Historien om et navn
10. februar, 2007 8 kommentarer
Åsmund ønsket å vite historien bak navnet mitt, ikke sånn Me-Me historie, men på pur nyskjerrighet. Jeg skulle selv ønske å vite hvorfor noen velger å døpe barnet sitt «Vidkun» «Adolf» «Olga-Susanne» etc.
Planen var at om det ble jente, skulle jeg hete Julie og om jeg var en gutt (snasent ordspill) skulle navnet være Oscar (… pappa er halvt finlands-svensk… skyld på ham). Hele dette med Oscar har alltid vært et noget sårt tema for pappa, for han liker å si til meg av og til «Elisabeth, kan du ikke ta en Oscar. Værsåsnill.»; noe som betyr at han ønsker at jeg skal rape mye etter hverandre….. (det høres ekkelt ut, men pappa kan det ikke, og blir så stolt av meg når jeg gjør det noe motvillig). Så det er Oscar. Nok om det. Jeg skammer meg allerede.
Uansett; Jeg skulle altså hete Julie. Mamma likte klangen og pappa ga blanke (han heiet på Oscar). Så kommer jeg da, en måned for tidlig og uten en eneste lyd. Mamma hold meg og nå siterer jeg henne «Du så sånn på meg og jeg skjønte med en gang at her var det ingen Julie. Og mormor hadde en gang sagt til meg at hun likte Elisabeth og jeg tenkte at det var deg. Du var en Elisabeth».
La oss se på statistikken:
Betydning: Gud er fullkommenForklaring: Jentenavnet kommer fra den greske formen (Elisabet) av det hebraiske navnet Elisheba som betyr «Gud er fullkommen» (eller mer nøyaktig «min Gud er en ed» eller «min Gud er overflod».
Jeg er verken kristen eller ærer «Gud», så Julie ville muligens vært noe mer passende. Jeg har en venninne som heter dette, så hun er bedre til fortelle om fordelen med dette navnet.
Så dette er altså meg; Elisabeth. Med en liten Oscar inni seg.
Er det mulig å få høre navnehistorien til May-Linn og Dyveke?
Kommentarer