Hvor jeg klager på mer enn bare en pakke

Glede! Vi er tilbake i Tromsø, og har 3 dager sammen før Frode drar på jobb i 2 måneder. I dag tidlig krøp vi ut av sengen klokken ni fordi vi skulle til posten for å hente denne fantastisk mystiske pakken jeg skrev om. Det blir sånn, jo lenger mysteriet holder på, jo mer dyrebar og stor ble den for meg. Til slutt var jeg overbevist om at det var bøker som skulle holde meg med selskap mens Frode er borte. Fra hvem? Øhm. Ja.

Men før vi snakker om pakken, så skal vi snakke om kofferter. Ikke sex, men skikkelige kofferter som man pakker hele livet sitt ned i for en kort stund. da vi ankom Tromsø og kofferten min kom fram på rullebåndet, var jeg overbevist om at noen hadde stått på den og hoppet. Den var ramponert. Masse. Kanskje kastet den litt av bilen med bagasjen og gjentatt prosessen et par ganger. Kofferten min var ødelagt. Det var et lite mirakel at innholdet som holdt alt på plass ikke tøt ut. I løpet av sekunder var jeg på gråten, og hadde lyst til å skrike til de som kjører bagasjen til flyet og spørre hvorfor de ikke kan sette pris på jobben sin, slik flykapteinene gjør.

Vi klarte å rulle kofferten min (25 kg) bort til Kundeservice for ankomst (? eller?) og kort tid etterpå kom en dame som umiddelbart bruke superkrefter i situasjonen. Hun trodde at jeg var på gråten (jeg var ikke det, jeg var på slutten av gråtetrangen), og vi fulgte med henne til en annen «stasjon» på flyplassen hvor hun trykket på et tastatur. Kofferten min ble erstattet. Jeg trengte ikke å krangle en gang (det hadde vært litt fint å endelig få sagt med autoritet «DU TAKLER IKKE SANNHETEN!!!!«). Hun ga meg en papirlapp hvor navnet mitt var «Caselphil» (den var ny) og ba oss gå til en koffertbutikk for å få den erstattet. So we did.

«Får dere ofte folk fra flyplassen som kommer med ødelagte kofferter?» spurte jeg den ansatte på koffertbutikken Morris.

«Ja.» svarte hun med en gang.

Nå har jeg en ny koffert som er litt mindre enn den andre, noe som egentlig er like greit siden jeg alltid pakker veldig mye når jeg først har en stor koffert. Det er også en litt komisk situasjon å oppleve når man handler på Coop og legger handlevarer (masse pizza) inni kofferten og triller den med seg. Vi tok «Gammel-dame-med-rullesekk-» til nye høyder. Det andre som var i kofferten var den mystiske pakken.

Vi satte oss på en benk, og rev av papiret. Jeg ble litt skuffet, siden jeg hadde klart å lage store forhåpninger om både kaffe og ipad:

Fatene er julegave fra jobben til Frode, som da har sendt pakken til meg fordi de ikke har sjekket hvor mange av deres ansatte som er hjemme eller ute på sjøen i julen. Tunge fat som man har som pyntefat under middagsfatene. Anse dette som et hint, kjære blogglesere, om at jeg sårt trenger et nytt spenningsmoment i livet mitt, og at du kan sende så mange mysteriepakker du vil (innen etiske grenser, føler jeg for å si, men hey, etikk? Jeg strøk i exphil, jeg har ikke peiling).

Related Posts with Thumbnails

4 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Naitzel sier:

    De var så ikke så verst! Du kan heller bruke dem som pyntefat med sand og kubbelys og sånt på :D

  2. Eirin sier:

    haha, naww.. så kjedelig :P Håper det blir mer action i postkassa fremover :D

  3. Eirin: Kjenner jeg min blogg rett, og følger magefølelsen, så gror det nok spindelvev i postkassen med mindre jeg kjøper noe selv :P

  4. Lothiane sier:

    Haha, så morsomt med de fatene! Jeg har fått med meg noen meldinger på Facebook om mystisk pakke, og har lurt veldig på hva dette kunne være… og nå fikk jeg svaret.

    Kjipt med ødelagt koffert, men bra det var så enkelt å få erstattet den! Min store skrekk er å stå ved bagasjebåndet på Gardermoen og se underbuksene mine ligge strødd utover fordi kofferten har blitt ødelagt. :-O

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: