Definisjon av lykke

Jeg er for tiden på mitt lykkeligste. Jeg spiser ting som jeg ikke bør spise, og jeg drikker ting som jeg ikke bør drikke. Dette har pågått en stund nå, men etter å ha tenkt lenge over det har jeg kommet fram til at dette ikke kan kalles kjærestekilo. Det er min egen latskap. Kanskje det er et bindeledd til kjærestekilo (KKG), men dette som nå har skjedd med kroppen min er rett og slett pur latskap.

Det gikk for alvor opp for meg da jeg så på bildene fra ferien, og sammenlignet de med bilder fra ifjor. Jeg fikk såpass angst (hvis du kan kalle det det, men noen ville også kalt det Realitet I Trynet) at jeg ble litt snufsete. Fordi jeg er såpass feig sier jeg ikke hva jeg veier nå, for egentlig er det helt ok. Det er bare det at tingene har lagt seg på feil plass, ikke modellert seg slik de burde – og heller lagt seg på åpenlyse steder.

For en som ikke har vært spesielt fysisk av seg, er det derfor en utfordring å prøve å vekke til live muskler som har vært i hi. Samme gjelder magefett som har kost seg i lengre tid. Jeg vil ikke tenke for mye på å gå ned i vekt. Det er ikke så viktig, sånn egentlig. Jeg vil bare bli proporsjonert rett oppe, rundt og mellom. Det gjør noe med en når man ser bilder av seg selv. Dette kan stakkarslige realityshow/talkshow deltagere dokumentere, vedder jeg på.

Det rare er at jeg ikke har tenkt så mye på kroppen min (før nå). Den største plagen har vært bukser. Buksekanten som gnager seg inn i magen når jeg setter meg ned, og tar pusten fra meg. Når jeg finner ut at jeg skal gå med joggebukse eller forloveden sine bukser, da er det noe som ringer i bakhodet, men som jeg dytter unna – overlater til en annen gang. Du har gått opp i vekt, Elisabeth. Kroppen din ikke fast lenger, du må trene. Det hjelper ikke å skyve det over til en annen gang. Du har jo alltid tid! TID TID TID! SLUTT Å IGNORERE PROBLEMET.

Så nå skal jeg gjøre noe med det. Jeg skal bevege på meg. Jeg skal begynne å tenke på kroppe min forbi halsen og nedover, og få en følelse av den igjen. Det gjør noe med selvtilliten og selvbildet, å føle at man skuffer seg selv og ikke tør å innse det. Men likevel er jeg lykkelig. Jeg har det jævla bra.