Fordi vi finner hverandre

Jeg er tilbake i Tromsø. Jeg har nettopp sagt sagt farvel til mamma på flyplassen og jeg har kommet meg til Coop Obs for å ta meg av de siste innkjøpene. To jenter, jeg tror de er ca 14 år gamle, står og holder på hver sin chips pose og snakker om jenta som har forsvunnet. Jeg står ca fem meter unna, stirrer på mobilen min og later som om jeg er ekstremt viktig.

«Hvis jeg hadde forsvunnet, slik som Sigrid, hadde du prøvd å finne meg da?» sier den ene jenta. I det øyeblikket stivner jeg og kikker bort på dem. Venninnen setter chipsposen tilbake og legger en hånd på skulderen til jente nr 1.

«Jeg hadde funnet deg,» svarer hun. Og det som treffer meg, er hvor alvorlig det hele er. At denne jenta virkelig mener det hun sier, at hun hadde gjort alt i sin makt for å finne sin beste venninne uansett hva. Den andre jenta ser ut til å falle sammen, rett inn i armene på venninnen sin, og de klemmer på hverandre som om det er siste gang de skal se hverandre. Jeg legger mobilen i lommen og beveger meg bort fra dem, mot kjøleavdelingen på jakt etter smør.

Noen minutter senere ser jeg dem igjen, og det er ingen tegn på at en ganske alvorlig samtale har tatt plass. De smiler og ler, og eksisterer.

Related Posts with Thumbnails

3 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Julia sier:

    Fint. Så utrolig fint.

  2. A sier:

    Det er sånne ting som er så fint å overhøre. Derfor jeg liker people-watching.

  3. regndrope sier:

    Sterkt, og vakkert.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: