Det skal ikke være lett
å ikke ha en gjeng,
man må jobbe med å få seg venner
som man sveiser seg sammen med
i lillefingeren.

Det skal ikke være lett
når man blir lei seg
fordi noen har stjålet
en nyåpnet cola
og man får ikke pengene igjen,
bare et surt blikk
og økonomi prat.

Det skal ikke være lett
siden de små tingene bygger på seg
og blir store ting.

Men det er lett å få kos,
med åpne armer
tar jeg i mot
og gir.

Skriver brev, legger de i posthyllen
og venter på reaksjon. Det er lett å gjøre andre glade.

Men kan noen gjør litt for meg også?
Jeg har en ledig lillefinger.

Hodet mitt er fylt av ting jeg vil blogge om.

Men jeg stanser.

For jeg holder på med min femte novelle og passer på at alle ordene mine går dit.

Jeg beklager.

Det er masse som skjer. Bilder kommer.

Jeg drikker mye te med honning, sitter ved siden av Nora og holder rundt henne mens hun entusiastisk forteller om alt som er galt med verden og at hun ikke klarer å redde verden. Hun har så mye å gjøre og hun irriterer seg over seg selv. Jeg syns hun er søt.

Kanskje bloggen blir bedre når jeg har tømt hodet for denne novellesamlingen.

Hodet mitt er fylt av ting jeg vil blogge om.

Men jeg stanser.

For jeg holder på med min femte novelle og passer på at alle ordene mine går dit.

Jeg beklager.

Det er masse som skjer. Bilder kommer.

Jeg drikker mye te med honning, sitter ved siden av Nora og holder rundt henne mens hun entusiastisk forteller om alt som er galt med verden og at hun ikke klarer å redde verden. Hun har så mye å gjøre og hun irriterer seg over seg selv. Jeg syns hun er søt.

Kanskje bloggen blir bedre når jeg har tømt hodet for denne novellesamlingen.

Jeg sier ikke mer jeg.

Jeg vurderer (kommer til/skal/må/vil: whatever works for you works for me) å kjøpe meg en Macbook. Med 80 gb. Hvit. Billig. Fordi mamma skal ha den jeg har nå og jeg vil skrive tekster på en data som ser fjong ut, og ikke blir så fort varm + + + masse mer.

Råd anyone? Alt settes pris på. Normale tilstander opprettes i Sammensuriummet i løpet av kort tid.

Jeg har ikke så mye å si. Mye står på, lite skjer, alt må gjøres nå: blogging skjer sporadisk og jeg har rett og slett lite piff. Jeg drikker espresso og strikker mens en roman former seg i hodet mitt.

Jeg har ikke så mye å si. Mye står på, lite skjer, alt må gjøres nå: blogging skjer sporadisk og jeg har rett og slett lite piff. Jeg drikker espresso og strikker mens en roman former seg i hodet mitt.

JEG LEVER ENDA!!! ET MIRAKEL!

JEG LEVER ENDA!!! ET MIRAKEL!

Fra klokken tre, og til klokken tre i morgen kommer jeg til å blogge hver halvtime for en god sak: jeg skal skrive komplett gaga til ære for BookAid.org som gir bøker til de som virkelig trenger det. Jeg er et godt menneske. Alt blir skrevet på Engelsk og om du ikke har noe bedre å gjøre kan du lese nrår du føler for det og irritere deg over mine skrivefeil fordi jeg ikke har gramatikkordbok på dataen jeg låner. Det beste med det hele er at jeg er på fest MENS det hele skjer og…. ja, se hva som skjer. Mulig jeg ikke orker å blogge i «Sammensurium» noen dager.