Hvor jeg sprer mer enn bare mitt gode humør

Det er andre gangen jeg møter min nye fastlege. Og hun har nettopp spurt meg om hun kan få undersøke min nedre region for å se at alt er i orden.

”Har du vært hos gynekolog før?” spør hun. Hjernen min har forlatt området, og jeg svarer kun fordi nødgeneratoren har blitt aktivert.

”Nope. Aldri. Hahahaha.” svarer jeg og starter min desperate tokt for å gjøre denne legetimen til en koselig stand-up time.

”Jeg vil gjerne ta en titt nå, er det greit? Eller vil du helst gjøre det i morgen?”

Det kommer sånne øyeblikk av og til, hvor man blir imponert over seg selv og hjernens evne til å tenke fort og langt framover. I løpet av 1 sekund – kanskje mindre, har jeg tenkt følgende:

Jeg er ikke klar for dette. Hadde jeg visst at en person jeg møter for andre gang i mitt liv, som faktisk er legen min ville jeg i det minste ha tatt en dusj først. Hvorfor finnes det ingen parfyme man sprayer på nedentil? Hvordan skal jeg forholde meg til henne etter at hun har stirret på underlivet mitt i mer enn ett minutt, skal jeg se henne i øynene? Ta henne i hånden? Og hvis det ikke blir gjort i dag, skal jeg krype rundt i leiligheten og lage alle mulige scenarioer i hodet mitt for hvordan det hele kommer til å bli å Gud. Så hvis jeg sier at vi bare kan ta undersøkelsen nå med en gang, så kommer hun til å se meg – naken – og sikkert like appellerende som en grillbrent paprika. Jeg kommer til å si at vi kan ta det nå, jeg vil ikke, men jeg kjenner ordene komme ut av munnen min og nå smiler jeg for helvete, jeg smiler av at jeg faktisk inviterer henne til å stirre på vaginaen min og dette er andre gangen jeg møter henne perkele.

”Neida, vi kan ta det nå! Få det overstått. Jeg tenkte bare at, hahaha, jeg har jo ikke akkurat fått vasket meg eller noe, og det er jo litt flaut……”

”Er du klar over hvor mye rart vi leger ser hver dag? Her om dagen var det en dame som spydde på meg.”

Så 1 minutt senere har hun dratt ned persiennene og jeg sprer bena mine rett foran ansiktet hennes. Livet mitt når et nytt høydepunkt i det hun viser meg det hun skal stikke inn i meg og utvide… ting – og det eneste jeg klarer å tenke på er at dette er nesten som den Friends episoden, hvor Ross er med Susan og Carol på legekontoret og leker med den dingsebomsen som skal åpne henne opp. Det føles som å om noen prøver å vrenge halve kroppen min ut inn. Men så kommer den første pinnen. Jeg er livredd for at kroppen min bestemmer seg for å reagere med å fise henne rett i ansiktet. Har andre gjort det før? Den andre pinnen blir veivd foran meg, den er større, har en klump av bomull og hun romsterer med den inni meg som hun prøver å punktere livmoren/blæren/ min.

”Tenk at dette er første gangen du gjør dette! Du er utrolig flink! De fleste som gjør dette første gangen stivner helt.”

”Å hurra!!!!!” sier jeg anstrengt mens jeg tenker på nye notatbøker, manuset jeg leser for øyeblikket, den morsomme episoden fra ”Parks and Recreations” og hvor fint det hadde vært med litt rødvin. Så ser jeg på fastlegen min og blir minnet på hvordan jeg ligger, hvordan bena mine er plassert og at jeg faktisk har klær på meg på overkroppen.

”Du er veldig flink. Vet du, vi er to damer her på legekontoret, og hvis vi har problemer, så må vi gå til de andre kollegene våre for hjelp. DET er flaut det, så dette skal du ikke bekymre deg for.” sier hun.

”Åhåhå.” svarer jeg.

Når hun er ferdig med arbeidet sitt kler jeg på meg og står på stedet hvil.
”Så, alt i orden da?” spør jeg.

”Ja, så da trenger du ikke bekymre deg lenger,” svarer hun og gir meg en resept for vintereksemen min. Ganske bevisst lar jeg være å ta henne i hånden, så jeg nøyer meg med å vinke adjø.

I det minste får gutter stå på to.

Related Posts with Thumbnails

5 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Eplesmil sier:

    Flink du er! Og morsom lesning :) Første og eneste gang jeg har vært hos gynekolog var legen en kjekk MANN i slutten av tjueårene. DET var flaut, det…

  2. Sarah sier:

    My typical visit at a new doctor’s office:

    Nurse: «Are you pregnant?»
    Me: «No.»
    Nurse: «Are you sure?»
    Me: «Yes, very!»
    Nurse: «When was your last menstrual cycle?»
    Me: «I don’t have them.»
    Nurse: «Oh, you’ve had a hysterectomy?»
    Me: «No.»
    Nurse: «Uh… so you haven’t had a hysterectomy, but you’ve never had a menstrual cycle?»
    Me: «That’s right.»
    Nurse: «Did you have cancer, or…» She’s waiting for me to fill in the blank.
    Me: «No, no cancer.»
    Nurse: «Um… Hmm.»
    … Nurse pauses to try to think of what to ask next…
    Nurse: «Uh, well…»
    Me: «I’m transgendered.»
    Nurse (with relief): «Oh! Ohhhhh. Ok.»

    One of the minor amusements of being transgendered. :-)

    Oddly enough, after that, nurses are generally ok, because usually they’ve received some training in gender issues. Doctors typically remain confused… the really good doctors ask more questions to help educate themselves.

    Congrats on getting through your exam; that particular exam is something I’ve never had to go through. Yet. Someday, it will probably go like this:

    Me: «Urk!» Woe, everyone was right, this really is uncomfortable and awkward.
    Doctor: «Hmm… you don’t seem to have a cervix. You’ve had a hysterectomy?»
    Me: «Sigh… Giggle… No.»

  3. Ida Therese sier:

    morsomt! jeg personlig hadde en «bra» første gang (ha-ha). Men jeg var i det minste forberedt og hadde på meg skjørt^^

  4. ”Er du klar over hvor mye rart vi leger ser hver dag? Her om dagen var det en dame som spydde på meg.”

    Hahahaha!!

    Det blir mindre og mindre flaut, og etter at jeg fødte bryr jeg meg ikke lenger. Da har jeg liksom vist frem alt som er å vise frem…

  5. Kristine Jenssen sier:

    Hahaha, fantastisk lesning :D Kjenner meg sånn igjen. Artig at du skriver om et *tabuområde*, og faktisk beskriver hva som skjer. Og så alle latterlige tanker man gjør seg… Sist jeg var på gynekologisk undersøkelse hadde jeg bestilt time for nettopp det, og grep meg selv i å tenke at «kanskje legen tror jeg liker dette, siden jeg melder meg frivillig…» Herregud, noe trenger man faktisk ikke bekymre seg for!

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: