John, Lennon og meg

Jeg er vokst opp med musikken til The Beatles, og pappa som fortalte meg historier om hvordan de forskjellige sangene ble laget. Han fortalte meg litt om alle medlemmene i bandet, og siden han spilte musikken for meg trodde jeg at The Beatles fortsatt var et aktivt band. En lang periode var jeg helt forelsket i ”Maxwells Silver hammer”, lærte meg den utenat, danset og mimet sangen mens pappa så på.  Jeg elsket The Beatles, gjør det fortsatt, og kommer alltid til å gjøre det. Hver tredje måned er det en annen sang som blir favoritten min, alltid en sang jeg egentlig har hørt mye på før, men som jeg bestemmer meg for å høre ekstra på.

Jeg husker ikke helt når pappa fortalte meg sannheten om John Lennon. Han visste det ikke selv, men etter at alle bevisene ble lagt framfor meg var jeg mer eller mindre i Flauhetsskapet i flere måneder.

På et tidspunkt hadde jeg ikke fått med meg at John Lennon var 1 mann, og ikke 2. Jeg hadde heller ikke forstått at The Beatles bestod av 4 gutter. Jeg trodde de var fem (5!) stykker: John, Paul, Lennon, George og Ringo (NB: jeg er 1988 årgang). Ja. Og når jeg så bilder av dem fra pappas LP og CD cover, forsto jeg ikke hvorfor det alltid var fire menn eller hvorfor de drev og byttet på John og Lennon.

Var de uvenner? Jeg spurte pappa, fordi jeg husket at han hadde snakket om hvordan John, Lennon og Paul ble uvenner og holdt på å slutte i bandet. Jeg lurte på hvem som sluttet. Han svarte at de for det meste unngikk hverandre og det var mye baksnakking på gang.

Konklusjonen fra min side var derfor at John og Lennon byttet på å være med de tre andre.  Så døde han ene. En av grunnene til dette selvbedraget/misforståelsen, er pappa. Han byttet på å kalle John Lennon for ”John” og ”Lennon”, noe som gjorde at jeg da var sikker på at han snakket om to personer. Pappa fortalte meg at John ble myrdet av en fan i det han gikk ut fra huset sitt og over gaten. Her har jeg klart å få det inn i hodet mitt at John ble skutt på Abbey Road. Og at ”Abbey Road” coveret på CD-platen var en hylles fra Lennon og resten av The Beatles til John. Det at pappa hadde fortalt om konspirasjoner rundt dette bildet, hjalp ikke i det hele tatt. John Lennon og Paul McCartney ble fullstendig blandet inn sammen i hodet mitt her.

Si hei til John. Bandets tullegutt og han som lager tullesanger. Var alltid klar med en vits og flink til å herme etter andres stemmer. Litt glad i dop.

Lennon! Mannen som protesterte mot alt som var galt og skrev krevende sanger om det. Brydde seg ikke så mye om klær, men mye om fred og kjærlighet. Glad i dop?

Bandets hylles til deres avdøde bandmedlem????! Selvfølgelig.

Så kom den dagen, da pappa og jeg leste i ”Denne boken har alle bilder av The Beatles og alle sangene deres og og og ”. Sakte men sikkert skjønte jeg at John og Lennon var samme mann, alt ga mening og jeg var fullstendig sprøyte gal. Jeg tenkte tilbake på alle de falske tingene jeg hadde diktet opp for å fylle det jeg ikke hadde fått vite enda, og lurte på hvor sterkt sviket mitt var mot favorittbandet mitt. Det var stort, og jeg visste/vet det.

Det skjer av og til at jeg fortsatt lurer på hva John og Lennon kranglet om, og hvorfor de ikke ville være på bilder sammen. Som oftest er det når jeg hører på ”Maxwells silver hammer” og undrer meg over den skjeggete mannen i The Beatles som bodde i sengen sin en periode.

Related Posts with Thumbnails

12 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Eirin sier:

    Haha :D Søtt :)

  2. mamma sier:

    Herlig surrealistisk og åpen om «kommunikasjonsvansker» dette her. Tror jeg må sette på Penny Lane.

  3. Sarah sier:

    Google Translate says «Flauhetsskapet» means «Light Convenience Council».

    This could be very helpful if I ever visit Norway!

    «Unnskyld… hvor er Flauhetsskapet? Jeg trenger lyspærene…»

    :-)

    P.S. Flauhetsskapet is also where I practice my Norwegian! With the lights OFF! :-)

  4. Eirin: <3 Takk:)

    Mamma: Glad i deg også;)

    Sarah: :D You made me laugh! A more direct way of translating "Flauhetsskapet" (I made it up) would also be "Embarrassmentcloset":D

  5. Naitzel sier:

    Ah! Hahaha :D
    Dette var noe av det herligste jeg har lest på lenge! For en historie å fortelle til barnebarna. En så god historie, at den er av litterær verdi. Hadde den ikke vært din, ville jeg skrevet en novelle av den, for det er akkurat min novellestil. Kanskje jeg gjør det en dag, bare for min egen skyld, og dedikerer den til deg. Jeg skriver alltid mine beste historier når de er til andre.

  6. NAITZEL:
    Ok, den kommentaren er på top 3 som jeg noensinne har fått. <3. Det sjokkerende er at jeg kunne ha skrevet litt lenger, men jeg tok med de beste (aller flaueste) minnene. Du har min velsignelse til å skrive en novelle (til meeeeeeeg) og jeg håper å få lese den også:) Takk for en absolutt fantastisk kommentar!

  7. Trine sier:

    Ååååh! Dette er jo fantastisk!!

  8. Mariann sier:

    Hahahaha…. dettan e jo bare gull!!! Fikk meg en god latter! Takk vennen :))))

  9. Gitte sier:

    Åh, for en herlig historie! Takk for at du deler.

    Vg1-mattelæreren min var også av typen som gjerne fortalte om Beatles og hvordan ulike sanger ble laget. Vi ble faktisk oppmuntret til å sette på Beatles-sanger i timen. Man klager ikke på slikt.

  10. Virrvarr sier:

    Aww, for et fint innlegg!
    Jeg pleide alltid å tro at André Bjerke var en dame og at Inger Hagrup var en mann. Hvorfor? Fordi det er OPPLAGT at André er et damenavn og at Inger er et mannenavn. Halloen!

  11. Francisco Modahl sier:

    Hei Elisabeth…herlig historie og fin «blogg» side! Du er jo herlig god på dette….nydelige blder! Liker det med «kaffekosen».
    knus….(på dansk)

  12. […] jeg skrev om The Beatles og John Lennon. Den orginale posten med de fine kommentarene finner du her. Det er 30 år på dagen John Lennon ble drept, og slike triste tanker trenger litt positive […]

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: