
Det er noe skummelt å være blant 50 russ eller noe der omkring når du ikke kjenner halvparten, mens du er relativt usikker på om du er venner med den andre halvparten. Det er enda skumlere at du vet at om noen timer så kommer alle til å være fascinerende fulle og alle er bestevenner. Det er skummelt. Og jeg var redd, og jeg kjedet meg og jeg stirret ned i cideren min og lurte på hvorfor jeg ikke var brisen enda.
Jeg er en sånn som husker. Jeg husker hva jeg har sagt, hvem jeg har sagt det til og hva jeg har gjort med hvem (damm dam dam daaaaaaaaaaaam) og hvem jeg ga alkohol til. Jeg husker ALT. Og det SKREMMER meg. Og så går jeg rundt og klager over blogg (seff, når man er god og brisen så sier man ting som man ikke vanligvis tør å deklamere i edru tilstand) til alle sammen. Dette beklager jeg folkens, jeg mener det, fra bunnen av mitt hjerteslam til toppen av mine hårrøtter. Unnskyld. For det meste gikk det i at jeg ravet i vei om at jeg VET at alle på skolen har vært innom bloggen min og jeg VET at flere leser den (men da må man jo like å lese… liksom), men INGEN SIER DET TIL MEG! Og dette klagde jeg på. For jeg er av den 1988 modell som liker å vite at hvis du leser bloggen min og går på skolen min så kan du si ifra eller smile og si «Hei». Jeg biter ikke, jeg gliser og spanderer kaffe på deg selv om du ikke drikker det.
Anyway. Dette beklager jeg.
Og så var det jo dette med den pokkers dåpen da. Jeg aktet ikke å styrte øl siden jeg syns øl smaker som tære drenert fra sukker og smak, og jeg ville heller ikke ha dette over hodet. Jeg er glad i håret mitt og har ikke lyst til å spy galle heller. Jeg ble fortalt at jeg ville få respekt om jeg klarte å styrte en øl. Jeg repliserte at respekten kunne dra pokker i vold(a – hahahaha), jeg har betalt for den luen.
Det er freaky å være omringet av Rødruss og dunkende musikk, og når det blir mørkere, folk blir fullere og bestevenner, klinevenner og dansepartnere – så måtte jeg finne meg noen å prate med for jeg var redd for at hvis jeg ikke hadde noen å prate med så kom jeg til å falle og da kunne jeg like gjerne ta pratepersonen min med meg ned i fallet.
Jeg fikk til slutt russehatten min og dere kommer ALDRI til å gjette hva jeg ble døpt. Da jeg satte den på hodet ble jeg plutselig kjempekul og jeg følte meg som en RUSS. Jeg løp noe forsiktig ned til stranden hvor Elizabeth var og Han Kjempefulle Som Ville At Jeg Skulle Klemme Ham fyren og viste luen min i all si prakt. Dette gikk omtrent slik:
Meg: «Iiiiiiiiiiiiiii! Ha ha ha ha ha!! SEEEE!»
Han Fulle: «HAH! COFFEE! DU HETER COFFEE! SELVFØLGELIG! Vet du, du e skikkelig kul! E du like full som meg? Eg e kjempefull.»
Meg: «AI NÅÅW! EG E SÅ JÆVLIG KUL!! KAFFEKAFFEKAFFEKAFFE…. Eh… nei, eg ekkje full. Men du, du e alke!»
Elizabeth: «Alle blåser i fløyten min! Eg kommer til å bli syk!
Meg: «Uuuh, din skitne lille pike!»
For øvrig har jeg oppdaget at jeg tar med gjerne en røyk når jeg er brisen og dette liker jeg ikke. Jeg er for ung til å dø! Og du får ikke lov til å kjefte på meg eller kommentere «Du må ikke røyke!» eller «Og du som er med i anti røykegruppe på fjesbook ass!», det kan du bare glemme.
Det er faktisk det eneste jeg angrer en tøddel på, at jeg røykte. Jeg er et slemt menneske. Nå begynner jeg å huske enda mer og gruer meg til å møte folk på onsdag. Kan dere si «Hei» til meg først? Plis?
Postpost: Jeg lovte å nevne Marte og vår veldig alvorlige, dype samtale om blogg, livet og… ett eller annet. Og Sonja. Dere er snille, dere gjør verden bedre:) Jeg saluterer dere!
Kaffe. Nå.
Kommentarer