Det er den tiden av året hvor jeg står på mine knær relativt ofte, uansett hvor oppskrapet de blir; og trygler, ber, spør og ønsker at du, min beste venn her i Sammensuriuet – gir en stemme til meg i Tordenbloggen. Jeg lot være å reklamere for meg selv i fjor, men pokkerheller i år skal jeg opp opp opp.

For hey, jeg har blogget i snart  3 år (! hadde jeg aldri trodd) og nå vil jeg vinne. Og jeg vet at du vil det også. Dette er bare kvalik. runden for min del, og syntes ikke du at jeg skal få lov til å bli kvalifisert? Jo, det vet jeg at du syntes. Patrick er helt enig med meg; hvem kan vel motstå hans forførende blikk?

Stemm i kommentarfeltet og i pollen, HER! sier Patrick. (Jeg elsker den genseren din forresten.)

Du vet hvem jeg mener. Mannen med babyrompe hud og kinnbein som ikke kan knekkes. Mote og stylistduden med ekte vestkantsoslo shwhooong i vokabularet. Plutselig bare var han der. Med ett var han på tv, han var rådgiver for alle med klesproblemer (og gåsjamei det er MANGE!), som en mann på 42 år visste han hva slags maskara en 14 år gammel jente ville bruke 287 kr på. Jeg skjønner ikke hvor han kom fra, jeg. Jeg var 17 år og plutselig skulle jeg følge lov og orden om sminke, amming, slanking og modellering av en alt for eldre herre. Det rimte ikke.

Det eneste jeg har virkelig visst om mannen er at ikke hadde et etternavn, og etter å ha vurdert diverse konspirasjonsteorier kom jeg fram til at måtte være kongelig. Jan Thomas Rex eller noe. Ok, tøøøft. Men den gang ei. HVEM VAR HAN? HVEM ER HAN? «Jan Thomas, royal, at your service.»

Men nå har jeg jaggu meg det lest på wikipedia at han faktisk heter Jan Bertin Østervold. Ekte norsk kar. Han er forlovet med en ung mann, og det syns jeg er bra. Men jeg tar fortsatt ikke sminkeråd fra ham. Ikke fra så mye botox. Mysteriet løst.

Plutselig gjorde jeg det. Og se så fint det er her inne! Jeg får nesten moderfølelser jeg nå. Hvem trenger å bry seg om babytrang? Så nå  er altså Sammensurium.net mitt. Mitt nye hjem, mitt eget sammensurium. Jeg har savnet å eie favoritt ord, og denne gangen trenger jeg ikke en gang å si det metaforisk. For ja, jeg eier det. Mitt. Håh. Jeg hadde ikke klart dette uten hjelpen til Iversen, ikke i det hele tatt. Så husk å oppdatere linkene deres!

Velkommen skal du være, jeg håper mine 5 trofaste lesere koser seg. Kaffe anyone?

(det er litt kult å tenkte på at jeg har møtt og snakket med fire av de på bildet)

Om 1 måned er det bokfest i Oslos Opera og jeg har vil skal må er nødt til å være der. Det er fra 20 til 21 september og det er full fart og fres. Det er forfattere. Mange av dem. Minst 100 tror jeg. Og de skriver ord. Fine ord som jeg enten leser eller misunner. Som medlem av bokklubben har jeg tenkt å dra nytte av tilbudet de har, men jeg har samtidig et lite problem: Jeg har ikke noe sted å sove. Uansett – nå har jeg ikke rådført meg med særlig mange av mine bekjentskaper i Oslo, så da gjør jeg det via bloggen: Vil du bli med meg? Nå må jeg teknisk sett finne meg et sted å sove i 1 natt, men hvis vi bare ser bort i fra det så KAN jeg alltids «ta en døgning» og være våken hele natten…. Vil du bli med meg på LITTERATURFEST og snakke bøker, forfølge Forfattere og spørre panisk om autografen? Kommenter eller mail: elisabethic@gmail.com

Her er i hvert fall litt av hva Bokklubben har å si om saken: LINK.

En baby skrek så jeg gikk bort til henne, satte meg ned på kne og spurte hvorfor.
”Aner ikke! Men det virker som en SYKT god idé!” svarte hun og gråt videre. Egentlig sa hun ikke det, men det hadde vært kult.

* * *
og så noe helt annet; Amy MacDonald med Mr Rock & Roll – årets (vakre og fengende) landeplage.

Hei Elisabeth,

Vi bekrefter med takk mottagelsen av din novellesamling *tittel på samling* og kommer tilbake om noen uker.

Med vennlig hilsen

*navn*

GYLDENDAL BARN & UNGDOM

Postboks 6860 St. Olavs plass

0130 Oslo

Det skjer ting. Etter flere dager med sperret pannebrask og svidd kulepenn, klarte jeg endelig å få en dytt av inspirasjon. Jeg har en tittel, jeg har handling og jeg har en idé. Ideer er veldig bra. Det er vanskelig å glemme dem. Nå gjelder det bare å få den ut. Ned og ut på Moleskinepapiret. Ja, jeg har kjøpt enda en Moleskine notatbok (nr 11) og jeg innrømmer gladelig at jeg er besatt, det er min fetisj slem slem pike bla bla bla pølse.

Et videre problem blir da å sortere alt jeg har hoppende rundt i hodet etter EUREKA sekundet mitt (og 3 kopper kaffe. Med melk. Og sukker.) uten å føle at jeg egentlig bare burde riste på hodet og gi faen. MEN, som jeg nevnte: Det skjer ting. Livet mitt har blitt totalt forandret, min tankegang er ny og freeesh – den er på pallen, på moten, en het potet. Hvorfor? Fordi jeg har funnet BOKEN. Den boken som alle venter på, en bok som skal forandre livet og som du dytter på venner og fiender fordi den er så fantastisk. Det er boken du kjøper til alle vennene dine og sier at du tenkte akkurat på DEM.

YES MAN av Danny Wallace. La oss se hva forfatteren selv sier:

Jeg kjøpte boken for to dager siden (det var 50 % salg på ALL engelsk pocket. Ark Beyer. Jeg sverger at engler fløy rundt i bokhandelen med trompeter da jeg så det) og har nå lest over halvparten. Det er i grunnen trist å lese så fort, alt bare raser av gårde. Boken holder forresten på å bli film, med Jim Carrey i hovedrollen (JA jeg vet han har brukt noen år nå på å bli kjedelig men come oooooon!). Nå skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du sitter der, du burde gå HIT og bestille boken chop chop! Eller bare en bokhandel. For dette er min bok. Min bok på min skole i mitt år. Min bok. Som har forandret meg og mitt. Min. Og den vil jeg at du skal lese. Min bok. Nå.

Okåååååå, to dager to go. Jeg blir sendt bort til pappa og jeg gruer meg faktisk litt til å sjekke facebook kontoen min når jeg kommer tilbake på søndag. Og min egen bursdagsgave til meg? Regnklær. Yes. Jeg oser av bergenser.

(sarkastisk tone gjennom hele skrivestunden)

This is wonderful newsflash from an ice cream:

Jeg har aldri vært på hyttetur. Nå er det på tide. Hvis alt går som det skal så ender jeg ikke opp med for mange mygg/knottbitt, men mest sansynlig med en groggy hangover istedet. Jeg er også overbevist om at jeg kommer til å velle meg i et virrvarr av ideer og nye hendelser til novellene mine og vil nok også plage mine to venner kanakas når jeg støtt og stadig utbryter «Åh! ååh, det er jo g-e-n-i-a-l-t!!!» uten at de skjønner bæret. Jeg bare vet det kommer til å skje. Det hele er veldig vakkert syns jeg.

This was a wonderful newsflash from an ice cream. Shnakkast!

Først var det MIKA. Nå er det Patrick Wolf. Jeg tar sjansen på at jeg er tidlig ute, men han fortsetter der Mika har begynt, etter min mening. Se og hør via DENNE linken. Blogspot. Samarbeider. Ikke.

Og ja, jeg har ham allerede på min mp3- man har da musikksmak. Bare vent, snart får han internasjonalt kickoff!! Tror jeg…