Når hverdagen blir til krig på relativt høyt nivå

I godt over fem måneder har jeg deltatt i en ufrivillig og ganske ”alene” krig. Det er en sånn krig som gir meg en irriterende spenning i hverdagen, og som gjør hver morgen til en usikker start. Jeg snakker selvfølgelig om brød, som jeg ikke spiser så veldig mye av, men på grunn av denne hverdagsgalskapen har jeg ikke noe valg. For å sette ting helt på spissen er det litt som dette:

Hashtag Den Følelsen. Hvis jeg taper krigen mot brødet, vil verden til å gå under og jeg kommer til å bli kvalt av paprika.

La meg ta deg gjennom de forskjellige punktene av denne krigen som jeg aldri vet om jeg kommer til å vinne :

1. Hver morgen er som en ustabil stol når det kommer til å åpne brødskuffen. Hva kommer jeg til å se i dag? Vil det være noe grønt på brødet i dag? Litt pels? Eller er jeg heldig og overlever nok en dag? Spenningen stiger.

2. Hvis brødet er akseptabelt, jubler jeg høyt og lenge og nyter at jeg har vunnet over General Mugg atter en gang.
Dersom jeg oppdager at brødet har fått noen grønne kviser, synker jeg som oftest sammen og uler desperat, slik at hunden vår Juno får Tourettes.

3. Det er på dette punktet at jeg begynner å spørre meg livets store spørsmål: Hva skjedde? Hvorfor var brødet i ypperlig stand for 24 timer siden? Hva slags gjærgud er det som leker med meg? Har brødet plutselig våknet og funnet ut at dette livet er ikke noe for meg, la meg seile ned i bosset og kontemplere måkemating?

Det virker ikke som mange punkt å gå gjennom, men stol på meg – det er et realt inferno følelsesregister å oppleve. Det er snakk om mat her, og jeg er ikke alltid flink til å spise opp alt jeg lager. Så jeg blir ekstra obs på Livet med stor L når jeg oppdager at et brød jeg er nesten med 100 % sikkerhet kan si at jeg kjøpte for et par dager siden, plutselig har fått en midtlivskrise. Da må jeg kaste brødet, og bearbeider meg selv i hele femten minutter over at vi nordmenn glemmer mat vi har, og kaster det når vi oppdager det. Hytt hytt med neven etc.

For øyeblikket leder jeg krigen, mest fordi jeg klarer å presse i meg 3-4 skiver til frokost. Men hvem vet hvor lenge dette kommer til å vare? I fire dager har jeg sluppet jubelen løs og ikke trengt å bekymre meg over hjertebank og høy puls (kanskje fordi jeg har drukket kaffe først, men det er bare detaljer). Jeg gruer meg til i morgen tidlig.

* Jeg overdriver for effekt.

Related Posts with Thumbnails

6 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Gitte sier:

    Bruk brødskjæreren på butikken og legg brødet i fryseren. Holder seg lenge, og det går fort å tine enkeltskiver. Tenker til stadighet at vi rekker å spise brødet før det blir dårlig, men ender som regel opp med litt grønt på de siste skivene.

  2. Gitte: Men det er akkurat det jeg gjør! eller vent. nei. Jeg har ikke gjort det akkurat sånn. Jeg fortsetter å tape. Kappløp hele greia.

  3. Susanne sier:

    Jeg fryser ned litt og litt brød i småposer. Da tiner jeg ikke mer enn jeg bruker og har alltid ferskt brød:)

  4. Det er tydelig at jeg burde tenkt litt mer.

  5. ithil sier:

    Jeg kommenterte det samme som Gitte sa, men klarte å klikke meg ut av bloggen din før jeg fikk postet :p Har ikke opplevd muggent brød etter at jeg begynte å fryse brød og bare tine noen skiver om gangen. Hvis du ikke har tilgang på brødskjæremaskin, kan du skjære brødet i 2-3 deler og fryse det du ikke skal bruke med det første.

    Mugg er også min nemesis. Ett år på videregående gikk jeg på en linje der felles frokost med nyheter var eget fag(!). Det ble bare kjøpt billig, ferdigskåret brød, og det var ikke sjelden jeg fikk gleden av å være den som oppdaget usynlig mugg. Den smaken… Argh!

  6. Susanne sier:

    Råd fra min kloke og en tanke mer praktiske mor;)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: