En svært melodramatisk og ikke helt alvorlig bloggpost

Prepost: «En Kaffebønnes Sammensurium» har nettopp blitt 7 år gammel. HIPP HIPP!

 

Nå som jeg plutselig er ferdigstudert, utlært og LITTERATURVITER….
Ahaha.
Ok.
For det første, ja, jeg er ikke lenger en student, men utlært er jeg absolutt ikke. Hvis det er noe som er sikkert, så er det at jeg om mulig er enda mer forvirret etter mine tre år på Universitetet i Tromsø enn tidligere. Forvirret? Hører jeg mine kjære lesere undre høyt, Du er jo aldri forvirret.

Kunstpause.

Så som du sikkert vet, er jeg veldig glad i litteratur. Det er jo derfor jeg vil jobbe med det. Siden jeg også er ekstremt glad i lese bøker (kjøpe dem, lukte på dem, sikle på dem, og helt til slutt lese dem), har jeg alltid hatt problemer med å analysere dem. Dette går helt tilbake til barndommen, og jeg føler meg alltid direkte skitten når jeg må analysere og alltid ha forfatteren i bakhodet mens jeg leser. Et eksempel på en bok som lenge kommer til å være ødelagt for meg, er «Wuthering Heights». Dette er ikke en bok jeg kan lese bare fordi jeg har lyst, nei, dette er en roman som jeg automatisk kommer til å begynne å analysere og tolke herfra og til neste Litteraturfestival nær deg.Nettopp fordi min første leseropplevelse med den romanen var via et emne på universitetet, og at jeg skrev eksamensoppgave om boken, kan jeg ikke lese den på nytt uten å tenke på annet enn analysemetodene jeg har lært meg. Det er kjempesynd i meg.

Derfor er «litteraturviter» et ganske skummelt ord. Jeg liker det at jeg faktisk kan klare å analysere og tolke en roman, men av og til føles det som om det ødelegger leseropplevelsen, og i stedet for å være en vanlig leser, blir jeg en Kritisk Lesende Person Som Har Nag Mot Forfatteren. Jeg er med andre ord litt forvirret.

Pustepause.

I tre år er det alltid exphil som har vært i bakgrunnen, en guide til hva jeg må klare for å komme nærmere forfattermålet. Studere -> Få Bachelor -> Få en jobb -> Få en inntekt -> Skriv på romanen mens jeg har jobb -> Få romanen utgitt -> Bli fulltidsforfatter innen jeg er 40 år gammel. En konklusjon er at jeg tenker alt for mye nå, enn hva jeg gjorde før jeg startet studiet. Nå som den guidede turen er over, er det «Jobb» som har tatt over arbeidet.

Så mens jeg leter etter jobb, har jeg 28 + bøker å lese. Det er så fantastisk at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere meg. Jeg kan endelig lese en bok uten at Descartes roper til meg om at jeg må tvile mer, mer, MER.
For hvem trenger å tvile, når man har litteratur?

Så var det dette med jobb da. ‘Utlært’ litteraturviter melder seg til tjeneste.

Related Posts with Thumbnails

7 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Thea sier:

    Åååh haha :P kjenner meg så igjen i «Kritisk Lesende Person Som Har Nag Mot Forfatteren» er ikke lett noen ganger nei. Merket for eksempel at det var utrolig vanskelig å gå rett over fra Dostojevskij til ungdomslitteratur nå forrige semster :P

  2. Thea: Jeg er litt glad for at jeg ikke prøver meg på en master….

  3. Gratulerer så mye som nyutdannet litteraturviter! Det blir en spennende tid med jobbsøking for deg nå da? Hvor drømmer du om å havne mens du skriver på Norges fremtidige favorittroman? ;)

  4. ann e sier:

    gratulerer med bachelor!

  5. Fivrelden sier:

    Masse gratulerer som nyutdannet litteraturviter. ( Skummelt ord) Jeg slår følge 1 mai og det skremmer vannet av meg. På den ene siden føler jeg meg ikke det minste klar. Men på den andre siden er denne dannende lærekurven til tenkende leser og skriver en viktig reise. Jeg håper bare jeg klarer å gjøre ferdig en avhandling jeg kan stå for, for det fortjener forfatteren min virkelig.

  6. Stovkorn sier:

    Hvis det er noe trøst er jeg sjiiitmisunnelig på deg :) jeg vil også være litteraturviter ;)

  7. Stovkorn: Ikke vær misunnelig! Jeg er en ARBEIDSLEDIG litteraturviter, og det er SKUMMELT.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: