Min Muse og meg #2: Vi leker ikke Gud

Muse: Nå vet ikke jeg med deg, men jeg mener huske at vi var godt i gang på den andre historien. Eller tar jeg feil?

Meg: Neida, du har helt rett.

Muse: Såeh… hvorfor står jeg her utkledt som en engel og demon?

Meg: Fordi du inspirerer meg.

Muse: Du sier så fine ting.

Meg: Jeg vet.

Muse: Men det er fortsatt ingen forklaring på hvorfor.

Meg: Nei, det er det ikke.

Muse: …..

Meg: …..

Muse: Av og til, selv om vi er samme person, så har jeg problemer med å forstå denne frykten du har for å skrive videre på noe du elsker så høyt. Nå har du begynt på noe nytt, akkurat da du har kommet til den gode biten i den andre historien. Og nå må jeg så her og tenke djevelske tanker slik en engel bare kan, bare fordi du har fått en fiks idé om at ingen har skrevet en slik historie før. Det verste er at du kom på dette, og ikke jeg, noe det burde har vært SIDEN DET ER JOBBEN MIN.

Meg: Er du sjalu?

Muse: Jeg er såret. Vonbroten. Verklempt av alle følelsene som bobler opp i meg!

Meg: Det er bare djeveltankene dine. Fortell mer om dem, jeg trenger å vite hva jeg skal skrive. Må skape karakteren.

Muse: Du kler ikke å leke Gud.

Meg: Ingen forfatterspirer burde leke Gud, men det har ikke stanset E.L James, og det kommer ikke til å stanse meg. Hvordan tror du stemmen til Gud høres ut? Burde jeg bruke kursiv eller en spesifik font?

Muse: Djevelhalen klør i ræva.

Meg: Flink Muse.

Related Posts with Thumbnails

7 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Fivrelden sier:

    Å, så herlig. Spesielt referansen til Gilbert og Gubar. Jeg skriver teorikapittelet nå og har lest meg opp på dem de siste dagene.

  2. Gilbert og Gubar? Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om dem og at dette var rett og slett fra min egen fantasi. Hvor er den referansen som jeg ikke vet om, forresten? :)

  3. Fivrelden sier:

    Oi, jeg tok det for gitt, siden du er litteraturstudent. Vi lærte om det på basis, men jeg burde ha tatt høyde for at de ulike skolene lærer forskjellige :)

    De er to litteraturteoretiskere som undersøker litteratur fra 1800tallet feministisk og hvordan karakteren hos kvinnelige forfattere enten må ta til seg en av to typer de kaller englen eller monsteret ( demonen).

    De viser til at dette stammer fra at menn har tendert mot å fremstille kvinnelige karakterer enten som engel eller monster og da engelen som det reine, passive og positive idealet. Mens monsteret er den kreative og frigjorte kvinnen og siden den gjorde opprør mot de daværende normer, med kreativitet, seksualitet ( pennen er en penis) og å ta sine egne valg, ender den ofte med å enten bli innestengt ( madwoman in the attic) eller dø.

  4. Fivrelden sier:

    * Nei, du har vært litteraturstudent er det vel ;)

  5. 1. Når det gjelder meg, så må du aldri ta noe for gitt. Jeg er såpass vimsete og glemmer ting fortere enn kaffen min blir kald. Men jeg kan ikke huske å noen gang ha hørt eller lest om Gilbert og Gubar. Dette er en skam.

    2. Takk for utrolig hyggelig info! Nå lærte jeg noe nytt:)

  6. Fivrelden sier:

    Jeg er også veldig distre, men jeg har jo lest meg opp igjen vet du. Og noen ting sitter.

    Bare hyggelig. Det er morsomt å utveksle kunnskap. Jeg synes disse teoriene er veldig spennende og det er morsomt å kunne plukke teori selv til avhandlingen. Mye av teorien generelt har vært tung for meg, men fordelen med å skrive avhandling er både en veileder som kan råde, trøste og forklare og ikke minst at man alltid kan konsultere bøkene.

  7. Stine sier:

    For noen interessante, litt fine, samtaler dere to må ha. Skulle gjerne vært på gjestebesøk i hodet ditt, Elisabeth. Noe sier meg at det hadde blitt en lærerik dag. :D

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: