No story lives, unless someone wants to listen

(Oppdatering 13 juli: I etterkant av denne bloggposten ble jeg intervjuet hos Norgesglasset på NKR P1 den 12 juli. Om du tør å høre mine kraftige, rulle-Rer og gradvis mørke toneleie, gå HIT. Hepp hepp!)
____________________________________

1999:
Jeg var 11 år da det begynte. Pappa hadde lest en anmeldelse i Dagens Næringsliv (NB: jeg tok feil om BT, pappa kom med korrigering) om at en engelsk forfatterinne hadde blitt populær i England, med en historie om en liten gutt som viste seg å være en trollmann. Fordi jeg allerede var glad i å lese, bestemte pappa seg for å forhåndsbestille boken på biblioteket, og jeg var den første som fikk låne den. Jeg husker at jeg forelsket meg med en gang. Dette var historien om en gutt som var nesten like gammel som meg, som ikke hadde noen venner, men likevel skulle han bli noe stort.
Etter å ha lest ”Harry Potter og de vises stein”, fikk jeg mamma til å kjøpe og lese boken. Etterpå lånte jeg den til en jente i klassen, og jeg syntes å huske at hun likte det også. Men dette var første gangen jeg og mamma leste samme bok og likte den like godt.

Vår og høst 2000:
Jeg var 12 år når jeg skrev mitt første noe paniske brev, til rektor Humlesnurr og gjemte det bak en blomst i stuevinduet. For jeg tenkte, ”Tenk om… tenk om Rowling faktisk forteller noe som er sant, tenk om det er ekte, tenk om hun kan få Humlesnurr til å hente meg fra denne forferdelige skolen, og de forferdelige dagene i friminuttet? Tenk om”. Jeg glemte etter hvert at jeg hadde lagt brevet der, jeg var for opptatt av å lese ”Harry Potter og fangen fra Azkaban” tre ganger på rad. Men jeg vet at mamma mest sannsynlig fant brevet, men jeg kommer aldri til å spørre henne om det. Ikke bare fordi det blir Hei-Flauhetsskala-Fra-Tiden-Jeg-Vil-Blokkere, men fordi jeg er en anelse sjokkert over hvor langt inn i denne trollmannsverden jeg stupte. Jeg var 12, nesten 13 år gammel, og trodde at det fantes en skole som het Galtvort selv om jeg visste at bøkene var fiksjon. Alt ble blandet sammen i et sammensurium (see what I did there?)  av ønsker.

2001:
Den 11 september 2001 var jeg med pappa på jobb og der leste jeg ferdig bok nummer fire. Etterpå kjøpte jeg en McToast hos McDonalds, hele tiden tenkte jeg på hvordan boken endte, og alt som skulle skje i de neste. Noen timer senere fikk jeg for første gang lov av pappa til å se den amerikanske såpeoperaen ”Passions” på TV2, og det var der jeg så nyhetsvarselet om at et angrep på USA hadde skjedd. Dette er det eneste jeg husker fra den dagen. Om det er fordi det var 11 september eller fordi det var den dagen jeg hadde lest ferdig bok nummer fire, vet jeg ikke. Men mens jeg ventet på bok nummer fem, leste jeg de tre første bøkene nok en gang, og diskuterte dem med mamma etterpå.

For tenk om. Tenk om det var ekte.

Jeg har aldri deltatt på en Harry Potter kinopremiere. Jeg har kun stått i kø for en Harry Potter bok 1 gang, og det var den aller siste, sammen med min venninne Gabby som delte min besettelse av bøkene. Det var i russetiden, og klokken 00:08 hadde jeg mitt eksemplar.

2003:
Jeg opplever å for første gang gråte av en bok. Jeg sitter på rommet mitt hos pappa, og gråter fordi jeg vet at Sirius nå skal dø. Jeg klarer ikke å legge boken fra meg, jeg må lese den ferdig, selv om det da betyr at jeg neste dag ikke har noe å lese på. På denne tiden har jeg internett, jeg har tilgang til internettforumer og det som finnes av fansider, men jeg har aldri meldt meg inn i noen. Jeg lurer på om jeg skal strikke et skjerf, men tenker at det er såpass mange andre i verden som gjør det.

2004:
Jeg vet at jeg skal bli forfatter på dette tidspunktet. Jeg har lest intervjuer med J.K Rowling, om hvordan hun alltid visste det, det var bare snakk om når. Det går opp for meg at dette gjelder meg også, jeg har alltid visst det, selv om jeg i en lengre periode ønsket å bli harpespiller, stepper, døvetolk og golfspiller. Men det er alltid litteratur jeg har kommet tilbake til. Jeg tenker på meg selv som 11 åring, og det går opp for meg i hvilken stor grad jeg bevisst har fortrengt barneskoleårene til fordel for lesing.

For tenk om.

2005:
Det er året jeg begynner å blogge. Eller, jeg starter i desember, men det er ”det” året likevel. Jeg merker at jeg irriterer meg over store deler av Harry Potter bøkene fordi det bare er de sist 200 sidene som er noe moro å lese. Da blir jeg sint på meg selv og føler meg som en dårlig fan. Men bøkene får meg fortsatt til å gråte, de får meg fortsatt til å se tilbake på mine egne Hermine historier jeg skrev for fire år siden på en gammel PC, og jeg drømmer fortsatt om å møte skuespillerne. Men dette året leser jeg alle de tidligere bøkene på engelsk, og jeg oppdager J.K Rowling sin stemme. I flere år har jeg vært forelsket i Torstein Bugge Høverstad sin oversettelse, men det er først i 2005 at jeg blir kjent med Rowling sine egne ord. Det går opp for meg at jeg i mitt hode alltid har lest ”Humleskurr” i stedet for Humlesnurr, og ved flere anledninger slår jeg meg selv i pannen med bøkene. Jeg oppdager Harry Potter på nytt når jeg leser de på engelsk, og fortsatt snakker jeg og mamma om dem. Sammen.

2007:
Gabby og jeg er i bokkø. Det er min første, og så langt eneste bokkø. Jeg har sett alle filmene som har blitt filmatisert, men bare 1 gang fordi jeg nekter å la dem ødelegge inntrykkene mine fra boken. Når jeg leste bøkene var alltid Draco en overvektig idiot, på samme måte som fetteren til Harry. Det var bare slik jeg så ham for meg. I ettertid når jeg så Draco på film, ble jeg irritert fordi jeg ble mer tiltrukket av den Onde Draco enn Harry, og følte meg som en smeltende klisjé. Før bokkøen, hadde jeg spurt min daværende forelskelse om han ville bli med. Han sa nei, og jeg visste at det ville aldri bli oss to. Det var nok like greit, siden han nå har blitt den Draco jeg hadde i hodet når jeg leste bøkene.

For tenk om.

7 juli 2011:
Mamma og jeg sitter og ser på livestream fra premieren på Harry Potter og dødstalismanene del 2 via Facebook. Når J.K Rowling, Emma Watson, Daniel Radcliff og Rupert Grint holder sine siste taler foran millioner av fans, gråter vi begge to. De gråter, vi gråter, verden gråter. Jeg tenker på at jeg aldri har vært på en premiere, og nå kommer jeg aldri til å ha muligheten heller. For det var alltid en ”neste film” og en ”neste bok”. Det var alltid en til. Nå er det ikke mer. Nå er det bare ”Twilight” filmene som gjenstår og det er ikke akkurat noen skjerf å strikke til de filmene/bøkene.
Det er øyeblikket for J.K Rowling. Hun sier, med tårer i øynene, at Galtvort vil alltid være Hjem for deg og meg, for oss alle. Det er en film igjen, og så er det over. Det er den eneste gangen jeg har vokst i takt med en romanfigur, at en romanfigur har fulgt meg gjennom barndommen og hjulpet meg til bli den jeg er i dag. Og det er jeg takknemmelig for.

Jeg var 19 år da det var over.

For tenk om.

Related Posts with Thumbnails

38 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Vibeke sier:

    Jeg har dessverre aldri vært i bokkø, men jeg har vært på en midnattspremiere og jeg skal også på den siste, de 14 timene jeg la/satt i kø, ville jeg ikke ha byttet bort mot noe. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på at snart er det slutt, selv om det på en måte aldri vil ta slutt. Harry Potter kommer alltid til å være en del av meg.

  2. Undre sier:

    Iiik! Så ung du er, Elisabeth! Jeg var liksom voksen(!) da Harry Potter kom.

  3. […] av Elisabeth sitt innlegg om Harry Potter tenkte eg at eg skulle skrive litt om min oppvekst med Harry […]

  4. Kristine sier:

    Hei! Kristine fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

  5. Lene sier:

    Hei!
    Det er ufattelig å tenke på at det ikke kommer flere bøker…. eller filmer…
    Jeg var voksen når jeg fikk kjennskap til Harry Potter, men alikevel, så har det betydd mye for meg også… Historien tror jeg rører i oss alle, på hver sin måte.

    Takk for at du delte din,

  6. Zentia sier:

    Jeg kjenner meg godt igjen, jeg var også på den alderen da jeg fikk den første boken i hånden. Det er rart at bøkene har vært med meg inn i voksenlivet. Jeg trodde visstnok ikke at det virkelig fantes en slik skole, men jeg fantaserte ofte om det! Som jeg enda godt kan gjøre, at magi finnes. Jeg er et fantasitroll av dimensjoner, er kun slike bøker jeg faller for. Skal se siste filmen på fredag, og jeg grugleder meg. Det som har vært spesielt artig er at bøkene ble mer voksen også, ettersom karakterene ble det. Skulle ønske jeg kunne lese dem alle for første gang på nytt igjen=)

  7. Krisitine: Hei! Dette er første gangen jeg har blitt plukket ut for leserens VG, så jeg er ganske glad nå. Del på FB og Twitter du, jeg setter pris på at posten blir delt! hurra!
    Og dere andre: Tusen takk for fin kommentar! Jeg følte jeg måtte dele min oppvekst med Harry Potter nå som jeg aldri kommer til å oppleve noe nytt med ham. Det fortjener en minnepost.

  8. Karoline sier:

    Utrolig fint innlegg :) Som fellow Harry Potter-fan kjente jeg meg igjen en hel del og det er noe av magien med Harry Potter føler jeg, denne kombinasjonen av å dele en følelse med så mange andre og samtidig ha en helt unik opplevelse av Harry Potter som bare er ens egen =D

  9. stine sier:

    så flink du er :) :)

  10. ingerid sier:

    Veldig fint skrevet

    Det er godt når noen får satt ord på akkurat denne delen av Harry Potter bøkenes vanvittige påvirkningsevne verdens rundt. Det er kanskje litt ekstra spesielt for oss som faktisk var i rett alder da vi leste de første bøkene og som satt og håpet på at vi skulle få vårt første brev. Og i tillegg kom alt i en tid i livet hvor det er så mange ting som skjer på en gang og det ikke fantes noe mer fantastisk enn å ha noe så altomfattende og velskrevet og magisk som Harry Potter serien og dykke ned i for å forsvinne en stund. Harry vokste liksom ikke bare med oss, men også inni oss. Og det gjorde det til mer enn bare en bokserie men også til et personlig eventyr. Fra jeg var 10 år har Harry Potter vært «mitt andre hemmelige liv», og det vil jeg aldri glemme. Det er flott at så mange andre kan ha den følelsen samtidig, uten at historien føles noe mindre personlig fordet!

  11. Tonje sier:

    Så utrolig fantastisk :D Er nesten akkurat som å lese om meg selv! Er så godt å se at andre også har levd seg inn i historien like mye som meg, tror Harry Potter og J.K Rowling har hatt mye med hvordan jeg er blitt som person! Så ja, jeg gråt som bare det, når Rowling sa dette var slutten! Digger innlegget ditt, gir meg gåsehud og gode minner ^^

  12. potternews sier:

    <3 Så fint innlegg :D Har vore i utlandet, så har gått glipp av alt om Harry Potter, men når eg kjem heim att skal eg ta igjen alt det tapte :D <3 Gleda meg <3

  13. ziarah sier:

    Måtte gråte en skvett av videosnutten, og kjenner meg igjen i ønsket om at det skulle være ekte selv om jeg var godt over Hogwartsskolealder da jeg begynte å lese bøkene. Men, som Dumbledore sier et sted inne i bøkene, og jeg siterer ham sikkert ikke ordrett (dessverre): «Just because it’s in your head, doesn’t make it any less real» :)

  14. Jannekake sier:

    Ååå, så fin tekst. Blir rørt fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg tror bok nummer to allerede hadde kommet ut da jeg begynte å lese dem, men føler likevel at jeg var litt tidlig ute.. En venninne av meg hadde den første boken, og etter å ha sett på den noen ganger lånte jeg den. Og jeg forelsket meg.

    Sånn fortsatte det frem til bok 4 tror jeg, hun kjøpte og jeg lånte, hvis ikke gikk jeg på biblioteket for å låne. Da bildene av Daniel Radcliffe og resten av gjengen som var blitt castet kom ut, var jeg så skuffet og sint og skulle ikke se filmene engang.. Haha. Jeg så likevel filmene, men ble ikke fan av dem før nummer 4 kanskje, først da var jeg gammel nok til å skille dem fra bøkene og innse at de faktisk var veldig fine de også. I etterkant har de blitt noen av favorittfilmene mine, selv om de selvfølgelig ikke slår bøkene.

    Jeg var på midnattspremieren til 7 del 1, og skal på denne. Det er trist at det er over, men jeg er helt sikker på at hun kommer til å skrive flere bøker fra det samme universet, om det så ikke handler om Harry, Ronny eller Hermine.

    J.K. Rowling (og Tove Jansson) fikk meg til å forstå at barnebøker kunne være de aller, aller beste.

    (Og ja, jeg trodde Gygryd het Gyrid i flere år..)

  15. ziarah sier:

    Hah, utrolig hva internett kan hjelpe til med i dag, er det ikke? (Neida, jeg brukte magi!) Her er sitatet, mer ordrett:

    Of course it is happening in your head, but why on earth should that mean that it is not real?

    Ganske sikker på at det er fra Chamber of Secrets, jeg fant det på denne siden sammen med mange andre fine Dumbledoresitater.

  16. Jeanette sier:

    kjenner meg så sykt godt igjen, som jeg skulle ha skrevet det selv! bortsett fra 11. september, da spiste jeg brødskive og ikke mctoast…

  17. Rebekka sier:

    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg gjorde mye av det samme, bla brevet til Galtvort!
    En av grunnene til at jeg er blitt så god i engelsk er at de engelske versjonene av Harry var det eneste jeg ikke hadde lest på skolebiblioteket, og dermed åpnet det seg en helt nye verden av bøker, ord og mennesker for meg! Jeg har mye og takke Harry, Ronny, Hermine og J.K Rowling for! Det er ufattlig trist at det nå på en måte er over!
    Det fantastiske med bøker er jo det at du kan ALLTID gjennoppleve dem! <3

  18. Dere er så jævla bra alle sammen! Harry Potter har virkelig gjort mye flott for oss. Takk skal dere ha for at dere kommenterer, det betyr mye:)

  19. Lula sier:

    Dette var et kjempe bra innlegg! Jeg husker enda den første gangen jeg så Harry Potter og de vise stein på kino. Jeg så den sammen med mamma, pappa og broren min. ( Vi brukte alltid å krangle, men akkurat i det Harry Potter begynte, holdt vi begge kjeft, og lot hverandre være i fred.) Jeg var bare 6 år på dette tidspunktet, men jeg husker det enda som om det var i går. Og jeg har gjort det samme som akkurat deg, bare gledet og ventet på den neste boken, eller filmen. Og derfor synest jeg at det er så rart at Harry Potter er ferdig… Det er en så rar følelse som jeg ikke klarer å beskrive. Men engang må alt ta en slutt, og nå var det slutt på Harry Potter..

  20. RagnaRock sier:

    Ååh, så herlig skrevet! Jeg var tolv da jeg fikk den første boka mellom hendene, og et halvår senere kom den første filmen på kino. Harry Potter har vært en virkelighetsflukt mange ganger igjennom de siste ti årene, og jeg har vokst så mye på disse bøkene. Utrolige greier. I morgen kveld skal jeg og noen venner feire med pizza, før vi karver oss avgårde til midnattspremieren. For som du sier: Dette er den siste. Og da følte jeg at jeg måtte dra meg dit.

  21. Gitte sier:

    Jeg glemte visst helt å kommentere her sist jeg var innom! Fulgte trackbacken og la visst igjen kommentar på tanketom istedet. Fantastisk skrevet – får veldig lyst til å skrive om min egen Harry Potter-oppvekst. Jeg føler den fortjener det – en skikkelig avslutning. Jeg tror jeg har gått litt i fornektelse av at det hele er over – jeg har kun lest bok 7 en gang og det var for fire år siden. Nå er det mye jeg ikke husker, så jeg håper at å lese den på nytt blir litt som å lese den første gang.

    Jeg begynte å lese bøkene på engelsk da jeg var ni år. I hodet mitt ble det «Doodley» istedet for «Dudley», og det var ikke før i fjerde bok at jeg oppdaget at jeg uttalte Hermione på samme måte som Victor Krum, altså feil.

  22. Mocca sier:

    så fint innlegg du har skrevet, og gratulere med lesernes vg! :)

    Jeg begynte å lese Harry Potter som voksen men det gjør ikke facinasjon for den magiske verden mindre. Jeg elsker å lese om den magiske verden de lever i, og skulle jeg kunne gå et sted i denne verden ville det vært diagon ally :) Jeg vil handle i magibutikker, og gå i de magiske godtebutikkene og ha magiske bøker med pels på som jeg må kose med for å åpne :)

    Herlig reflektert innlegg, og enig med en kommentar over – det beste med bøker er at de kan gjenoppleves gang på gang! Gruer meg til etter filmen – når jeg vet at det ikke kommer flere – men Rowling skriver forhåpentligvis flere spennende bøker som kan bli flotte filmer også!

  23. Beth sier:

    LikerlikerLIKER ! :D

    Har samme erfaring med HP-bøkene, nemlig at jeg eeelsker dem ! Kan aldri få nok. Folk synes jeg er nerd, men det får nå være. Da jeg var yngre drømte jeg støtt i sovende som i våken tilstand om mine egne dager i den magiske verdenen. Jeg er stort sett veldig glad i bøker, men Potter serien har hatt spesiell innvirkning på meg. Det er virkelig noe magisk som skjer når en får lov til å vokse sammen med hovedrollekarakterene og deres historie flettes på mange måter inn i din egen.

    For min del er det desverre for sent å få tak i premiere billetter, men om det er noen trøst så kan man jo alltids få tak i billetter til første komplette HP maraton på Colosseum når den tid kommer. Gjett om jeg er game !

    Nok en gang – herlig Potterentusiasme Elisabeth ! ;-)

  24. MsEmbla sier:

    Kjempegøy å lese innlegget ditt. Har selv ei jente på 19 år, og vi skal på premieren om et par dager:-) Husker da vi begynte å lese om Harry og alle de andre.
    En gang hun overnattet hos sin bestemor, knelte «Mor» ved sengen og spurte henne om ikke hun leste fadervår?? 12 åringen satt da med nesa dypt plantet i en 600 siders bok, og svarte: «nei, jeg leser Harry Potter» :-D Flirer ennå av den…
    Men når sant skal sies, ble jeg like fanget i fantasien om Galtvort og dens innbyggere som min datter ble. Heldigvis er den delen av meg som setter pris på fantasifulle fortellinger aldri blitt «voksen», og det skal den heller ikke bli!!
    Mine beste ønsker om at du bestandig beholder en del av barnesinnet ditt, for det kan ikke være gøy uten ;-)

  25. Kristian Bryhn Myhre sier:

    Jeg husker da jeg var elleve og ventet på brevet mitt… Så ble jeg eldre og tenkte at det kanskje var annerledes skolealder i Norge enn i England… Så ble jeg for gammel til å gå på trollmannsskole, men tenkte fortsatt at det kunne være sant, fordi jeg var jo en gomp, og gompene vet ikke om trollmennene…

  26. Tenkte jeg skulle svare litt mer, etter alle de flotte kommentarene deres.

    Det jeg syntes er så flott med Harry Potter, er at vi stort sett har lik opplevelse alle sammen. Trekk fra noen små detaljer, og vi har alle vokst opp med universet til J.K Rowling. For meg var det særlig at jeg skjønte at det var ok at jeg var meg selv, og ikke prøvde å være en annen. Hvem sier Lady GaGa kommer med nytt banebrytende budskap? Harry Potter fortalte oss det for lenge siden. (og da trenger vi ikke snakke om ALT lady gaga sier heller, jeg bare sammenligner budskapene en anelse). Atter en gang: Takk til dere for at jeg får lese deres opplevelser med bøkene også! Det fyrer på adrenalinkicket.

  27. annette sier:

    æ va 7 når æ bynte å lese Harry Potter, å da va det ingen som leste for mæ, æ leste for mæ sjøl da.. æ va i en anna verden, æ følte mæ fanga å det skulle æ tydeligvis bli resten av livet mitt i verden til vår store J.K Rowling.. Harry Potter is my past,present and future<3 .. lite slår en 7 åring som les Harry Potter.. kall mæ rar, æ e Harry Potter fan – we are the Harry Potter generation<3

  28. Ida D. sier:

    Ååå, nydelig skrevet! Tenk at en epoke i livet er over, det er nesten så jeg nekter å tro det… Jeg går fortsatt og venter på neste bok… «Det må jo bare komme en neste bok».

  29. Harry sier:

    Du har glømt bok nr.2 «Harry Potter og Mysteriekammeret»

  30. Hei «Harry»: Bok nummer to er egentlig i avsnittet hvor jeg skriver om «vår og høst 2000», men jeg ser at jeg ikke har skrevet selve tittelen der. Etter at jeg leste bok nr 2 skrev jeg brev til Galtvort, og kort tid etterpå, samme år, kom bok nummer tre. Håper det var en ok forklaring:)

  31. Lillemor sier:

    Ziarah skrev:
    Hah, utrolig hva internett kan hjelpe til med i dag, er det ikke? (Neida, jeg brukte magi!) Her er sitatet, mer ordrett:

    Of course it is happening in your head, but why on earth should that mean that it is not real?

    Ganske sikker på at det er fra Chamber of Secrets, jeg fant det på denne siden sammen med mange andre fine Dumbledoresitater.

    – Nei sitatet er ikke fra «Chamber of Secrets», den er fra «Dødstalismanene» (Jeg bruker de norske navnene).
    Det var Humlesnurrs avskjedord da Harry Potter forlot ham på «Kings Cross stasjon», etter at Voldemort «drepte» Harry i den forbudte skogen…

    Jeg har også fulgt Harry Potter gjennom årene, og skal på nattpremiere i natt, sammen med mine, ikke lenger fullt så små, barn.
    Harry Potter var høytlesningsbok nummer 1 her hos oss.
    Vi lekte, fantaserte, og levde oss inn i magiens verden.
    Da siste bok kom ut på engelsk, var de skuffet over at det tok så lang tid før den ble oversatt til norsk, og som den Harry Potter-elskende mor jeg var, satt jeg i timesvis og oversatte deler av boken til et språk de kunne forstå.

  32. Elisabet sier:

    Hei!
    Flott blogg du har, Elisabeth ;) Jeg er også på din alder og vokste også opp med Harry Potter! Føler vi har hatt de samme Harry Potter opplevelsene :) Jeg begynte å lese bøkene på norsk, men da jeg var rundt 15, begynte jeg å lese bøkene på engelsk! Det er trist at det ikke kommer flere bøker, men jeg føler også at historien ble avsluttet i den siste boka. Det behøves ikke flere bøker egentlig.
    Fin blogg du har!

  33. ziarah sier:

    Stemmer det, Lillemor, jeg var ikke 100% sikker der, er ei stund siden sist jeg leste bøkene. Veldig fint sitat uansett :)

  34. Iversen sier:

    Jeg har egentlig ikke noe særlig forhold til Harry Potter i bokform – faktisk har jeg bare lest de to første bøkene og latt det være med det – men dette var likevel en bloggpost jeg likte veldig godt. Og det blir jeg dårligere og dårligere til å nevne, så da.. gjør jeg det nå. Du er god med ord, Elisabeth, selv om du ruller på r-ene.

  35. Martin sier:

    Jeg er litt for gammel til å ha vokst opp med Harry Potter (leste bøkene fra jeg var 21-27 eller noe). Men mine stesøstre har vokst opp og har hele tiden vært omtrent like gamle som Harry. Og siden de begynte å lese bøkene før meg, så lånte jeg de første fra dem. Jeg syntes det var spennende og artig, men ikke noe mer enn barnelitteratur (noe jeg forsåvidt synes om de første bøkene og filmene fremdeles.) Men da det viste seg at de hadde lånt bort bok tre til ei venninne som var på ferie i Nord-Norge så ble jeg sur. Og da jeg etter hvert fant ut at bok 4 hadde kommet på engelsk (de var akkurat for unge til å lese 600 sider lange engelske bøker), kjøpte jeg bok 4 og leste den før bok 3.
    Mest for å være barnslig og for å ha kommet lenger enn dem, siden de hadde lånt bort bok 3.

    Kanskje ikke noe å være veldig stolt av, men det er kanskje da jeg skjønte hvor fengende jeg synes HP var.

  36. Kristiane sier:

    Kjempe bra blogg innlegg, skjønner hva du mener! Er på vei til å se siste film nå på premieren, har med tørkeservietter…

  37. Ingvild sier:

    Tårene triller og triller! Jeg fikk ikke vært på premieren i natt, siden jeg var på jobb. Det var trist, trist, trist. Jeg gleder meg enormt, og gruer meg enda mer til å se den siste filmen. Jeg har vokst opp med Harry Potter, og vil alltid huske hva det betydde for meg.

    Innerst inne vet jeg ikke hva jeg skulle ønske. Dt er 9 år siden jeg burde fått brevet. På mange måter skulle jeg ønske at det var sant, men at jeg bare er en gomp. På den andre siden så virker det fryktelig trist å bare være en gomp, og gå glipp av all magien (bokstavelig talt).

  38. […] Potter-eufori og inspirasjonskick Harry Potter and the Prisoner of Azkaban in Fifteen Minutes No story lives, unless someone wants to listen Harry Potters Last Stand J.K. Rowling går […]

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: