Eksamensrus
17. april, 2010 5 kommentarer
Fire eksamener som presser på hodet, syv sider her, seks sider der, tyve sider på den, exphil i midten
tankene er de verste, som dukker opp etter at du har prøvd å gjemme dem unna
for med dem så kommer følelsene – og da er du ille ute, for man skal jo stole på magefølelsen sin? Hvis du stoler på den,
hvordan kommer dette til å gå da? Ikke svar, jeg kjenner svaret men prøver å høre på deg likevel.
Det er verst klokken 11 på dagen, halv fem og når jeg legger meg,
jeg har ikke oppnådd noe og jeg har mislykkes selv om jeg har lest lest lest lest søkt undersøkt notert mailet lærere.
jeg er redd. med små bokstaver og ødelagte bloggposter.
men jeg kan ikke gi opp nå, for det er jo sånn i begynnelsen, det er jo slik det skal være – men jeg liker det ikke fordi jeg mister troen på meg selv
og uansett hvor mange i klassen jeg snakker med, eller lærere, så føler jeg meg alene og uten noen som virkelig forstår eller kan hjelpe meg.
jeg er redd, fordi dette er akkurat det jeg ba om, og dette jeg må gjøre for å fortjene en utdanning.
Ta det med ro. Gjør som du har planlagt, les og skriv og forstå, slik at når eksamen kommer, er du forberedt.
Alle studenter føler det på akkurat samme måte før eksamen. Okey, kanskje ikke alle, men veldig mange. Jeg har en masteroppgave om vanskelige ting å levere om under en måned, og må forstå meg på bakteriene mine til da. Men jeg håper det går bra.
Lykke til! :)
Hvis du var her skulle du fått en klem. Jeg sender en opp til deg. *Klemme*
Hilde og Marie: tusen takk til dere begge for fine kommentarer om støtte <3
Du, jeg kom på for i gårs at jeg har eksamen den 3 mai. Jeg har ikke rørt bøkene siden tidlig i februar…
Det blir bare Damages og pensum fremover.
æ kjenner mæ så jævli igjen i d der du skrev!
når d kommer til eksamen så e æ bare LOST, og aldri får æ de svaran æ trenger ;) voivoi