Elizabeth til gymlæreren: «Du, jeg skal ikke ha gym i dag, jeg er syk.»
Gymlærer: «Okei…»
Elizabeth: «Ja, altså, ikke sånn Kongepark-syk, men vanlig syk. Jeg er vanlig syk.»

Her mister jeg balansen.

«Er du full, vennen?»

«NEI! POLLEN!!!!!!»

«Åh… ikke litt hangover en gang?»

«NEI!!! POLLEN!!!»

«Så du har ikke tenkt å….»

«MEN DET VAR DA FÆLT!!!!»

«For du ser litt sliten ut….»

«FORHÅNDSDØMMER! DON’T JUDGE A RUSS BY THE COVER!!!!!»

«Så…. du har det flott?»

«NEI JEG SVØMMER I POLLENALLERGI OG ALLE TROR JEG ER FULL! JEG KAN JO IKKE LUKKE ØYNENE NOE STED UTEN AT FOLK TROR JEG ER EN RUSS SOM IKKE TAR ANSVAR!!! DERE DØMMER MEG! JEG STÅR PÅ KRAVA!!!! DØMMER!»

«Kaffe?»

«….‘atakk…»

Kaffebønnen: «Mamma, da du var førtitoooooo år, følte du noe da?»

Mamma: «Hø? Følte noe? Hva mener du?»

Kaffebønnen: «Du vet, mer viten? Mindre spørsmål, flere svar åssåvidere?»

Mamma: «Hva ER det du prater om, Elisabeth??»

Kaffebønnen: «FØRTITO! Var ikke det en fantastisk alder?»

Mamma: «Har du slått deg i hodet eller noe?

Kaffebønnen: «… Ja jeg har fakti – hvordan visste du det? Jeg slo hodet i skapdøren i dag da jeg reiste meg, og nå har jeg et blodig arr i hodet som er skikkelig ruglete og, SE!… Hvordan visste du det?»

Mamma: «Iiiiiiingenting. Ta en appelsin.»

… sitter jeg. Mamma lurer på om jeg lever enda, siden vi omtrent ikke har sett hverandre i hele dag, bare når de eventuelle kjøperne kom innom rommet mitt og jeg satt med ryggen til med min nye Russe-genser på (wangsta-style) for å skjule mitt noe fettete hår som nyss hadde blitt bombardert med talkum*. Jeg luktet som babyhud og vinket høflig til dem mens mamma fortalte at «….ja, rommet har vært jenterom og gjesterom 3 ganger, og tv-stue. Kan brukes til alt!», før jeg måtte forklare at det jeg hørte på var «Kommisjonen«, og at ja jeg beklager men jeg har så fett hår og er veldig lat i dag håper dere syntes vi har det fint mhmm mhmmm.

Nå er det bare om å gjøre å holde galskapen i sjakk:
- ikke begynne å rote,
- Ikke sette kaffekopper rundt omkring (og ikke minst, prøve å lære seg å ikke lage kaffemerker på bord som ikke har duk, siden mamselamsen blir litt kranglete da),
- ikke ta ut nye kniver til smør hele tiden (glemmer hva jeg har brukt den forrige til…) siden det ender med at benken er litt skitten,
- ikke la sokkene mine ligge under bordet,
- ikke ødelegge sofateppet når jeg sitter på det,
- holde opp med å love «Jada, jeg tar det opp i morgen». Vi vet begge at jeg kommer til å la hva det nå enn er til ligge helt til mamma tar det opp for meg,
- fjerne klær fra badet og legge dem i klesskapet,
- huske å rydde bort skitne tallerkener,
- ikke ta nye drikkeglass hele tiden,
- generelt det å rydde opp etter meg,

Av og til lurer jeg på om det hadde vært best for mamma om jeg bare sto helt i ro midt på gulvet. Da ville jeg rotet mindre. Muligens bare klaget litt. Mye.

————————————————-
*Why you ask? Mamma forteller hvorfor det var en god idé å dynke meg i talkum: «Da jeg var liten så kunne ikke vi vaske håret vårt annenhver dag, slik som nå. Da kunne det gå minst 2 uker, og da brukte vi talkum for å ikke se alt for ille ut.»

Jeg har en diger vannblemme på ringefingeren. Det skjedde i de dager (i går) da jeg holdt på å lage meg grøt og plutselig spretter det opp en grøtklatt og treffer meg på fingeren. Smerte. Jeg skrek, bjeffet til mamma «KAN DU FOR HÆLVETE RØRE FOR MEG JEG BRANT FINGEREN MIN JEG KOMMER TIL Å MÅTTE AMPUTERE DEN ELLER HVA FAEN DET HETER AAAAAAAUUUUUUUUUU!!!!!!«, og så lagde jeg små sutrelyder mens kaldt vann rant over fingeren min. Hulk.

I dag tidlig var brennmerket helt rødt, så ble det litt… pløsent, deretter kom det en aldri så liten vannblemme og nå i løpet av de siste timene har den nå tatt formen til en rugeferdig ruke med vann i (sikket betent vann, hvis jeg er heldig), på størrelsen med en nydelig bylle. «Nyfiken» som jeg er sitter jeg og dytter forsktig men litt nølende borti den og lurer på om det er nå det er meningen at jeg skal sprette hull på faenskapet med en kniv. Hmmm.

På skolen gikk jeg strategisk fra venn til venn og viste dem fingeren min mens jeg bøyde underleppen og lagde «mimimimiiimiimimi» lyder og fortalte dem den tragiske historien om varm grøt som spratt vegg imellom. Jeg er så flink til å dramatisere. Men akk så mange klemmer jeg fikk. Jeg liker klemmer. Det er bra. Hvorfor klemmer ikke vi hverandre lenger? Hvis vi hadde klemt hverandre litt mer så hadde vi ikke kriget så mye, men vi kunne sittet sammen og sunget «Kumbaja». Vi hadde drukket mystisk flytende substans fra en kopp som man ikke kan se innholdet i, knasket vaniljebakkels, skulket skolen og spist is som hadde mer enn fire kuler i seg. Alt dette kunne vi har gjort sammen, du og jeg: Hvis vi bare klemte hverandre litt mer. GI MEG EN KLEM FOR POKKER! Om du går i klassen min, andre klasse eller første, WHO CARES? Feel the love!

Jeg hater å ha vannblemme, jeg sier så mye dumt. Haterdeg!

Høgg.

Se på hele samtaleloggen for denne kontakten:

Dork sier (19:55):
hvilke tv serier følger du med på?
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:56):
ingen faktisk, jeg har gått lei
Dork sier (19:56):
but… why? det er jo så mye bra! Vel ikke på norske kanaler stort sett men
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:57):
det er kjeeeeeeeeeeedeliiiiiiiiiiiiiig
Dork sier (19:58):
oh I see
Dork sier (19:58):
da vil du vel ikke ha torrenten til alle Poirot episodene heller da
Dork sier (19:58):
siden det er en TV SERIE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:58):
de kan jeg finne selv hvis jeg vil
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:58):
hehe
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:58):
jeg liker agatha cristie best
Dork sier (19:59):
mohahaha, sesong 1 er ferdig nedlastet om ca 15 minutter : D
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:59):
eller
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (19:59):
mente hun kvinne detetkiven!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:00):
Marple!
Dork sier (20:00):
who?
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:00):
Miss Marple!
Dork sier (20:01):
never heard of
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:01):
eh.

Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:01):
Agatha Christe skrev om Miss Marple og Poirot
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:01):
nå er du bare dum!
Dork sier (20:01):
whaaaaaat
Dork sier (20:01):
aldri lest en marple bok i hele litt liiiiv
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:02):
HERREGUD MANN
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:02):
JEG KJENNER DEG IKKE
Dork sier (20:02):
vel jeg har aldri sett henne nevnt i CHRISTIE SAMMENHENG I AVISENE AND THE NEWSPAPERS KNOWS BEST
Dork sier (20:02):
blæææææææ
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:02):
DET ER JO HUN SOM SKREV BØKENE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:02):
MISS MARPLE ER JO LIKE POPN SOM POIROT!
Dork sier (20:02):
ja jeg skjønner det! men har aldri hørt om marple uansett!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
DET ER NOE GALT MED DEG
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
ALVORLIG
Dork sier (20:03):
LAAA LAAA LAAAAA
Dork sier (20:03):
I CAAAANT HEAAAR YOOOOOOU
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
SKAM DEG!!!!!!!!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
SHAME ON YOU!
Dork sier (20:03):
SKYLD PÅ RIKSAVISENE!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
RIKSAVISENE PRATER BAJS!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:03):
JEG SKYLDER PÅ DEG!
Dork sier (20:03):
IKKE TA DET UT OVER DEN VANLIGE NORDMANN!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:04):
DETTE ER DIN FEIL! DU KALLER DEG EN LESEHEST OG DU HAR IKKE LEST DE BESTE AV AGATHA CRISTIE!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:04):
DU ER EN SKAM!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:04):
MAKAN
Dork sier (20:05):
JEG HAR ALDRI BRUKT DEN TITTELEN OM MEG SELV JEG ER SPILLE NERD HELT INNTIL HJERTET
Dork sier (20:05):
MAKAN
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:05):
JEG SYNTES DU BURDE KRØLLE DEG SAMMEN I FOSTERSTILLING OG BEKLAGE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:05):
FOR DETTE ER IKKE GODT NOK
Dork sier (20:05):
HADDE JEG VERT LESEHEST HADDE JEG KANSKJE POSERT MED EN BOK, I STEDETFOR EN NES-GUN
Dork sier (20:05):
JEG STÅR OPPREIST!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:05):
SLUTT Å VRØVLE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:05):
LES MISS MARPLE GODDAMMIT!
Dork sier (20:06):
MED STOLTHET ROPER JEG: JEEEEG HAR ALDRI HØRT OM MARPLEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE!
Dork sier (20:06):
NEI UNNSKYLD MEG NÅ SKAL JEG LESE ALLE NANCY DREW BØKENE
Dork sier (20:06):
BARE FOR Å PLAGE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:07):
HVIS DU LESER I BEGYNNELSEN AV EN CHRISTIE BOK FINNER DU TITTELENE MED MISS MARLPE I
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:07):
DIN KØDD
Dork sier (20:07):
PØH JENTER KAN IKKE VÆRE DETEKTIVER DETTE TROR JEG IKKE NOE PÅ
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:08):
NANCY DREW ER OVERVURDERT
Dork sier (20:07):
WHAT’S NEXT? DRIVERS LISCENSE? ALLOWED ON THE INTERNETS?
Dork sier (20:07):
I’LL RUE THE DAY THAT HAPPENS
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:08):
CONDOMS FOR GIRLS?
Dork sier (20:08):
how would that work?
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:08):
well, it would be a hoot
Dork sier (20:08):
OM DERE SKAL HA PÅ LIKSOM
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:08):
DEN MÅ VEL PÅ ET STED!
Dork sier (20:08):
SHEESH ER DET SÅ VANSKELIG?!
Dork sier (20:09):
GROW A PENIS FOR CRYING OUT LOUD
Dork sier (20:09):
STOP TRYING TO BE SO «SPECIAL»
Dork sier (20:09):
OH IM A GUUUUUUUUUUUUUUUURL
="font-weight:bold;">Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:09):
CRY ME A RIVER AND CALL ME JUSTIN
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:10):
IM A BOOOOY, I GOT A PEEEEEENIS I AM SO FRIKKING HAWT, I CAN PEE STANDING BLA BLA BLA
Dork sier (20:10):
Alle som kan tisse stående = *smiley med solbriller*
Dork sier (20:11):
BARE TAPERE SOM SITTER
Dork sier (20:11):
NJEE NJEEE NJEEEEEEE
Dork sier (20:11):
DET ER IKKE SÅ VANSKELIG HELLER
Dork sier (20:11):
AIM
Dork sier (20:11):
AND HIT!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:11):
VI TREFFER I DET MINSTE!
Dork sier (20:11):
NEI!
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:11):
OG SØLER IKKE PÅ VEGGENE
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:11):
dust
Dork sier (20:12):
men, hvem er det som søler på veggene?
Dork sier (20:12):
hahahahaaha pleier de å NYSE mens de tisser liksom?
Dork sier (20:12):
hvordan skal det gå an?
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:12):
you boys
Dork sier (20:13):
jeg kan snakke for meg selv: og nei
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:13):
jeg også: og jo
Dork sier (20:14):
hmmm da kan det nok være overivrig risting som har skylden!
Dork sier (20:14):
shake it more than twice and you’re playing with it
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:14):
-_-
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:14):
den der er ikke din!
Dork sier (20:14):
neeeeeei jeg plukket den opp i kristiansand
Dork sier (20:14):
fra en film, men aner ikke hvilken
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:15):
jeg vet det
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:15):
husker ikke film jeg heller
Dork sier (20:16):
da går jeg og henter grøten min!
Dork sier (20:16):
så skal jeg kose meg med den
Elisabeth Ice Cream [novelleskriving] sier (20:16):
softie

Det sluttet ikke der, men jeg tror dette sier mer enn nok.

Jeg liker ikke å gi meg under en diskusjon. For da virker jeg svak, dum, liten, uproff og ganske så. . . Jeg siterer «Hyuga Hinata sier (21:07): Jammen… Åååh… Det virker som du hele tiden har elsket udyret, men du trengte bare en liten dytt». Jeg liker ikke å bli konvertert til motparten når jeg er helt uenig. Jeg er glad i å diskutere og kan gjøre det lenge, selv om at jeg egentlig vifter farvel fra det synkende skipet; jeg er lett å overbevise, det viser tegn på lett tilgang for sekter, foreninger, popband med rare navn, søte gutter (alle gutter egentlig, det er ingen som liker meg uansett så jeg elsker alle. Ja jeg er tragisk og desperat, sue me.) og ikke minst; Skjønnheten og Udyret – Er udyret kjekkest når han er Prins eller Udyr?

Det hele begynte etter at jeg skrev en nokså Freshen post på engelsk, og nå har jeg de siste dagene fotfulgt min lille venninne Ann-Kristin for å prøve å skjønne hva det er som er galt med henne. For hun har en greie for Udyret. Dette gjorde meg bekymret. Veldig. Det kan du se i kommentarfeltet. I går sporet jeg henne opp, men store deler av diskusjonen forgikk på tvers av rommet. Jeg fra garderoben min (jeg er flink til å rope) og hun fra bordet sitt. På ett tidspunkt ga jeg henne et ultimatum:

Jeg: Nå må du slutte! DU ER SYK! Hvordan kan du ville knulle en hårball?!?!? Du kommer til å stanse midt i og hoste «hairball! Hairball!». SYYYYYYYK.

Vet dessverre ikke hva hun svarte, for hun lå med hodet på bordet og hikstet. Dette tar jeg som et bevis på at jeg faktisk er morsom. Huzzah! Uansett, jeg fortsatte å si «HERREGUD! UDYRET! SYK!» og i dag er heller ikke noe unntak. Flere ganger sa jeg «Du bekymrer meg,» og ristet oppgitt på hodet. Til slutt vandret jeg inn i garderoben og valgte å ta oppgjørets time: EIC v. s. A-K

EIC: Helt ærlig, hvis du hadde hatt valget mellom Fat Bastard (Austen Powers) og Orlando Bloom, hvem hadde du gått til sengs med da?

A-K: Udyret selvfølgelig!

EIC *roper*: HAIRBALL! HAIRBALL!

A-K begynner å le her.

EIC: Men herregud da! Her har du Orlando Bloom, PIRAT, veltrent , sexy. I andre hånd har du Fat Bastard, feit, elsker lukten av sin egen fis og DISCUSTING. Hvem knuller du?

A-K: Fat Bastard, han er skotte. Jeg elsker skotter.

EIC: Er du HELT kokko?!?!? DU KOMMER TIL Å BLI KNUST! HVA ER GALT MED DEG? Orlando Bloom for pokker! Han kveler deg ikke, han redder deg!

A-K bare ler av meg. Hun produserer faktisk tårer.

EIC: Udyret er et dyr, det finnes litt rare ting her i verden men man har ikke sex med dyr som kan knuse deg med en labb og bite hull i deg. Og for ikke å SNAKKE om alle hårballene. Fat Bastard og Orlando Bloom, da knuller du Orlando. Det samme gjelder Udyret og Prinsen, her har du goldielocks med muskler, utstrålig og ingen pels, og den der fasjkens pelsdotten. Hvem velger du?

A-K: Udyret! Han er så snill jo!

Nå stirret jeg bare på henne og henvendte meg til hennes klasse kammerater for støtte. Det gikk noe dårlig. Så var det time, og det siste jeg gjorde var å bare peke på henne.

Etter at jeg kom hjem senere, sendte hun meg en liste. (trykk for å lese!)

Der ser du, jeg skiftet mening relativt tidlig. . .

Men så gikk ting galt; Folkens, jeg har ett nytt mål og oppdrag. Jeg må redde denne piken før det er forsent, før Udyret blir Prins og tar henne med på DDE konsert:

Jeg er gretten, trøtt og endelig har jeg fått kaffe. I dag har jeg to små historier til deg, den ene er ekkel og jeg kommer til å frese verbalt til deg hvis du sier noe negativt om det:

Nr 1:

I går var jeg på Rema 1000 for å kjøpe en pakke bind og da jeg kom til kassen var det en liten klyse som jeg gikk i klassen min på barneskolen som satt i kassen. Vi misliker hverandre. Han så dømmende på meg. Jeg så premenstruelt tilbake.

Klysa : Skal du ha denne?
Jeg: Ja det bare FLOMMER UT AV MEG IDAG ALTSÅ!!!!!!!!! (freste)

Så kastet jeg pengene til ham, tok pakken min og marsjerte ut. Haterdeg!!

Nr 2:

Vennegjengen min og jeg satt i kantinen da temaet kom inn på en jente vi ikke helt er særlig begeistret for.

Marie: Jeg har ikke snakket med henne på et helt år og så plutselig setter hun seg ved siden av meg og det første hun sier er navnet på kjæresten og hva han gjorde i går.
*pause, for Marie er av den typen som engasjerer seg meget i hva hun forteller om og vi syntes det er så søtt at vi sitter og ler med tårer i øynene*
Marie fortsetter: Jeg kan ikke fordra henne! Hun er en slapp rumpe!!!
Elizabeth: Åherregud! Den rumpa er den slappeste jeg har sett i hele mitt liv!
Jeg: Jeg lurer på hva kjæresten syntes som rumpen hennes…
Marie: *imiterer guttestemme med noe motvillig toneanfall, klapper en usynlig slapp rumpe i luften for å demonstrere poenget* «Åh, du har så deilig rumpe!…»

Slapp rumpe er den nye fornærmelse. Dette til info.

ps; hvis noen ringer meg på mobilen blir jeg veldig glad, for jeg har «Grace Kelly» som ringetone og kommer til å svare med et lystig «HALLLLLOOOO!!!!» uansett hvem som ringer, uansett hva du vil og uansett når. Ring ring! :)

Kaffebønnen : Jeg tror jeg skal begynne å intervjue folk til bloggen, jeg.

Hun : Hvorfor det?

Kaffebønnen : Jeg aner ikke hva jeg skal blogge om lenger. Helt tom. Og jeg føler at for mange på skolen leser bloggen min og ikke sier noe. Det er skummelt og jeg HATER snikere. Hater.

Hun : Hvem skal du intervjue da?

Kaffebønnen : Jeg har én, men det er liksom så liiiitteeee… arg. Dessuten, jeg må se om jeg er flink til det, å intervjue, ikke sant?

Hun : *nikker ivrig*

SÅH, anyone? Email baby!

Det er sjelden at Elisabeth og Kaffebønnen jobber unisont sammen på skolen (dette betyr at jeg var hyper og følte meg vakker og pen i hele dag med selvtilitten langt forbi linja) . Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, men da jeg så en skokk med tiendeklassinger som kom på besøk i dag (mer kan leses HER) og så hvor forskremte de så ut; at de ikke ante hvor de skulle sitte og ellers virret rundt, vel – det gjorde noe med meg. Da de satte seg ved tredjeklassingenes bord og stoler fordi de skulle ha samling der (her er det jo bare å riste på hodet) foreslo jeg for Mariette, Elizabeth og Pia at vi skulle gå og finne fram russeklærne, en stor notatbok og penn for så å vandre bort til dem mens vi kremtet litt :»Heihei vesle grukk, og hva heter du da? Hmm? Foreldre? Søsken? Uh-hu… tsk tsk, da er du på listen ja.» . Men de var så søte alle sammen, der de satt og hvisket med hverandre. Sa jeg søt? Mente selvfølgelig små jævler in the making.

Elisabeth slo seg så sammen med Kaffebønnen da hun oppdaget at jaggu meg skulle ikke tiendeklassingene få pizza og cola som en velkomst også . Jeg telte boksene, 13 stk. Og vi skulle ikke få noe. Opprør! Borgerkrig! ÆÆÆÆÆÆ! I fritimene (jeg har alt for masse fri på skolen, det er helt skummelt) satt jeg, Mariette og Pia i kantinen hvor det kun var noen tiendeklassinger som sturet, samt de i første som skulle ønske dem velkommen.

Mariette snufset etter pizza og cola, Pia skulte og jeg satt og skrev i Moleskine notatboken. Kaffen jeg hadde kjøpt i kantinen begynte å kicke inn da Mariette spurte pent om ikke jeg kunne gå å spørre om vi kunne få litt pizza hvis det var igjen noe. Det er kjent at jeg gjør alt for bestevenninnene mine, jeg masserer dem, jeg henter vann til dem, jeg gir dem komplimenter på grensen til kjærlighet (rarr) og lever gjennom dem når de snakker om kjærestene sine.

Og jeg var rimelig gira på koffein. Så jeg hoppet opp («Pia, pass på notatboken er du snill?») og marsjerte bort til skoleinspektøren som jeg har et ekstra BÅND med, en høyere CONNECTION med. Eller, for å si det rett ut – han er veldig opptatt av min romanskriving og vil at når jeg blir FORFATTER (han sier det på den måten) at jeg skal nevne Os Gymnas i annenhver setning i eventuelle aviser. Hmph.

«Unge Iskrem! Har du fått boken din utgitt enda?» Standard åpning dette. Jeg smiler bredt, kniser, veiver litt frem og tilbake med kroppen før jeg kommer med mitt standardsvar (som går på automatgir fordi jeg er så lei av alt presset jeg får pga. den pokkers romanen) «Ikke enda! Hoho! Snart! Jass!»

Så spurte jeg da peeent om det ville bli litt pizza til overs. Jeg sa også at jeg og mine venninner VAR de søteste jentene på skolen og gjorde aldri noe galt! Og det gikk. Jeg smisket, lo, var satirisk, sarkastisk og skikkelig kjekke. «Selvfølgelig Elisabeth! All for mine favoritt-elever!» så hoppet jeg av gårde og da jeg var på plass ved bordet mitt så jeg han snakke til førsteklassingene, pekte på oss, jeg vinket lystig flere ganger bort til dem og så sa jeg stolt «JASSSSS!». Pia og Mariette elsket meg. Tiden gikk, fritimene nærmet seg slutten og vi begynte å svette, pipe og hulke i sorg over at vi måtte gå til timen. Jeg ble spesielt i harnisk fordi jeg som hadde klart å skaffe oss mat som INGEN ANDRE TREDJEKLASSINGER SKULLE FÅ OG SÅ FIKK JEG DET HELLER gikk rett i vasken.

BURN.