Framtiden i mine hender

Det første som skjer, er at jeg har problemer med å tro at det som jeg har kjempet for skal skje; endelig har skjedd. Med ett skal jeg få studere til å bli bibliotekar, og få være student. Student. Det er et veldig stort ord det nå. Jeg skal få bo alene i ett år – akkurat som på folkehøgskolen, men denne gangen med eget bad – studere et fag jeg ikke vet alt om, men nok til at jeg vet hva jeg vil.

Jeg skal starte på nytt. Være en ny meg, få nye venner og være livredd. Jeg gleder meg til å få eksamens-angst igjen, og jeg gleder meg til å føle at jeg virkelig gjør noe. Men likevel er det så uvirkelig alt sammen. Jeg antar at jeg fortsatt er litt redd fordi jeg har gått glipp av dette to ganger tidligere. Men tredje gang er lykkens gang, eller hva?

I går bestilte jeg flybillett. En vei. Det var nesten litt høytidelig. Fåkk at kontoen min hadde et trist tall etterpå, jeg skal ha 1 enveis billett takk! På onsdag skal jeg begynner jeg å pakke. Jeg skal pakke to macbooker (denne posten skriver på den nye Pro), nesten 20 notatbøker, noen kilo klær og sikkert 3 tonn kaffe og te. Jeg håper bare at jeg overlever. Den 8 august reiser jeg og Frode oppover, men den 13 august reiser jeg til Oslo for å være med på antologien sin lanseringsfest den 14. Plutselig skjer alt sammen så fort, og plutselig syntes jeg det går for fort.