Kaffekopper i nye skap

Jeg har flyttet. Endelig leier jeg og Frode en leilighet sammen, hvor vi skal bo i 2 år framover. Endelig har jeg tilgang til et kjøkken og bad uten å måtte dele med en annen, og jeg kan sitte foran den nye vaskemaskinen og se på klærne som blir vasket. Det er faktisk underholdene. Jeg har vært opptatt med eksamensskriving og flytting (panikk og glede, egentlig) – og mamma kom til Tromsø for å hjelpe meg med hele flytteprosessen. Men nå er hun borte, og det første som skjer den første dagen jeg er alene i leiligheten, er totalt exphil panikk og et strekt preget tidsklemma-hat.

Jeg har ikke helt forstått hvordan dette fungerer. Plutselig er det eksamen, og tiden man brukte på å forberede seg på hele greia (4 stk, I tell you) virker veldig kort og ubetydelig. For øyeblikket er jeg i en fase hvor jeg misliker at alle sier de vet at jeg kommer til å bestå exphil etc. Det samme ble sagt i fjor, av meg selv, og det gikk til helvete. Hva hvis det går til helvete denne gangen også? Hva kommer folk til å si til meg da? Det jeg sier til meg selv, er at jeg ikke kan gi opp. Stryker jeg denne gangen, kan jeg prøve en gang til, det er ikke over enda. Består jeg, flott – jeg kan gå videre. Men akkurat når må jeg tenke det verst tenkelige som kan skje, for da er jeg så bestemt på at jeg skal være den beste på eksamen. Så ikke fortell meg at jeg kommer til å bestå exphil med glans, og at alt skal gå bra – for det har ikke gått så bra før, og jeg vil ikke at alle skal si det som er høflig å si. Det sliter meg ut.

Så det er på tide å skrive om Moleskine til min andre eksamen, noe jeg syntes dere godt kan rope hurra for;)

Related Posts with Thumbnails

1 kommentar | Skriv en kommentar

  1. Undre sier:

    Hurra for deg!

    Eksamensangst er ikke for nybegynnere, men det er strengt tatt ikke for oss som begynner å bli veteraner i gamet heller. :-S

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: