Oss to i Oslo

På lørdag drar jeg til Oslo (til Maren, for å være korrekt) og blir hos henne til 3 juni. Når jeg er der vil jeg sikkert møte alle som har lyst til å møte meg, og har store planer om å bo mye på både kafé og bokhandel.  For tiden skriver jeg på roman, leser manus og venter på eksamensresultater. Jeg har allerede fått en C på en oppgave, noe som gjorde at jeg klappet så mye i hendene at håndflatene ble røde. Jeg skriver på «Anton» og plutselig ser jeg at Aschehoug har en konkurranse på gang. Hjernen min går i spinn, og jeg prøver å glemme konkurransen, for er det noe jeg ikke kan så er det å sende «Anton» til dem. Jeg tror det kalles idioti. Uansett. På lørdag skal jeg prøve å komme meg helskinnet til Sandvika, gå av på rett stopp og begynne å skarre på R-ene bare for Maren sin skyld (tror jeg klarer å gjøre det i 15 minutter før jeg gir opp). Kanskje vi sees?

Hei

Hei.

Livet mitt er på vent.

Jeg har søkt meg inn på Litteraturvitenskap i Bergen og venter på svar. Hvis jeg kommer inn, er jeg ferdig i Tromsø, og kommer aldri tilbake.

Hvis jeg kommer tilbake til Bergen, kommer jeg hjem. Jeg er ferdig med eksamen, og jeg venter på at pappa skal komme på besøk.

Det kan hende at jeg fortsetter å studere i Tromsø, men man vet aldri.

Jeg har begynt å skrive på romanen igjen. Hver eneste gang jeg begynner å skrive igjen er det en rar følelse, som om jeg oppdager en ny verden og jeg vet med en gang hva jeg vil. Det er rart å tenke på at «Fant du henne, Anton?» har tatt fire år av livet mitt, og at jeg enda ikke har gitt opp. Jeg ser på det jeg har skrevet tidligere, og tenker at jøss, jeg kan faktisk skrive. Det er like overraskende hver gang.

Frode er på jobb. Om to måneder treffes vi igjen. Før det skjer kommer jeg til å dra til Oslo for å besøke Maren og andre venner (hvis du vil treffe meg, si ifra) og besøke Tiger Garté på Juritzen Forlag. Jeg kommer til å skrive mer på romanen og skrive mer på en ny roman som har tatt kontroll over hjernen min. Alt er på vent, og jeg lurer på hva som kommer til å skje hvis jeg havner i Bergen. Jeg tenker på flytting, på å samle alt dilldall fra leiligheten og få alt på plass i en bil. Alt er på vent, og jeg venter bare på et svar. Det er noe som skjer, og jeg lurer på hvordan det kommer til å bli.

 

ps. Ja. jeg skrev dette mens jeg var brisen fordi det er 17 mai (kondolerer) og jeg har ikke vært ute av leiligheten i det hele tatt.

 

Dialoger i et ekteskap #678

Av og til kan det gå en hel dag før jeg drikker kaffe. Dette er totalt uinteressant for dere alle, men for meg sier det ganske mye. Når det går opp for meg at jeg ikke har drukket min daglige koffein, lurer jeg på om galskapen endelig har startet. Da jeg påpekte dette for Frode (at jeg ikke hadde drukket kaffe, så jeg måtte nesten sette igang), ble følgende samtale foreviget i minnet mitt. Ikke alt er ordrett.

«Frode! Jeg har ikke drukket kaffe i hele dag!»

«Da får du lage da,»

«Ja!!»

Jeg begynner å fylle kaffetrakteren med vann, og Frode spør om jeg skal vil en sinna mann i også.

«Hæ?»

«Sinna mann!»

Jeg stirrer på mannen min. Enten har ørevoksen endelig tatt til vett og ødelagt trommehinnene mine, eller så har jeg fått en slags døvhet som påvirker hjernen. Så jeg går bort til ham, og stirrer ham inn i øynene.

«Hva er det du sier for noe?!»

«SINNA MANN!» sier han igjen, og får et ekstremt skøyeraktig blikk som irriterer meg. Han ser ut som han vet noe jeg ikke vet (og det gjør han), og han venter bare på at jeg skal skjønne hva han mener. Fram til da får han bare nyte at jeg lever i uvisshet.

«Sinna mann? Jeg skal da ikke ha en sint mann i kaffen min? Hva er det du sier! Kan du ikke bare forklare det?!» Jeg tror jeg ristet ham i skuldrene før jeg satte meg på fanget hans.

«Sinnamann.» sier han igjen.

«Sinn…» Jeg stanser og stirrer inn i Frodes skøyerblikk (eller djevelens sønn eller noe lignende som jeg kanskje kalte ham etterpå) og sier omtrent dette «…» og «cinnamon?!?!?! KANEL!!». Jah.

Og sånn går nu dagan, sa brura.

Every day, something we make makes your life better. Usually.

Jeg har en vannblemme på tungespissen. Den har vært der i litt over 1 uke, og driver meg sakte men sikkert til vannvidd. Det er som å ha en daff kråkebolle i munnen, så hver matbit føles som tredje verdenskrig. Det har gått opp for meg glad jeg er i alle kroppsdelene mine, og når en av dem da ikke fungerer like bra som andre deler, resulterer det i at alt jeg gjør blir kaos. Klimaet i Tromsø gjør derfor at jeg får eksem på samme plass, gjerne i flere måneder. Jeg snakker om min venstre langefinger. Den pokkers langefingeren. Jeg har til og med hatt betennelse i den, så mens mine fire andre fingre var av normal størrelse, var langefingeren rød og pølsete. Dette gjorde at jeg nesten ikke klarte å lage mat, skrive eller vaske håret. Hele kroppen min oppførte seg som om jeg var døden nær, bare på grunn av litt eksem på en finger. Som et resultat av dette må jeg av og til gå med bomullshansker, og late som om jeg er en dansende Michael Jackson (jeg ikke, men jeg gjør det).

Det er også den tiden av året jeg ikke vet om jeg er forkjølet, har pollenallergi eller er hypokonder. Mest sannsynlig er det en blanding av alle tre, resultatet er det samme og jeg føler nesen min smelter. En fordel med å bo i Tromsø er at pollenallergien min ikke aktiveres like fort som den gjør når jeg er hjemme i Bergen. Men siden jeg var en rask tur til Bergen i helgen, har den bestemt seg for å bli med meg tilbake til Tromsø. Det er de små tingene, som egentlig ikke er viktig for noen andre enn meg selv, men som jeg velger å murre over. Dette kan også kalles idioti. Men den kråkebollen i munnen min driver meg til vannvidd, og gjør at jeg biter meg selv på innsiden av munnen hele tiden.

En annen sak er at jeg i mai ikke lenger er studerer Dokumentasjonsvitenskap. Søknaden min til uni om å slippe tallbaserte fag ble avslått, men det har jeg forståelse for. Når man tar dok.vit må man ha disse emnene for å få Bachelor i faget, og tar jeg dem ikke kan jeg ikke akkurat fortsette. Så i august blir jeg en Litteraturstudent, som så mange andre. Jeg startet på dok.vit med de rette intensjonene, men det hele ble litt for mye når jeg aldri følte at jeg faktisk lærte noe om det jeg virkelig vil bli. Alle jeg har snakket med sier at jeg likevel kan bli bibliotekar med Bachelor i Allemenn Litteraturvitenskap, så jeg håper det går bra. Noen vil kanskje si at jeg burde ha byttet studie for lenge siden, men jeg er glad for at jeg har fått den erfaringen jeg har til nå og faktisk får hjelp av UiT til å studere videre. Neste kråkebolle blir ex-phil (ex-bajs).

Som 8 åring hoppet jeg 3 meter fra et tre for å slippe unna noen plageånder og klarte bite meg selv i tungen. Det resulterte i en massiv vannblemme og en nesten ødelagt tunge i flere måneder. Jeg har faktisk lyst til å hoppe ned fra et tre denne gangen også, bare for å bli kvitt faenskapet. I stedet skal jeg nå prøve å stikke hull på den med en saks. Hvis jeg ikke overlever dette, vit at jeg syntes du kler den genseren du har på deg der du sitter.

Grunner til å ikke blogge for øyeblikket

  1. Jeg skriver på roman. (sjokk og vanntro! Jeg har jo bare skrevet på den i fire år. Etter den tankegangen burde jeg slutte å blogge med en gang)
  2. Det finnes noen nerdeting jeg er stolt av, og jeg er stolt av at jeg bruker mye av tiden min på å spille Pokémon Black. Jeg skriker til dumme pokémon som ikke kan sloss, og jeg sikler på fin grafikk. Thats how I roll.
  3. Skolepensum.
  4. Jeg leser og vurderer manus for forlag, og det tar jo litt tid.
  5. Jeg forbereder en slags «spalteplass» til bloggen. Er du spent? Ja? Skjelver du av nyfiken? I know you do. Stay tuned.

This is the show

Det er når jeg ser slik stand up som dette, at jeg blir påminnet om at jeg giftet meg med rett mann. Hadde ikke Frode vært en person som spiller spill og forteller meg hvordan alt foregår, hadde jeg nok mistet en god del (av mine egne) humorpoeng.

Min største kjærlighet

Kaffe gone wild

Jeg har hatt besøk i noen dager av en søt venninne. Hun dro i dag til sin nye leilighet, og tok hellet mitt med seg. Med det mener jeg at mye har gått galt bare i løpet av 1 time. Det begynte med denne boksen:

Jeg har ikke en slik fancy kaffeboks hvor det står «Friele» eller «Ali» på, så derfor bruker jeg det jeg har. Denne boksen du ser her, er nå tom. I det jeg åpnet skapdøren vippet boksen og falt på gulvet. Kjøkkengulvet er dekket, hele leiligheten lukter.

Smerte.

Etter å ha strevd med støvsugeren, brukt opp en halv rull papir, har jeg sikkert fått blåmerker på magen.

Til slutt begynte jeg å tenke på muligheten for at denne katastrofen kunne ha hendt i morgen når ingen butikker er åpen. Jeg ble litt uvel.

Skal bare drikke ferdig kaffen først så skjer det nok noe

Det kan ikke kalles skrivesperre. Det ligner mer på midlertidig stans av fantasi og uttrykkelse og ordvalg når et dokument blir startet. Alt er jo på plass. Jeg har lyst til å skrive, jeg kan skrive, jeg har til og med litt tid til det. Problemet er at jeg glemmer hva jeg ville skrive.

Ideene kommer om natten, jeg overbeviser meg selv om at de er for gode til å glemme, men likevel så går det til helvete. Notatbok, sier du? Jeg er såpass i lala-land om jeg våkner om natten, at jeg ikke kan skrive noe som helst. Da Frode ringte fra utlandet, hadde jeg store problemer med å huske samtalen om morgenen.

Jeg har til og med problemer med denne bloggposten. Hva pokker skal jeg fortelle deg når jeg nesten ikke følger med i mitt eget liv en gang? Emnene jeg tar på universitetet nå, dreier seg om litteratur og litteraturvitenskaplig metode. Og et snasent bibliotekfag som har en skadelig pensumliste. Ikke minst må jeg øve på Digitaliseringsemnet jeg strøk i før jul, noe som gjør alt mye teitere. Men jeg har det bra, jeg lover.

Skrivesperre? Nei nei, ANGST. Jeg kunne sikkert skrevet mer om at jeg ikke har noe å fortelle deg, men det trenger vi ikke nå. Korte bloggposter er tingen dere.

Gjettelek for den kresne

Av og til glemmer jeg at jeg har en blogg, og når jeg glemmer det, husker jeg heller ikke at ting jeg opplever kan fortelles om. Det jeg derimot kan fortelle er at nakken min de siste dagene har hatt et sterkt ønske om å ta livet av meg, mest sannsynlig på grunn av en forkjølelse som gjorde at jeg hostet som et nek. Lungene mine har lenge vært et slags orkester for den tungpustede, og nå er det altså nakken som er for tur. Er det ikke det ene, så er det det andre.

Rett før jul har ankomsten av en pakke i Tromsø gnaget meg i bakhodet. Hvorfor? Fordi den er et mysterium. Jeg vet ikke hvem som har sendt den, men vedkommende har ungått å bruke I.C i etternavnet, og gått for P’en. Jeg vet at personen også har mobilnummeret mitt (men det er jo lett å finne). Ingen har sagt til meg at jeg kan vente meg en pakke i  posten heller. Det eneste jeg hadde var et sporingsnummer og et hint om at pakken var sendt fra utlandet via UPS. Jeg liker post. Derfor er dette et uløselig mysterium for meg. Det verste var at på hentesmsen jeg fikk, sto det at returdatoen var den 4 januar. Jeg og mannen er tilbake i Tromsø den 7ende.

Kan du se for deg at du har mottatt en 2.4 kg pakke som du ikke vet hvem er fra, og som du ikke vil få åpne en gang? Hjernen min sang i fistel. Jeg ringte posten, først for å omadressere, så for å snakke med mitt lokale postkontor for å få dem til å beholde pakken litt til. Jeg har i de siste dagene derfor prøvd å tenke meg fram til hva julepakken kan inneholde, men ikke kommet noe nærmere hvem avsenderen er. Hvis det er deg, hadde jeg blitt glad hvis du kunne gi meg et lite heads up.

Ideer:

  • Bøker som totalt veier 2.4 kg, kanskje 3 kg. (tror dette er nærmest)
  • Godteri fra usa.
  • En bombe som er feilsendt, kommer til å eksplodere når pakken åpnes.
  • iPad (sikle sikle sikle sikle. Dette er dog min egen fantasi som leker Djevel med meg)
  • Kaffemaskin.
  • 2.4 kg med kaffebønner.
  • 2.4 kg med notatbøker!
  • Veldig mange brev som aldri ble sendt, men som til slutt ble pakket sammen som en julegave.

Som du ser har jeg virkelig ingen anelse. Har du?

Ps. Hei 2011!

Related Posts with Thumbnails

Følge?

bloglovin

Kontakt

elisabethic@gmail.com

Den gang da:

Kategorier

Diverse

Blogglisten



counter for wordpress