Shexxy Iskrem blogger fo sho rawrrr. Da har jeg vel brukt opp kvoten min for den tidligere ungdomsslangen? Eller skal jeg si noe overbeskyttende Superlol og si at jeg ikke poserte i det hele tatt? Troverdighet er gull verdt. Siden sist jeg gjorde dette, har jeg fått kjæreste, forlovet meg med ham og så giftet meg. Jeg har også blitt utgitt i en antologi, begynt å studere til å bli bibliotekar i Tromsø og blitt enda mer vimsete enn jeg var før.

1. Jeg har fortsatt et problem med lesing av bøker. Når jeg leser 1 bok, begynner jeg som oftest på en annen bok samtidig som er pausebok for nr 1. Det ender som oftest med at jeg leser ferdig bok 2 først, ser filmatiseringen av film nr 1 og klarer ikke å lese nr 1 ferdig fordi da vet jeg at den er OVERFORALLTID, slik som i filmen. Jeg holder fast til min naive tro når som helst om at ingenting er over før jeg aksepterer det.
2. En frykt for trapper har utviklet seg. Etter at jeg klarte å nesten drepe ankelen min i fjor, har paranoiaen min for å gå ned trapper (alle typer) bare økt. Uansett hvor forsiktig jeg er når jeg lister meg ned trappene, er det likevel en stemme i hodet mitt som skriker: «DU KOMMER TIL Å FALLE DU KOMMER TIL Å FALLE HAHA BARE VENT DU KOMMER TIL Å FALLE WHÆÆÆ!». Som oftest dulter jeg heller borti gjerdet ved enden av trappen.
3. Når dette er sagt: Jeg er flink til å skaffe meg blåmerker. Jeg er så flink til å få blåmerker at jeg kan se på meg selv i speilet og plutselig oppdage tre-fire blåmerker på lår eller armer, uten at jeg forstår eller husker hvordan de kom dit. Det hender at jeg husker små glimt av at jeg dulter borti en bokhylle på bokhandelen, eller andre lignende saker.
4. Jeg blir mer og mer nærsynt for hvert år. Når jeg fyller 30 skal jeg ta laseropperasjon på dem, med mindre jeg er blind allerede. Jeg ser ingenting krytallklart før du holder det 30 cm foran meg. Uten briller er alt en vakker snøtåke med skygger (men jeg ser hvis du rekker tunge til meg).
5. Jeg har ingenting i mot å bli litt som min mamma når jeg blir eldre.
6. Den analoge klokken klarer fortsatt å forvirre meg i noen sekunder før jeg vet hva klokken er. Spør du meg om hva klokken er, kan det hende at jeg stirrer på klokken før jeg heller viser den til deg.
7. Det hender at jeg ikke drikker kaffe på to dager (ikkje spyd meg!!).

Nå må jeg gå og skrive litt fiksjon. Slike listefakta om meg selv får Forfatteren inni meg til å gå kvinne av skaftet i fantasiverden.

Regler: Man skal svare så ærlig som mulig på spørsmålene, og helst sende link om blogginnlegget til den som utfordret deg. Du skal også utfordre en eller flere til å ta testen.

1. Hvem er ditt største forbilde?
For øyeblikket? P.G Wodehouse.

2. Hva heter den beste skrekkfilmen du har sett?

Hoho. Dette kan jeg ikke svare på fordi jeg forakter skrekkfilmer av hele mitt indre. Men om det kreves et svar så blir det «You don’t mess with the Zohan». Skrekk? Massevis.

3. Hva tenker du på om du ser på maleriet «Skrik» av E. Munch?

«Han igjen?»

4. Hvorfor ble egentlig det bildet så utrolig berømt?

Nå spør du ikke en kunstner fra den tiden,men det var vel nytt for sin tid da?

5. Hvilken er din favorittbok?

The Ninth Life Of Louis Drax av Liz Jensen.

6. Hva er det du har aller mest lyst til å kjøpe deg akkurat nå?

Kindle 2 fra Amazon.

7. Kan du sitere et bibelvers?

Eg er eit steinras og du skal falla med meg…. ah nei, det var den andre bibelen det. Nei.

8. Hva gleder du deg mest til i nær framtid?¨

Å se på brullypskjoler.

9. Si noe om den personen som utfordret deg:

Hei hå! Det e ikkje midnatt nå!

10. Si noe om deg selv:

Alt jeg sier vil bli bruk mot deg i en eller annen roman jeg skriver.

11. Hvilken superkraft ville du helst hatt?

Ingen. For hvis alle andre hadde hatt superkrefter ville jeg vært enda mer spesiell.

12. Hva slags håndtverk er du best i (tegne, strikke, etc.)?

Jeg er en gudommelig snekker.

13. Si et veldig smart ordtak/visdomsord:

«Du tror du ikke vet men du vet mer enn du aner»

14. Hva irriterer deg aller mest?

Når jeg møter folk jeg gikk i klasse med og som gjør et stort nummer av at de vet jeg er der, så de ignorerer meg og akter ikke å vise tegn på igjenkjennelse. Dette er fordi det ikke var «kult»/»populært» å ha kontakt med IC. Ergo = Ignoranse.

15. Hva gjør deg mest glad?

Når jeg er sammen med Frode, og når jeg sitter og skriver på roman

16. Hvilken norrøn Gud mener du at du ligner mest på?

Den søteste….

Jeg utfordrer:  Jannekake, Virrvarr og Binka

Her skal du få se noen bilder og videoer av de som inspirerer meg mest nå for tiden.

Ray LaMontagne. Mannen med husky whiskystemme som kryper seg inn i underbevisstheten og klorer fram ord, setninger, hendelser og episoder jeg ikke trodde var mitt å skrive.

Sangen til Ray.

Ben Folds. Som synger og spiller helt til jeg ikke klarer å la være å spille på tastaturet. Ordene betyr ikke så mye, men musikken gjør at jeg går inn i en skriveboble og har en liten fest.

Ben Folds Video

Siv Ingrid (også kjent som Siv I. Vannet og Svingri). Vi møttes på folkehøgskolen, og før jeg visste ordet av det hadde var det henne jeg så for meg når jeg skrev. Hun er min ideelle leser. Ler på de rette og av og til uventede stedene, har en kommentar til det meste og ja, hun ser så utrolig søt også.

Foamy! Det konstant rasende og opprøske  ekkornet Foamy som har en heliumstemme uten like. Stemmen hans, og mye av det han sier lurer i underbevisstheten min og gir liv til mye i romanene.

Foamy Rant.

Invader Zim Gir. Siv introduserte meg for denne serien, og etter å ha sett ca 4 episoder resulterte det i at jeg skrev 5 sider på romanen. Dette er «Doom song» (dommedagsangen) som oppsumerer hvordan dette geniale, men dog alt for lite belønte showet går ut på:

Doom Song

Min siste inspirasjon for tiden har vært Ingrid Olavas sang; Her kommer vinteren

Siden du og jeg er bestevenner, så håper jeg du fortsatt syntes jeg er litt rar. Normal er så fryktelig overvurdert.

Liste:

fra 3 rad (nederst): To notatbøker fra ARK – den ene kaller jeg «Lille Røde Bok». Linjert. Den andre er «Writers Block» som jeg bruker å skrive i når jeg har skrivesperre. Den er nesten full.

Rad 2: Fem Moleskine notatbøker, 4 linjerte, 2 store, resten små, 1 skissebok. Den 6 boken er en ekte lærnotatbok som er håndbundet. Kjøpt i Camden Market, England 2006.

Rad 1: Seks Moleskine bøker. Alle myke. Bunken med tråd er de 11 notatbøkene for hver måned, og som jeg ikke har skrevet ut enda. Som du ser er det bare 1 grønn notatbok, for den andre bruker jeg som jobbok, ergo – jeg har en til. Men disse er da ikke utskrevet eller nesten ubrukt. Jeg skammer meg.

Til en hver tid har jeg ca 3 av disse i vesken min, den ene er skisseboken som på en måte har blitt Scrapboken min, den andre er den lille linjerte (en av de vanligste) og den tredje er dag for dag notatboken. Det er ikke alltid at jeg i det hele tatt skriver i dem, men av en eller annen grunn gir det meg en sterk betryggende følelse å ha dem i vesken, ta dem opp av og til og bare ta på dem. Ikke spør. Ordene mine er der og jeg antar at det er det viktigste.

… Og jeg vil ha mer mer mer mer. Nå vil jeg ha DENNE. Dette er ikke akkurat en guide, men det er en slags desperat prøvelse fra min side å overbevise meg selv at det ikke er noe galt med meg. Hva er din notatboksvakhet? Hvor mange har du? Jeg utfordrer Virrarr og Binka til å komme med bilde(r) og forklaring.

Mr B hamstret godteri til familien (holder for omtrent ett år, fakta snøhule), og jeg som ikke akkurat verdens største snopejente ble ganske satt ut av mengden med godteri vi endte med å kjøpe.

Men la meg kutte østersen ved bladene og hoppe rett til pollenet: det var en fin tur.

-videre-

Egentlig skulle dette bli en slags meme post også, snekret sammen på finurlig kaffevis og ta deg på en reise i arkivet mitt på godt og vondt. Men jeg har funnet ut at sånne lange meme-er hvor jeg må lese gjennom ting jeg har skrevet før (noe jeg vanligvis ikke gjør for da er jeg ferdig med det) ikke er noe jeg kan gjøre. Så det kommer ikke noe meme svar til Esquil fra meg, dessverre. Men en lettere avsløring om hva som skjer på fronten kommer:

Som tidligere nevnt har jeg et noe lunkent forhold til Samordna opptak, denne gangen enda mer fordi jeg fant tidlig ut at jeg ikke ville komme meg til Tromsø i år likevel fordi Samordna mente jeg ikke hadde prøvd å stryke i naturfag mange nok ganger. Så jeg måtte finne en utvei, og jeg er fast bestemt på å slå Darwin langt ned i støvlene nå. I år havner jeg på et privatgymnas i Bergen, for å ta opp Naturfag og klare å få generell studiekompetanse. Ingen Tromsø i år, men neste år! Håååå. I tillegg har jeg klart å skaffe meg en deltidsjobb på en sted ganske nære her hvor jeg bor, og jeg begynner for fult på mandag. Jeg er litt redd, men håper jeg takler stresset og konkurransen. Hvor jeg jobber forblir en hemmelighet i bloggen, jeg vil ikke akkurat risikere å bli Doocet heller.

1. Black Velvet, sunget av Alannah Myles. Gud bedre jeg er så lei den sangen. Hver gang den spilles på radio, hver gang jeg hørte den bli sunget på Idol, hver gang jeg måtte synge den i et kor – ja, da døde jeg litt inni meg og ørene mine blødde ørevoks. Kan ikke noen være så snill å stanse galskapen? Det holder, vi har hørt nok av dette svarte silketøyet, jeg vil heller høre på Leif-Torgunnars spille tuba.

2. Killing me softly, The Fugees. Det finnes grenser for hvor mange ganger jeg klarer å ta innover meg at en dame blir sakte men sikkert dau av å høre en fyr synge. Denne sangen har mistet all mål og mening, fordi alle som har sunget den har fjernet det. Målet er å kunne synge en sang som overrasker lytteren, ikke synge en sang som ca 5435 har sunget før deg, like intenst og fargesprakende. Dette er en sånn sang som man først tror ingen kan, men så synger alle den og man blir bare flau flau. Det er en flau sang.

3. Let it be, The Beatles. Denne gjør litt vondt. Det gjør vondt fordi jeg er en så ihuga Beatles fan, og det gjør vondt fordi den er bra. Men mest av alt gjør det vondt fordi jeg har hørt den i så mange versjoner, sunget av så mange folk, og ødelagt for evig og alltid i «Across the universe«. Den har blitt en klisje, sammen med Yesterday og Hey Jude. Og hør her: Jeg elsker disse sangene. Men jeg haaaaater at det kommer nye versjoner av nye artister som skal prøve å være utrolig kule og musikalsk rik. Det går ikke, ingen kan synge Beatles som Beatles, la de nå ha disse sangen selv. Og klisje? Når de blir sunget på skoleavslutning/åpninger og arrangørene håper det skal bli rørende. Det blir ikke rørende fordi sangene har blitt sunget så alt for mange ganger før. Legg på!

4. No one, Alicia Keys. Denne er ganske ny, men i den store nettverden driver jenter og synger sangen med hele sitt hjerte og ansiktsuttrykk i smerte for full rulle. Dette er en sang jeg ikke liker. Teksten er døll, rytmen er ikke der og budskapet har ikke kommet enda. Gah.

5. I will always love you, Whitney Houston. Huston, we have a problem. Alle jenter som har fått hjertet sitt trampet litt på av og til, helst i 13/14 års alderen, har en tendens til å synge dette makkverket like lenge som Whitney, men enda mer stakkato enn dama fordi det prøves hardt å imponere med et talent som ikke er der. Denne sangen må ta slutt, og den tar slutt nuh!

Denne listen kan selvfølgelig bli lenger, dette er bare toppen av isoporen. Hvis du kan/husker/prøver å glemme en eller flere sanger, skriv gjerne en kommentar og vi kan klage sammen.

Kozemozeoverdoze

Fra kommentarfeltet- Sanger vi har hørt litt for mye av:

Hallelujah; Leonard Cohen

Imagine; John Lennon

Eye of the tiger; Survivor

Thriller – Michael Jackson

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
Jordbærselger, Bokhandler (i 1 uke), Kirsebærplukker

Tre steder jeg har bodd:
Livmoren til mamma, Oslo, Bergen,

Tre steder jeg har feriert:
Hellas, Alcudia og Gran Canaria.

Tre av mine favorittretter:
Pappas hjemmelagde pizza, sushi, Kinesisk (Les: ALT utenom paprika, tubekaviar og fisekaker…)

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå:
Bokhandelen Shakespeare & Company i Paris, Hyttetur, Karpathos i Hellas .

Tre personer jeg tror (Tagging for harde livet) kommer til å svare på dette:
Mads, JulieT, Esquil.