This is wonderful newsflash from an ice cream:

Jeg har aldri vært på hyttetur. Nå er det på tide. Hvis alt går som det skal så ender jeg ikke opp med for mange mygg/knottbitt, men mest sansynlig med en groggy hangover istedet. Jeg er også overbevist om at jeg kommer til å velle meg i et virrvarr av ideer og nye hendelser til novellene mine og vil nok også plage mine to venner kanakas når jeg støtt og stadig utbryter «Åh! ååh, det er jo g-e-n-i-a-l-t!!!» uten at de skjønner bæret. Jeg bare vet det kommer til å skje. Det hele er veldig vakkert syns jeg.

This was a wonderful newsflash from an ice cream. Shnakkast!

Først var det MIKA. Nå er det Patrick Wolf. Jeg tar sjansen på at jeg er tidlig ute, men han fortsetter der Mika har begynt, etter min mening. Se og hør via DENNE linken. Blogspot. Samarbeider. Ikke.

Og ja, jeg har ham allerede på min mp3- man har da musikksmak. Bare vent, snart får han internasjonalt kickoff!! Tror jeg…

I dag flørtet jeg med sønnen til meglerdamen som var her for å se hva huset var verdt. Tror jeg har bygget opp en del siden Ragnarokk. Det føltes godt å flørte litt, vise at jeg faktisk kan være tilrekkende når jeg vil. Go me.

I dag flørtet jeg med pizzafyren på Peppes Pizza, det var spennende fordi han flørtet tilbake og da fikk jeg egoboost. Go me.

I morgen har jeg tyskprøve og jeg klarer ikke å oversette arket. Nå har jeg ego cut. Go Hitler.

—–
ps. kudos til deg som klarer å finne navnet på artisten som synger tittelen på posten. Det er enkelt.

… sitter jeg. Mamma lurer på om jeg lever enda, siden vi omtrent ikke har sett hverandre i hele dag, bare når de eventuelle kjøperne kom innom rommet mitt og jeg satt med ryggen til med min nye Russe-genser på (wangsta-style) for å skjule mitt noe fettete hår som nyss hadde blitt bombardert med talkum*. Jeg luktet som babyhud og vinket høflig til dem mens mamma fortalte at «….ja, rommet har vært jenterom og gjesterom 3 ganger, og tv-stue. Kan brukes til alt!», før jeg måtte forklare at det jeg hørte på var «Kommisjonen«, og at ja jeg beklager men jeg har så fett hår og er veldig lat i dag håper dere syntes vi har det fint mhmm mhmmm.

Nå er det bare om å gjøre å holde galskapen i sjakk:
- ikke begynne å rote,
- Ikke sette kaffekopper rundt omkring (og ikke minst, prøve å lære seg å ikke lage kaffemerker på bord som ikke har duk, siden mamselamsen blir litt kranglete da),
- ikke ta ut nye kniver til smør hele tiden (glemmer hva jeg har brukt den forrige til…) siden det ender med at benken er litt skitten,
- ikke la sokkene mine ligge under bordet,
- ikke ødelegge sofateppet når jeg sitter på det,
- holde opp med å love «Jada, jeg tar det opp i morgen». Vi vet begge at jeg kommer til å la hva det nå enn er til ligge helt til mamma tar det opp for meg,
- fjerne klær fra badet og legge dem i klesskapet,
- huske å rydde bort skitne tallerkener,
- ikke ta nye drikkeglass hele tiden,
- generelt det å rydde opp etter meg,

Av og til lurer jeg på om det hadde vært best for mamma om jeg bare sto helt i ro midt på gulvet. Da ville jeg rotet mindre. Muligens bare klaget litt. Mye.

————————————————-
*Why you ask? Mamma forteller hvorfor det var en god idé å dynke meg i talkum: «Da jeg var liten så kunne ikke vi vaske håret vårt annenhver dag, slik som nå. Da kunne det gå minst 2 uker, og da brukte vi talkum for å ikke se alt for ille ut.»

Jeg fikk hjerteklapp da jeg så at Sonitus har fanget meg opp; og nå fikk jeg kniseanfall da jeg så at jeg har fått min første nominasjon til «Ukas beste post«. Og det var mine kärlekseskapader som var utfallet. Jeg ble så lykkelig; og hvis du vil være lykkelig sammen med meg kan du jo stemme på meg så masse du bare vil framover *host*. Dette kan du gjøre HER, i boksen til høyre. Jeg er så glaaaaaad, jeg ble nomineeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeert! :D

Forøvrig vil jeg at Onsdag skal komme nå, for jeg savner min Mr Valentin veeeeldig.

I dag har jeg vært hos min bestevenn Johan fordi jeg tapte et veddemål (eller noe, jeg husker ikke – kan hende jeg bare ga opp) og måtte se Jeepers Creepers 1. For det meste satt jeg gjemt bak en pute og med hodet gjemt i armkroken hans mens jeg hvinte «Hva er det han spiser nå?!?!?» og «Okei, vi bare later som om han tar tungekyss på det hodet, okei??? Ååååå…. se.he….ehh…. han er forelsket…. tungekyss -DRAR HAN TUNGEN UT?!?!!?» etc. Lillebroren hans satt og koste seg. Men jeg fikk med meg slutten da og det viktigste; øyne er verdifulle saker.

Så lagde vi sjokoldekake, og pga den noe rare oppskriften til glassuren (jeg var OVERLYKKELIG) samt fantastisk pynt etterpå; døpte vi kaken «KAFFEKAOS». For spesiellt interesserte kan jeg nevne at Johan sier tre ting omtrent hele tiden:

ps: jeg tør aldri se en grøsser igjen. Nevah evah.

Kaffebønnen : Jeg tror jeg skal begynne å intervjue folk til bloggen, jeg.

Hun : Hvorfor det?

Kaffebønnen : Jeg aner ikke hva jeg skal blogge om lenger. Helt tom. Og jeg føler at for mange på skolen leser bloggen min og ikke sier noe. Det er skummelt og jeg HATER snikere. Hater.

Hun : Hvem skal du intervjue da?

Kaffebønnen : Jeg har én, men det er liksom så liiiitteeee… arg. Dessuten, jeg må se om jeg er flink til det, å intervjue, ikke sant?

Hun : *nikker ivrig*

SÅH, anyone? Email baby!

Bare tittelen bør lede noen feminister hit… Saken er følgene: Jeg har nettopp spist en sjokolade som sier meg følgende:

A) Sjokoladen er et eksempel på genial (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) markedsføring…
B)… og feministene burde gå bananas nå.

Bare se da! Jeg har veldig lyst til å kaste sjokolade til pippiper merker jeg.

Beklager den litt uskarpheten. Kameraet vaglet.

Pappa er helt fantastisk tonedøv. Av hele Iskrem-slekten er nok jeg den eneste som faktisk kan synge en ren tone uten å kreppere på stedet. Pappas sangtalent nådde den 1 desember nye høyder da jeg gav ham min mp3 spiller til odel og eie for å lytte til The Beatles’ LOVE album (remixet av Sir George Martin og sønn).

Følgende da er at pappa dunker hodet hardt fram og tilbake, slår rytmen i luften med begeistrede håndbevegelser mens han klipper i papir med frimerker fra jobben sin og kurrer sine støtende toner. Man føler seg fylt av glødende lava og jeg må medgi at jeg krympet meg i latterkrampe. Å høre pappa «synge» er som om naturen venter åndeløst, og så plutselig er det som om dommedagsbasunene gjaller. Det hele er en rødglødende følelsesbølge av faderlige godbiter.

Her ser du pappsen midt i en tirade av sin godbit: «Åll ju nid is låv».

Ja, jeg holdt på å le meg skakk og måtte ta bilder for å faktisk huske at dette skjedde. Pappa med mp3 spiller og hørelurer over ørene og et lykkelig smil over munnen mens han galloperer tilbake til sin barndom minner meg om en hyper selskapspapegøye.
Men hu hei da, slikt er støtende å høre på og hjernen min truet med å skulke helt i både latter og pine. Pappa er virkelig helt fantastisk tonedøv og det hele kan beskrives som forbigående kjærlighet fra hans side til meg. Hva nå enn det måtte bety. Det får du finne ut selv for jeg vet egentlig ikke selv hva det skal bety.

Saft suse.

I skrivende stund er jeg på bibl og har bare 4 min igjen på dataen før alt går i svart. ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!

STRESSA!! Ville bare takke for deres stemmer til meg (You love me, you really love me! <<– Denne er en liten quiz egentlig) og at jeg har vært en dust som glemte mobilen hjemme før jeg dro til pappa men å ta med meg mobil-laderen klarte jeg fint. Overlevelse er noe tvilsomt.
Og jeg har tatt fine bilder! HA! føøøøøøk 2 min igjen!!

Åh, og pappa sier «hei», han vil gjerne benytte sjansen til å si at han er quizmaster og kom på 2 plass i TP forrige uke. Show off….

AJØSS!!!!