Alle vet at det skal skje, men ikke i dag

Det er lett å tenke for mye på det man ikke for til, og glemme det man klarer. Jeg har det litt sånn nå, at jeg blir besatt av å tenke på disse Databasene og ex.phil eksamenen, som jeg tror jeg stryker når den tiden kommer. Jeg tenker ikke så mye på de fagene jeg liker. Men det gjorde jeg i dag, når jeg kjøpte den siste pensumboken som jeg måtte ha til det andre emnet. Jeg ble sittende å lese i den uten å føle at det var pensum.

Boken handler om på effektene av elektronisk media på sosial oppførsel. Av og til kommer det en bok som forteller deg noe du VET, men ikke var klar over at du tenkte på. Jeg sliter fortsatt merker jeg, med å ignorere det jeg ikke kan. Mye av grunnen er at jeg etter så mange år har fått tilbake den “jeg er dum og kan ikke lære” følelsen jeg hadde fra jeg var 9-18 når jeg hadde mattematikk og naturfag. Jeg føler meg konstant veldig liten, og har problemer med å beskrive hvordan alt er uten å si for masse. Å si for mye om hvordan man har det, blir for noen en eneste stor varsellampe. Ikke misforstå, jeg har det bra. Det er bare det ene faget som klorer seg fast under neglene mine og nekter meg å tenke på noe annet.

Men i det jeg begynte å lese i den nye boken, gikk det opp for meg (igjen), hvorfor jeg tar dette faget. Hvorfor jeg har lyst til å bli bibliotekar, og hvorfor jeg vil ha en utdanning. Jeg må bare få snakket med Studentrådgiveren først.