Fra er til var, men alltid en som er.

Morfar døde den 7 februar i år. Jeg har blogget om ham før, at jeg ventet på det. Men det skjedde altså nå. Han ble 90 år, og han døde slik han selv ville. Jeg vet akkurat hva som skjedde, og det ga meg en slags form for katarsis (se, jeg forstår hva jeg studerer!). Mormor fortalte familien hvordan han døde, og at det hele faktisk var på den beste måten. Hun holdt ham i hånden i det det skjedde. Til døden skilte dem ad, for å si det sånn. Mamma ringte meg omtrent en time etter at det skjedde. Jeg og Frode var akkurat kommet hjem etter at han hadde hentet meg på Universitetet, og jeg hadde ikke fått av meg skoene enda.  Jeg falt ned på kne og brast i gråt. Mitt siste møte med morfar var julaften 2011, og det var en perfekt juleferie.

Det som er rart – og dette har jeg skrevet på twitter tidligere – er at nå som morfar ikke lever lenger, ER han ikke. Morfar er ikke, han var. Jeg opplevde omtrent det samme da farfar døde (kvinnene på begge sider av familien min har gode gener, oldemor ble 103 år. Jeg blir sikkert 105): farfar og morfar gikk fra å være til å ha vært i løpet av en setning. For meg føles det som om farfar egentlig bare er på ferie, etter alle disse årene. Jeg husker ham like klart og tydelig som morfar, selv om flere år mellom dødsfallene skiller dem. Nå er morfar på fjelltur, og han har med seg Kvikk Lunsj som han spiser på toppen av fjellet mens han smiler for seg selv. Kanskje farfar er det også.

Det var i hvert fall slik jeg følte det etter begravelsen, og familien var samlet hjemme hos mormor. Godstolen til morfar var tom, og kun én eller to ganger var det noen som satt i den. Da den var tom var det som om morfar egentlig ikke var årsaken til at vi alle var samlet sammen for å minnes hans liv, men at han var ute på gangen et lite øyeblikk for å fikse høreapparatet sitt. Han vil alltid være.

 

Related Posts with Thumbnails

3 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Julia sier:

    Åh, du er så flott. Det er for vondt for ord som regel, men du beskriver det så fint. Han vil alltid være.

  2. Takk skal du ha, Julia:) <3

  3. Paula sier:

    Det er sant som de sier, og som du sier; de vi er glade i, kommer alltid til å være.
    <3

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: