og jeg sitter igjen med en irriterende god følelse om at «Ja, dette var en fin bok, nå kan jeg skrive neste». Hvorpå jeg så sekundet etterpå slår meg i pannen og tenker «Jammen så skriv denne først da!!!«.

Videre skjer det at jeg får presentasjonangst overfor/ovenfor (hva *er* egentlig den rette bruken av det ordet??) meg selv og begynner med en gang å tenke at dette ble litt mye makt ja. Jeg finner jo opp alt! Jeg lager alt! Jeg bestemmer! Jeg…. lager! Jeg finner opp helt egne regler som jeg kontrollerer og det er jo wow…. overlaod. Åssåvidere. Sånn går det. Det er så mange tanker og historier som fullfører seg før jeg får startet på ekte, at jeg føler jeg allerede har skrevet omtrent 5 bøker ferdig. Men jeg har jo ikke det! Og det er så masseødeleggende og trist at jeg skammer meg over å i det hele tatt ville bli forfatter. Kanskje det er pms, kanskje det er fravær av forloveden (dere kan si HEI! Frode! Han har begynt å lese her også. Da blir han sikkert glad.) eller rett og slett at pollen ikke har samme skriveeffekten på meg som før. Uansett hva det er, så savner jeg tiden jeg klarte å samle alt, både skrift og tanker – til ett og samme sekund.

For det hadde vært fint å kunne skrive noe nytt før lanseringen av «Signaler 2009». Bare litt. Liksom.

Den Gang Da

Eksamen del 2: Engelsk skriftlig

Jeg sto opp klokken seks og var klart til å ta bussen halv åtte. Gud var fortsatt med meg da jeg ankom eksamenlokalet, og jeg liker å tro at han var med meg gjennom de 3 1/2 timene jeg skrev så fingertuppene mine verket. Jeg er stolt av meg selv, fordi jeg har fått brukt masse britiske ord som jeg har stjålet fra P.G Wodehouse. Etter at jeg hadde levert besvarelsen min, var det hjemover, og nå har jeg muntlig naturfag og engelsk igjen. Jeg har ikke tid til å være redd for naturfag akkurat nå – for da jeg kom hjem var dette i postkassen min:

L�ipp
«Engangshonorar for bidrag i SIGNALER 2009».
Du kan felle en tåre for meg  nå. On to the next!
Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress