2007 har vært to år for deg. Et år på gymnas og et år på folkehøgskole. For hver gang du har fornyet håret ditt har du fått en ny personlighet, litt mer vågal enn den forrige. Du har vært forelsket to ganger, og hatt hjertesorg fire. Hvorfor det? Du vet hvorfor, men du vil ikke si det. Du vet hvordan du vil framtiden din skal være, og du vet at du skal dit. Men ikke helt hvordan.

Du har funnet ut hvor sterkt savnet ditt er etter Folkehøgskolen. Plutselig er de familie, det er jenter og gutter som du savner å se hver morgen klokken kvart på ni – det er venner som du har blitt kjent med helt sånn plutselig. Jeg vet du blir redd av å tenke på skolens avslutning i Mai. Hvor skal du da? Jobbe? Hvor? Hvordan skal du få jobb? Når skal du studere? Kommer du til å klare det?

Før tenkte du på kjærlighet. På frykten ved å være alene gjennom tenårings-prosessen mens alle venninnene dine fra Gymnas var godt plantet i et forhold. Du var redd, og kanskje du er det enda, men du er lei av å bli helt himmelfallen av guttesynet som møter deg når du forlater skolen for noen timer. Du tenker fortsatt på kjærligheten, men ikke som noe for deg. Kanskje aldri. Du bryr deg ikke lenger. Du tar det som det kommer og du er vel fornøyd. Dessuten har du jysla fint hår.

Du har ikke laget noen nyttårsforsetter fordi du lover ikke noe du ikke kan holde. Du drikker kaffe og te. Skriver og drømmer. Men du håper ikke. Kanskje du vet. Eller ikke. Av og til står du og føler deg ensom mens du prøver å tenke opp andres liv. Skal du skrive i 2008? Skal du jobbe? Du har tre hjem nå; Fana, Åsane og et sted på Landås i Bergen.

Jeg håper du får et ok år, og ikke delt opp i to som 2007.

Mvh
Ditt alter ego, eller noe sånt

Jeg har skrevet en artikkel som jeg er litt flau over fordi det er alt for lenge siden jeg skrev til avisen. Døm selv, HER. Bare så det er sagt: i artikkelen nevner jeg bare at vi skal gjøre klemming, men det kan hende at det bare blir meg (hjelp) fordi skolen min fra 10-15 skal ha innsamlingsaksjon til Sri Lanka hvor vi holder på å bygge en skole. Det kan hende at folk er for slitne til å klemme på noen. Tanken på at jeg skal være alene i Bergen med et klemmeskilt og ingen som jeg kjenner er bittelitt skremmende. Særlig når jeg har skrevet at vi skal være der. MEN JEG SKAL! Klem til folket.

Hjelp.

Jeg er fylt til randen av kjærlighet. Fra halv fem til seks i dag gikk jeg med «Gratis klemmer» skiltet mitt og det jeg opplevde er blant annet dette:

5 forskjellige personer trodde jeg skulle gifte meg/utdrikningslag
Jeg ga klem til Bergens nye ordfører. Han sa jeg var et godt menneske.
Fikk 4 kondomer av en kar som leverte dem ut gratis fordi jeg gjorde en god sak.
Ble gitt en pose med diverse ting, blant annet en genser som er XL…. jeg er XS.
En gjent italienere ville ta bilder sammen med meg, samt to andre jenter som ville ta bilde av selve klemmen.

Flere sa «Å så god klem!» og jeg tror ikke jeg har opplevd maken til klemmelyst. Neste lørdag skal jeg ut igjen, denne gangen på dagen på dagen siden det da blir lettere å ta bilder. Pluss at det kan hende Bergens Tidene tar seg en tur. Hvem vet?

Jeg tror jeg fikk litt over 60 klemmer, og det er noe utrolig rikt å gi klemmer til vilt fremmede som trenger det. Ja, jeg tror jeg er et godt menneske – man hører da på en ordfører!

Jeg har sagt Ja til å være med til Bergen Sentrum på lørdag for å holde opp et skilt hvor det står «Gratis klemmer/Free hugs». Jeg og flere av mine internatvenner skal altså vandre langs Bergen og håpe at folk har lyst på klemmer. Hvem vil ikke ha en klem, egentlig? Kom kom! Vi skal ta bilder og filme alt sammen!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=vr3x_RRJdd4&rel=1]

- Hei! Det er fra mmi her, Elisabeth Iskrem? Er du opptatt for øyeblikket?

- Ehm. Ja… og ja, egentlig.

- Så du har ikke tid til å svare på noen spørsmål?

- Joda. Det har jeg.

- Så fint! Hvor gammel er du?

- Nitten.

- Er du gift og, eller har du barn?

- … øh… altså…. eh….

- Er du?

- Ja.

- I såfall hvor mange barn har du?

- Har du noen sånne alternativ?

- Et øyeblikk… har du to -

- Ja!

- Ok. Har du og din partner en felles -

- Øhm… kan du skynde deg litt? Sitter og maler her. Kan du hoppe ned til sånn nesten slutten?

- Jada. *pause*.. hm– vil du vinne en reise til Kreta?

- Ja.

- Kan vi sende deg en bok med spørsmål og så kan du bli en av -

-Jajajaja, send i vei! Ja. Ja på alt. Ja.

- På alt?

- Ja.

- Ok. Email?

- *sier email* og avslutter samtalen.

Elev ved siden av meg spør: Hva var det?

Jeg svarer: Jeg har to barn og er gift.

Elev: Jøss, håper noen ringer meg og snart.

Av og til klarer spam-mail å lure seg gjennom filteret mitt, og da blir jeg vanligvis ganske PMSete. Men i disse Ja-tider er ting forandret. Se her:

	fra		elisha hassaan
	til		elisabethic@gmail.com
	dato		25/11-07
	emne		: Take viagra!

Greeting elisabethic

Enjoy your vacation. Girls will love you. Take some Viagra with you!

http://staytriangle.com

elisha hassaan

Jeg svarer:

Hello Elisha Hassaan!
Thank you so much for the kind words! I’m all joy! Send me viagra!

X
Elisabeth

Kunsten å tenke positivt vet du.

Spørsmål og konsekvenser (første dag som en JA jente og jeg har allerede opplevd litt):

1. «Har du lyst til å feste med Nicole Kidman?» fra vg. Mitt svar: JA! Fylte ut navn og adresse. Satser på at jeg er på premierefest med Nicole neste uken og en haug med skuespillere. Glede!

2. På Skype «I am horny. Do you want to se my *sensurert* on cam?»…. Mitt svar: Ja…! Mannen slo på sitt kamera. Akkurat da han skulle øh… fikk jeg angst og slo av. Mulig jeg bør lage Ja-regler.

3. Spørsmål på nett: «Mener du at Norge bør trekke sine styrker ut av Irak?» JA!

4. «Blir du og resten av skolen med på overnatte her på Internat 5 i natt? Vi drar ut madrasser, soveposer og alt som er mykt. Helaften! Blir du med?» JA!

Rett. til helvete? Dette er gøy.

Det skjer ting. Etter flere dager med sperret pannebrask og svidd kulepenn, klarte jeg endelig å få en dytt av inspirasjon. Jeg har en tittel, jeg har handling og jeg har en idé. Ideer er veldig bra. Det er vanskelig å glemme dem. Nå gjelder det bare å få den ut. Ned og ut på Moleskinepapiret. Ja, jeg har kjøpt enda en Moleskine notatbok (nr 11) og jeg innrømmer gladelig at jeg er besatt, det er min fetisj slem slem pike bla bla bla pølse.

Et videre problem blir da å sortere alt jeg har hoppende rundt i hodet etter EUREKA sekundet mitt (og 3 kopper kaffe. Med melk. Og sukker.) uten å føle at jeg egentlig bare burde riste på hodet og gi faen. MEN, som jeg nevnte: Det skjer ting. Livet mitt har blitt totalt forandret, min tankegang er ny og freeesh – den er på pallen, på moten, en het potet. Hvorfor? Fordi jeg har funnet BOKEN. Den boken som alle venter på, en bok som skal forandre livet og som du dytter på venner og fiender fordi den er så fantastisk. Det er boken du kjøper til alle vennene dine og sier at du tenkte akkurat på DEM.

YES MAN av Danny Wallace. La oss se hva forfatteren selv sier:

Jeg kjøpte boken for to dager siden (det var 50 % salg på ALL engelsk pocket. Ark Beyer. Jeg sverger at engler fløy rundt i bokhandelen med trompeter da jeg så det) og har nå lest over halvparten. Det er i grunnen trist å lese så fort, alt bare raser av gårde. Boken holder forresten på å bli film, med Jim Carrey i hovedrollen (JA jeg vet han har brukt noen år nå på å bli kjedelig men come oooooon!). Nå skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du sitter der, du burde gå HIT og bestille boken chop chop! Eller bare en bokhandel. For dette er min bok. Min bok på min skole i mitt år. Min bok. Som har forandret meg og mitt. Min. Og den vil jeg at du skal lese. Min bok. Nå.

Løsning:

SI MER JA!

Oh yeah.