24 år og fortsatt like forvirret

Filosofi. For siste gang prøver jeg å få de 10 poengene som siden 2009 har vært som en veldig dårlig kjønnsykdom, og jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal forholde meg til det hele. Hvis det er noe jeg har lært siden dette semesteret startet, så er det at jeg kan veldig lite, men burde vite mer. Ordet «burde» eller «bør» ser ut til å være stikkordet når det gjelder ex-phil, og akkurat nå klarer jeg ikke en gang å forklare hvorfor. Det bare er sånn og lykke til med det. Da jeg fortalte læreren min om opplevelsen jeg og min venninne hadde da vi hadde faget for første gang, mente han at jeg burde søke om fritak, noe jeg ikke klarer å tro kommer til å bli en mulighet. For ja, jeg har følt og føler meg fortsatt som en komplett idiot når jeg leser om Descartes, Platon og Sokrates, men jeg vet at jeg faktisk ikke er en idiot i det virkelig liv. Hvis du derimot mener at jeg er en idiot som ikke klarer ex-phil, syntes jeg du bare kan gå vekk og la meg klage i fred.

Den 18 august fylte jeg 24 år. I følge pappa er jeg ikke voksen før jeg er 25. Det at jeg er gift ser ikke ut til å bety noe. Siden jeg derfor fortsatt har 1 år på meg før jeg blir voksen, så kan jeg fortsatt være like hjelpeløs  i filosofi som før, og bli like redd hver gang noen som er yngre enn meg klarer å forklare hva Descartes mener på en forbløffende enkel måte. All denne panikken for 10 studiepoeng. Dette er mitt siste  år i Tromsø, og mitt siste semester. Snart må jeg begynne å lete etter jobb, noe som skremmer meg mer enn ex-phil og jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. I ex-phil har jeg i det minste et pensum (som er HELT FORANDRET SIDEN 2009) å forholde meg til, men det har jeg ikke når det gjelder å søke arbeid. Jeg vil jo bare skrive. Jeg vil skrive romanen min, og jobbe i en bokhandel eller på et bibliotek. Men det er visst ikke så enkelt. Ingenting er enkelt, og det syntes jeg er utrolig irriterende. Nei, ikke irriterende, det er seks utropstegn på rad. Man vet jo ikke hvor man skal starte eller hvordan man skal presentere seg selv, alle bare forventer at du vet det allerede og at du ikke dør av angst underveis. Hurra.

Samtidig har jeg visst vært 6 år på Twitter, noe som minner meg på at jeg også har blogget like lenge, og at blogging virkelig har forandret seg seg siden jeg startet. Jeg kan ikke lenger logge meg inn på bloggrevyen.no for å finne bloggposter jeg vil lese, nei, jeg må finne dem via Twitter eller Bloglovin. Og det tar tid. Plutselig er det ikke linkene i sidebaren på bloggen min som betyr noe, det er ikke viktig hvilke blogger jeg linker til, men det er Twitter som gjelder. Jeg savner fortiden. Og derfor jeg vet at uansett hva pappa sier, så har jeg blitt voksen i en alder av 24 år fordi jeg klager over at alt var bedre før. Livet var alltid bedre før, men det betyr ikke at det ikke kan bli jævlig bra når jeg er ferdig utdannet.

 

Related Posts with Thumbnails

7 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Akk, ja… eg veit kva du meiner. Bloggnoreg har endra seg. Og ikkje til det betre. *pusse på rullatoren sin*

  2. Ah, Mullah, vi begynner å bli gamle.

  3. Lammelåret sier:

    Hva er mysteriet med ex phil? Klarer du å definere hva du ikke forstår?

    Jeg ønsker deg lykke til med søking på jobber, skjønner at det er skummelt. Det er noe annet enn studenttilværelsen, men kanskje ikke veldig forskjellig (bortsett fra at du får betalt og ikke må betale): I en del jobber er det prosjektarbeid som gjelder, ikke ulikt studenttilværelsen.

    Ps!
    Jeg slår et slag for bloggrull, synes jeg finner de beste bloggene der.

  4. Lammelåret: Mysteriet med ex-phil er at alt formidles såpass komplisert og med store ord, og ingenting er hva det gir seg ut for å være, og nå du tror du har forstått det så har du faktisk ikke det, og du må vite hvem som sa hva og hva de mente med utsagnet. Det er vanskelig, særlig når man vet at man ikke har bruk for dette på et personlig nivå.

    Tusen takk for kommentar:)

  5. Lammelåret sier:

    Det er evigheter siden jeg tok ex phil, men vi hadde en fantastisk foreleser som var en veldig flink formidler. Han vekket min interesse, men fra å være interessert og nysgjerrig og like forvirringen som filosofien gir, til å formulere det hele i en eksamensoppgave er det langt.

    Boka jeg leste (og koste meg med) heter «Undringens labyrinter» av Trond Berg Eriksen. Noe sier meg at det er stor forskjell på å lese for interessens skyld og for å kunne svare riktig (ironisk i seg selv), men noen ganger kan «for moro skyld» være riktig tilnæring. Det er lettere å lære når en er avslappet.

    Har du tenkt på å bestille time hos en filosof? Kanskje verd investeringen?

  6. Jan K sier:

    Plutselig fant jeg deg igjen, frøken Elisabeth Iskrem!! Eller nå er det kanskje fru? Gratulerer med giftemålet. Så morsomt! Jeg lest bloggen din for noen år siden, den gang du tok alt for mange bilder. Såvidt jeg husker, unnskyldte du deg med at «noen må jo ta dem»!? Du var veldig underholdende å lese, men plutselig ble du borte! Ble veldig lei meg da. Gleder meg til å fortsette å lese om om tankene dine. :-)

  7. Jan : Jeg har aldri vært borte! Har bare byttet til wordpress og mitt eget domene;) Det er derimot *du* som har forsvunnet:O Jeg håper da virkelig at jeg fortsatt klarer å underholde, for hvis ikke så er det ikke mye poeng med denne bloggen;)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: