Sound the alarm, there’s a man stealing flowers in the garden
25. oktober, 2009 6 kommentarer
Jeg har ikke fortalt så mye om det å bo i Tromsø. Ei har jeg virkelig gått i dybden på hvordan det er å være student, eller fortalt hva som skjer. Det ingen som har spurt, men jeg har tenkt en del og kommer fram til at jeg ikke har hørt på meg selv. Jeg kunne fortalt om den fineste lille bokhandelen som får bøker fra Outland sitt lager tar imot brukte dvder og tegneserier. Det er den nest minste bokhandelen jeg har vært i, og det er den minst stressende butikken i Tromsø sentrum.
På bursdagen min var jeg på Kaffebønnen kafe pur på grunn av ironien. Dette er en kafe som alltid er fulle av nybakte mødre, studenter med penger å rutte med og pensjonister som ikke lider av tidsklemma. Et annet sted er det en vakker liten plass som heter O.L. Aune, som fra utsiden ser ut som et gammelt kontor, på nært hold oser av «jeg-har-nettopp-fått-mitt-andre-barn» for foreldre MEN når man kommer inn der er det alle aldre og KAKENE… kakene hos Aune smelter på tungen, tømmer lommeboken og fyller magen. Går man litt lenger bakover restaurant/kafeen er det plutselig enda mer plass, hvor man kan sitte i en slags hule og høyere enn alle andre. Første gang jeg så dette hemmelige rommet bak i kafeen, trodde jeg at butikken hadde en slags usynlig del som man ikke så ute.
Når noen spør meg om hvordan det er å være student svarer jeg det samme hver gang, det går kjempebra! det er stas! moro! lærerikt! WOHA! etc. Men faktum er at jeg fortsatt ikke har peiling. Er jeg student? Jøss, ok. For jeg følger bare strømmen. Det eneste jeg føler meg som er en skrivende jente som bare vil få den pokkers bacheloren slik at jeg kan bli forfatterdame. Jeg vet jeg er student. Jeg ser det på økonomien, pensumbøkene og på universitetet jeg går på. Men jeg føler meg ikke som en. Fortsatt føler jeg at det er noen skikkelige svar på spørsmålet «hvordan er det å være student?», og jeg prøver virkelig å finne svaret. Klarer jeg å svare rett uten at vedkommende som spør meg mener jeg er rar, trenger jeg ikke å tenke videre på det.
Det er mulig jeg går på autopilot eller at jeg prøver å oppføre meg som alle andre. Jeg har for eksempel ikke «vært ute» siden de to første ukene av skolestart, noe som passer meg ypperlig. Jeg har det bra. Jeg skriver på bok når jeg er alene, og jeg har det bra. Jeg har to gode venner som jeg er med på fritiden, selv om jeg ser på fjesbok at andre som jeg har blitt bekjent med har store fester og vel, har en betydelig større omgangskrets. Det funker for meg. Men av og til skulle jeg ønske at jeg likevel oppførte meg som en student. Slik jeg ser alle de andre gjør, som sitter på pub og drikker øl. Jeg er kanskje ikke en av de, men av og til skulle jeg gjerne vært like synlig.
Jeg bare er her, cruuuzing the books.
Det å være student er en læreprosess, i hvertfall har det vært det for meg. Det første året var ikke mye å skryte av, men det andre når jeg var fadder har jeg plutselig fått en hel haug med venner og folk jeg kan sitte å sutre over tunge fag etc. Eller sutre over vår elendig økonomi som for tiden nærmer seg faretruende konkurs.
Man finner sin egen plass, hvor man plutselig innser at man har det ganske så bra. Jeg kan helt ærlig si at jeg nå er en student, 100%.
Du og jeg er ulike, slik som vi alle er, du vet jeg liker å gå ut eller sitte på en pub og drikke te eller vin med en gjeng. Eller bare ha en venninnekveld :)
Man trenger ikke å gjøre det alltid for å føle seg om en student. Det er nettopp det som er det fine :D
Gabby: Tusen takk for lang kommentar! Jeg antar at når jeg starter på mitt andre år så blir ting litt mer «lettere». Jeg klarer bare ikke å føle meg som en student enda, det er vel bare sånt som skjer. Mitt problem er at her hvor jeg bor er det litt vanskelig å ha en venninnekveld:P
Hehe..:) Jeg syns det er bra du ikke søler vekk utdanninga di ved å feste villt eller drikke vekk penga dine. Det virker som om at du tar utdannelsen alvorlig, og at du da også vil få mere utnytte av den..:)
Ellers så syns jeg at jeg har fått ett godt inntrykk av hvordan du har det som student, så syns ikke det er noe problem nettopp dét ..:)
Mitt 1 år på VGS var og jævlig, men jeg tror det bare har noe å gjøre med at det er noe nytt. Så det tar tid å bli vant til det, i mitt tilfelle så er det ikke noen klassefølelse så da føler man seg lett alene.
Ingen venninnekvelder? =( bli med i en gruppe en eller annen organisasjon, det er jo hauger av ulike studentorg. =)
Tro meg, her i gården har man ikke tid til å ha alenetid, og det plager meg, for egentlig trives jeg selv best i mitt eget selskap. Jeg håper det blir bedre når jeg selv blir student. Da kjenner jeg ikke så mange.
Herlig innlegg :)