Jeg må få sagt at når jeg får slike kommentarer, så går det opp for meg hvorfor jeg er så glad for at jeg blogger. Dere sier så mye logisk, og jeg føler meg ikke så dum lenger. Jeg skulle virkelig ønske at jeg fant en løsning, for det eneste jeg kan gjøre nå er å prøve å bestå denne konteeksamen. Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye disse kommentarene har betydd for meg, for det gir meg litt perspektiv.

Takk for at dere tar dere tid til å kommentere, det gir meg virkelig glede i hverdagen. <3

Ellers tar jeg alle rådene mine fra Baz Luhrmanns The Sunscreen Song:

Don’t worry about the future. Or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubble gum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind, the kind that blindside you at 4 p.m. on some idle Tuesday.

Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives. Some of the most interesting 40-year-olds I know still don’t.

Lykke til.

Fra en tjej som fortsatt jobber i bokhandel etter å ha fullført en bachelor: Dette kunne jeg gjort uten studiene mine, jeg tjener ikke et øre mer for å ha en bachelor bak meg, jeg sleit som faen på UiO og ville bare slutte, men mamma og pappa (haha) sa at det var ikke så lurt, for jeg kom til å angre. Etter et halvt år, så sa de at jeg måtte fortsette. Halvveis inn i graden min sa de at nå var det for seint å gi seg. Jeg sa til meg selv at om jeg strøk på en eneste eksamen, så var det rett ut – Jeg fikk C på alt, en D i exphil og så fikk jeg A på bacheloroppgaven min, og vips, så var jeg ferdig.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er feil at du skal bli bibliotekar, men kanskje du bare studerer på feil sted? Hva med linja på høgskolen? Jeg vet ikke om de har den flere steder, men høgskolen i Oslo har en veldig fin bibliotekar-linje, som jeg tenkte på å ta selv. En venninne av meg er snart ferdig der, og hun sa at det var lett – inspirerende, men lett.

Jeg har full forståelse for å slite med universitets-eksamener, jeg hadde sammenbrudd før flere av mine, men det gikk alltid bra. Når jeg leser om deg og at du stryker, så tenker jeg at en så smart jente som deg ikke burde stryke. Kanskje er de veldig strenge? Kanskje passer ikke formen du studerer i for deg? Det er viktig at du ikke mister all selvtilliten din ved å studere – du skal føle at du lærer noe, ikke at du kjemper mot noe.

Det er aldri for seint å snu.

Hva med å søke på noen skriveskoler? Hva med å ta et fri-år og jobbe så mye du kan, men allikevel ikke hver dag, sånn at du får en skrivedag eller tre? Jeg jobber 80% og skriver på onsdager (når jeg ikke har skrivesperre, that is) og det har funka kjempefint for meg. Jeg er lykkelig og har tid til jobben min, som jeg elsker, og skrivingen min, som jeg også elsker.

Ha det fint, Elisabeth. Det er viktig.
Jeg heier på deg!

(Dette burde kanskje blitt en mail i stedet for en kommentar, men jeje, so be it.)

Jeg har det heldigvis sånn at jeg kan kose meg ganske mye når jeg skriver fagtekster også. Merket på videregående at jeg noen ganger likte veldig godt å skrive oppgaver, fordi det ga meg muligheten til å bruke et stivt og forskerpreget språk med lange og finurlige setninger og ord.

I tiendeklassen fikk jeg lov til å skrive særoppgaven min som en kort roman basert på virkelige hendelser. Det skulle vært lov med eksamensoppgaver også :)

Har forresten kommet inn på film og tv-produksjon i regnbyen din. Håper og tror sterkt at det er noe jeg vil, om det skulle være noe annet enn skrivingen.

Jeg må kommentere enda litt mer. Husk at hvis du skriver litt lite nå, får du nok mer enn nok tid når du er ferdig utdannet. På dagen kan du sikkert lese mye, møte inspirerende personer og tenke på det du skal skrive når du kommer hjem. Tror det er en fin jobb!