Historien om et navn

Åsmund ønsket å vite historien bak navnet mitt, ikke sånn Me-Me historie, men på pur nyskjerrighet. Jeg skulle selv ønske å vite hvorfor noen velger å døpe barnet sitt «Vidkun» «Adolf» «Olga-Susanne» etc.

Planen var at om det ble jente, skulle jeg hete Julie og om jeg var en gutt (snasent ordspill) skulle navnet være Oscar (… pappa er halvt finlands-svensk… skyld på ham). Hele dette med Oscar har alltid vært et noget sårt tema for pappa, for han liker å si til meg av og til «Elisabeth, kan du ikke ta en Oscar. Værsåsnill.»; noe som betyr at han ønsker at jeg skal rape mye etter hverandre….. (det høres ekkelt ut, men pappa kan det ikke, og blir så stolt av meg når jeg gjør det noe motvillig). Så det er Oscar. Nok om det. Jeg skammer meg allerede.

Uansett; Jeg skulle altså hete Julie. Mamma likte klangen og pappa ga blanke (han heiet på Oscar). Så kommer jeg da, en måned for tidlig og uten en eneste lyd. Mamma hold meg og nå siterer jeg henne «Du så sånn på meg og jeg skjønte med en gang at her var det ingen Julie. Og mormor hadde en gang sagt til meg at hun likte Elisabeth og jeg tenkte at det var deg. Du var en Elisabeth».

La oss se på statistikken:

Og så forklaringen på navnet:


Betydning: Gud er fullkommen

Forklaring: Jentenavnet kommer fra den greske formen (Elisabet) av det hebraiske navnet Elisheba som betyr «Gud er fullkommen» (eller mer nøyaktig «min Gud er en ed» eller «min Gud er overflod».

Jeg er verken kristen eller ærer «Gud», så Julie ville muligens vært noe mer passende. Jeg har en venninne som heter dette, så hun er bedre til fortelle om fordelen med dette navnet.

Så dette er altså meg; Elisabeth. Med en liten Oscar inni seg.

Er det mulig å få høre navnehistorien til May-Linn og Dyveke?

Topp 7 DVD-er jeg ellers nesten aldri vil innrømme at jeg elsker

Jeg har bestemt meg for å gå hardt til verks. Jeg skal gå gjennom alle 250 DVD-ene vi har og katalogisere dem. Jeg skal sette dem opp etter sjanger, skuespiller, selvbiografisk, tema, sjanger og kvalitet. Alt sammen. Dette er fordi jeg satt og så på «High Fidelity» i går og kom på at jeg klarer ikke å ha noe Top 5 liste på noe som helst i livet mitt uten å lage en forferdelig lang liste over alt jeg liker.

Med et halvt øye kan jeg se hva som rangerer høyt på DVD toppen, og det er «romantisk komedie». Dette er illevarslende. Meget. Nå har det seg slik at grøssere skremmer livskiten av meg og jeg hviner mer enn en fjortis gjør når hun ser Orlando Bloom, så derfor kan det rapporteres at «Action Thriller» og «Action» som er noget uten romantikk har en liten hylle for seg selv mens resten har to til tre til odel og eie. Ai ai ai, Elisabeth. Tsk tsk.

Top 7 over chick flick filmer som vi har i hus som jeg ikke liker å innrømme at vi har, men gjør det likevel fordi jeg er så utrolig glad i deg og vi bør løpe over en eng med fioler og make woopie. . . . . . Hepp hepp:


1. Pride and Prejuduce/Stolthet og fordom = Rangerer høyt og hellig hos de fleste kvinner/jenter. Vi har alle filmene, samt to versjoner av BBC serien (den ene er 10 år jubileums-dvden) og den søte med Kieara Jeg Må Dytte Munnen Og Haken Min Ut For Da Ser Jeg Sexy Ut Knightley.


2. Bridget Jones (und nr 2, men den teller ikke like mye) = Filmen alle enslige, deppa, forelskede, ensomme, røykende og drikkende kvinner kan relatere seg med. Selv om man nødvendigvis ikke er den røykende, drikkende, enslig og deppa delen av det femi kjønnet appellerer Bridget til hjerterota hos de fleste jenter. I hvert fall i juletider.


3. Love Actually = Her kunne jeg har skrevet masse. MASSE. Men jeg nøyer meg med å si at det er en PUR jentefilm hvor jeg KUN liker historien med Colin Mr. Darcy Firth og Hugh Kjekke Grant. Frøken Storrusten kunne sagt mer om denne saken, for det er hun så flink til.


4. Pretty Woman = Fra prostiuert til Lady i løpet av 2 timer fordi en riking faller for deg og her får man lyst til å bli prostituert selv for da kan man kanskje oppleve å gå inn en butikk og bare si atte. . . Hmm, ju get deh aide.


5. Just like heaven = *sukk* Forbi livet ænd biånd, kjärlek etter døden gir en høye forhåpninger og ett «HVORFOR KAN IKKE JEG OPPLEVE SÅNN?!?!?». *sukk*


6. Notting Hill = Julia Roberts slår til igjen. Det gjør Hugh Grant også. De slår til sammen. De bånder, de ler, de elsker, de bruker dykkemaske på kino. Og romkameraten er et vesen som oppmuntrer til fasinasjoner langt fordi lattergrensen.


7. Den fabelaktige Amélie fra Montematre = Jeg sier ikke mer. Jeg LEVER denne filmen. Inni hodet mitt. For der er alt fantastisk. Du bør også leve den, da er du et godt menneske.

Det var mine topp 7 over chick flick DVD-er i hus av alle 250. Skal jeg fortsette, eller? Jeg sender oppfordring til å liste opp 7 beste JENTEFILMER til Espen og Ole (mohahahaaha), Kristin og hennes kollektiv og Maren (du bør ro denne i land glatt). Heia!

Sannheten kommer fram for en dag

Da er det tid for å drepe myten og si fortelle hva som er løgn. Det er utrolig hva leseren har gått for og kun 2 personer har klart å tippe korrekt. Aj aj aj, here goes:

1. Jeg har fortsatt stående tilbud fra Gunnar Staalelsen om å ringe ham hvis jeg ønsker å snakke/diskutere bok.

Ja, det har jeg. Men jeg hver gang jeg løfter telefonrøret og trykker nummeret får jeg noia, legger på og setter meg i sofaen og tygger nervøst på håret mitt.

2. «Høydepunktet» i min leserbrev-karriere var da moren til en myrdet kvinne fra Bergen ringte meg for å takke meg for leserbrevet jeg hadde skrevet i avisen som handlet om morderen som drepte datteren hennes og TV2’s invervju av mordere.

Etter telefonsamtalen skrek jeg så høyt og løp gjennom hele huset mens jeg tenkte «Jeg er blitt annerkjent! Jeg KAN skrive! Jeg kan!!!»

3. Jeg skulle egentlig hatt en tvilling, men min tvillingbror var døfødt ved fødselen.

Her har vi løgnen. Blank løgn fra ende til annen! Er ikke mer å si om den saken.

4. Jeg har vært på trylleshow med David Copperfield.

JA! For vel ti år siden var David i Oslo for å ha trylleshow. Det var da pappa fortsatt bodde der borte og han var selv en populær flammeblåser/tryllekunstner. Pappa kjøpte billetter og jeg har aldri sett noe så fantisk i hele mitt. Jeg har sett en mann fly.

5. Jeg lærte meg ikke å gå før jeg var 2 1/2.

Sørgelig dette kjære leser. Men det er fakta. Både mine foreldre og legene trodde jeg var lam eller at det var noe galt. De var helt i harnisk av frykt. Jeg hadde min egen måte å komme meg fram på, og det var å ake på rumpa mens jeg bevegde armene i rasende fart. Dagen jeg bestemte meg for å gå, klarte pappa å ta bilde av begivenheten og gråt av glede. Siden den dagen har jeg gått og gått.

6. Jeg spiser rå kjøttdeig med salt og pepper. Aldri vært friskere.

FAKTA. Min far har vært kokk, og uvanen har jeg fra ham. Hver gang det lages noe mat med kjøttdeig pleier jeg å ta en liten klump og ta på salt og pepper og eventuelt andre ingredienser innen rekkevidde (mais, sopp, løk) og spise det hele med stor appetitt. Esquil trodde jeg var vegetarianer, men det har seg slik at jeg elsker rå mat (sushi elsker) og hadde ikke overlevd uten kjøtt i mer enn to dager.

Er du overrasket?

Du trodde du kjente meg?

Esquil har tagget meg med denne månedens MeMe farsott: Jeg skal fortelle deg seks ting om meg som jeg ikke har fortalt om i bloggen før, hvorav 1 av disse er riv ruskende løgn og bedrag. Så da er det bare å tippe vilt, heiaheia!

  1. Jeg har fortsatt stående tilbud fra Gunnar Staalelsen om å ringe ham hvis jeg ønsker å snakke/diskutere bok.
  2. «Høydepunktet» i min leserbrev-karriere var da moren til en myrdet kvinne fra Bergen ringte meg for å takke meg for leserbrevet jeg hadde skrevet i avisen som handlet om morderen som drepte datteren hennes og TV2’s invervju av mordere.
  3. Jeg skulle egentlig hatt en tvilling, men min tvillingbror var døfødt ved fødselen.
  4. Jeg har vært på trylleshow med David Copperfield.
  5. Jeg lærte meg ikke å gå før jeg var 2 1/2.
  6. Jeg spiser rå kjøttdeig med salt og pepper. Aldri vært friskere.

Nå tror jeg at omtrent alle har blitt tagget så jeg tagger min venninne Annicken Skywalker og Bastet jeg, take it away!

Hva som er løgn fra ende til annen blir «avslørt» i kveld eller i morgen.

Årets flinke pike

Jeg har funnet ut at jeg må ha en liste å forholde meg til i år. Jeg liker lister og klarer å leve etter dem sånn ca til det fulle.

1. Skrive ferdig en roman FØR desember 2007, OG skrive noen noveller.
2. Være snillere mot mine venner.
3. Bake mer.
4. Lære meg flere kortspill.
5. Bli flink med small talk.
6. FÅ JOBB.
7. Skrive minst 1 time hver dag.
8. Bli flinkere til å rydde… og pakke når jeg skal reise.
9. Lære meg stepping. Dette har stått på agendaen siden jeg var 4 år så nå bør jeg vel gjøre noe med det.
10. Hevne meg over fjorårets russ. (åh åh åh)
11. Være en flink kjæreste. . .
12. Lære meg tegnspråk. (Oppdatert: Jeg kan hele alfabetet på én hånd, nå gjenstår begge hendene og hele pakka.)
13. Lære meg touch-metoden. . . Skal man bli sekretær så må man jo kunne det.
14. Lage mine egne kaffebønner!!!
15. NY= Bli flinkere til å kommentere på andres blogger… host.

For en patetisk liste.

Godt og blandet: Et MeMe

Frøken Sadie har tagget meg. Jeg skal finne bildet av drømmemannen min og et bilde av meg, for så å se hvordan vårt barn ville vært. Siden jeg i disse dager holder på å fikse bloggen min og samtidig forbereder meg på å reise til Finland om 2 dager (mer om dette senere), forter jeg meg gjennom dette.

KJØRA PÅ!

Mine damer og herrer, Svampebobber og Hattifnatter, la dine øyne skue over denne lekkerbisken her, min fetisj og hemmelige forelskelse i lang tid. Akk o’ve. WILLY WONKA!!!!!!!!!

Willy Wonka +

Ond Tingeling (aka Elisabeth Ice Cream)
=

Jeg holder meg innen for ettbarnsgrensen og velger denne lille rakkeren: Mini me

Jeg er bare glad det ikke ble Barney:

Jeg sender pinnen videre til Esquil, Iversen og Ole, Frøken Undre.

MeMe: Ting jeg skjønte for sent

Iversen har tægget meg med meme, og siden dette er andre gangen noen tægger meg er jeg relativt på høyden.

Slik foregår det altså: Det skal bli snakk om når man skjønte ting som mange misforsto i barndommen.

(Nå kan det vel hende at jeg sikkert gjør dette meme feil, men skitt au)

Come on, catch up/ketchup – Denne lærte jeg meg NÅ (hos Ivers)! Jeg hadde ingen anelse! Tomat vitsen gir liksom en helt ny mening nå. Herre fred, hvorfor har ingen fortalt meg dette før? *fornærmet*

Excuse me while I kiss this guy/the sky – Les det som står over. Ta vekk “Tomat”, legg til “guy/sky”. Jeg føler meg krenket. Men når jeg sier begge versjonene høyt, får jeg Puff Daddy (P.Diddy) bilder inni hodet mitt, og han kysset på menn. *spypose*

Venstrehåndsaksa: Denne er en smertefull en. På barneskolen hadde jeg gjennom hele min skolegang brukt en saks som er ment for venstrehendte. Dette er fordi den var mamma sin og jeg hadde kidnappet saksen. I 6 år – jeg gjentar – seks år klippet jeg med denne saksen. En dag tok noen saksen min og ga meg en ny en. Jeg begynte å klippe (fort), og i sjokket over at det var en ny saks i min hånd, flakser jeg rett i gulvet. Jeg har aldri rørt en venstrehåndsaks igjen.

Hundremeterskogen finnes ikke: Jeg var 7 år, hadde pakket koffert og bok, fem kroner og masse glansbilder. Jeg skulle gifte meg med Christoffer Robin og Ole Brumm skulle bli min bestestebestevenn! Det hele tok en brå slutt da mamma satte meg foran TV-en og viste meg tegnefilmen med Brumm og Hundremeterskogen og sa at det ikke var ekte. Jeg var knust!!!

Læreren er ikke nissen: Jeg hadde en lærer på skolen som hadde langt hvitt skjegg. Hele pakka, det OSTE av Julenisse av ham. Han hadde stor mage, spiste grøt og likte klemmer. Hvert år pleide jeg å skyve ønskeliste min under døren hans på skolen, men dagen han barberte seg gikk jeg inn i sjokk og var utrøstelig helt til jul. For da fikk jeg Game Boy av mamma.

Mobiltelefon: Min første mobiltelefon ble anskaffet som 9 åring slik at jeg kunne ringe til mamma og plage henne. Dette var fordi jeg faktisk var det man kan kalle ett nøkkelbarn. I gode yngre dager (for da var jeg jo ikke gammel liksom) da det kostet 50 øre for en tekstmelding, trodde jeg at jo kortere melding og mindre ord ville gjøre ting gratis. Sånn var det IKKE altså.

John Lennon: Pappa begynte tidlig med The Beatles i mitt naive barnesinn. Jeg hadde kun sett bilder av John på sine siste dager i bandet, hans gradvis forandring til sint hippie. Av en eller annen grunn var det når han gikk over Penny Lane at han ble skutt, like etter at bildet ble tatt. Trodde jeg. Først når det ballet på seg at John faktisk hadde vært ung en gang trodde jeg det var ett annet bandmedlem.

Ansjos: Denne er relativt ny, og den flaueste. Helt fram til første gym, har jeg trodd at ansjos var en frukt. Jepp. I mitt hode var ananas og ansjos is samme kategori. Dette var fordi selve ordet hørtes ut som en frukt og det syntes jeg enda. Hvem kan kalle en fiskerase for ansjos? Virkeligheten gikk opp for meg da pappa serverte meg fisk og jeg spurte hvor ansjosen var, siden det var hovedrette liksom. Han skammet seg over at jeg var hans datter da.

Da var det over med dette meme. Og jeg vil vite svarene til følgende frekke og freidige skribenter: May, Isak, Vilde, Maren ooooooog… tja, tør jeg håpe på Kristin?

Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress