Dyskalkuli #1

Jeg har bestemt meg (etter flere måneder) for å skrive en artikkel om Dyskalkuli. Hvis du ikke vet hva det er så er det rett og slett den matematiske formen for dysleksi, hvor alt av matematiske formler og system, samt kjemi og fysikk ikke gir mening. Det er ganske ubehagelig å leve med. Særlig når man er en jente på 13 år som begynner å gråte av frustrasjon fordi hun fortsatt ikke skjønner matteprøvene hun tar.

[oppdatert] I flere år på barneskolen var matte mitt favoritt-fag. Hvorfor? Fordi all matten var så mystisk. Mattebøkene hadde sider som var glatte og luktet som om de var nettopp printet, når jeg så på alle formlene og regnestykkene var det som å se på vakre egyptiske hieroglyfer. Slik er det fortsatt. Det fortsatte fram til ungdomsskolen, men når det gikk opp for meg at jeg var den eneste i klassen som faktisk ikke *forsto*, i motsetning til andre som ikke *likte* faget, var ikke hieroglyfene vakre lenger. Matte ble med ett Hat. Og som alle vet så er det ekstremt vanskelig å forstå samt lære noe når; 1) Læreren prioriterer de som forstår. 2) Ingen tror på deg og mener du KAN, du må bare øve litt, og 3) Når du da begynner å mislike faget i tillegg, stenger du av din egen vilje til å prøve.

Det var da jeg begynte på videregående, og det var gått 1 uke at jeg skjønte at mine matte-problemer ikke kunne være min egen feil (slik alle lærerne mine hadde gitt inntrykk av). (Hvor mange år kan man prøve å overbevise seg om at en dag vil du forstå algebra?) Jeg kontaktet rådgiver og fortalte i detalj om mine matte-problemer som har vært tilstede så lenge jeg kan huske. Det var da hun nevnte at det fantes noe som het dyskalkuli. Jeg ble sendt til en Nevropsykolog for å ta tester og badabingbadabom, jeg hadde det. Jeg ble også fortalt at det var helt normalt at jeg ikke forsto kjemi og fysikk.

Jeg skriver denne første korte bloggposten fordi jeg nå har psyket meg opp til å gjøre noe. Jeg kommer ikke til å skrive alt her nå med en gang. Jeg har bevisst ventet med å skrive om dette til jeg faktisk får Generell Studiekompetanse to år på etterskudd.

Nå som jeg faktisk sakte men sikkert når målet mitt trenger jeg ikke være redd for at noen skal stanse meg heller. Jeg holder på  skrive om alt sammen i en notatbok. Jeg leser meg gjennom www, forum, bøker og en hel bunke med papirer jeg har printet ut. Jeg håper å nå ut til andre ungdommer som sliter med matte, og som faktisk har dyskalkuli men ikke har fått hjelp. Jeg håper at hvis det jeg skriver kan hjelpe til å få dyskalkuli likestilt med dysleksi, så har jeg gjort en god gjerning. Ingen fortjener å gå gjennom det jeg har. Jeg håper å finne ut hvor jeg kan sende artikkelen inn når den er ferdig (det kan ta noen måneder), men den blir absolutt lagt ut på bloggen.

Det er selvfølgelig vanskelig å holde meg helt nøytral. Bitterhet er mitt kodenavn når det gjelder denne saken. Men jeg gjør mitt beste, og samtidig prøver jeg å forstå hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor skolesystemet er som det er, og hvordan regler blir unngått når lærerne lar personlige følelser ovenfor eleven lede an. Det er så masse å fortelle. Jeg håper du vil hjelpe meg på veien.

Hvis du har også har denne diagnosen, eller kjenner noen som har det, hadde jeg satt pris på å høre fra deg/dere. Jeg har bare lyst til å vite at jeg ikke er alene, akkurat der.  Jeg kan nåes på elisabethic@gmail.com

Related Posts with Thumbnails

16 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. stine sier:

    bra at du får denne saken frem i lyset! viktig viktig!
    og som alltid super bra skrevet!

  2. Midnight sier:

    Jeg lurer på om jeg kan ha det jeg også.. Har i alle fall aldri forstått meg på matte! =/

  3. Undre sier:

    You go, gurl! :D

  4. Tusen takk for kommentarer, dere! Jeg anbefaler deg, Midnight å lese på noen dyskalkuli nettsider for å kanskje finne ut om du kan ha et lite tilfelle av det.

  5. Håkon sier:

    Jeg tror det bør nevnes at det antagelig er flere typer dyskalkuli, selv om dette er noe forskerne ennå ikke er helt enige om. Med andre ord gjenstår det mye forskning. Likevel, dyskalkuli er såpass vanlig at det i gjennomsnitt kan være en med dyskalkuli i hver eneste skoleklasse.

    Dermed er det kjempeviktig at alle lærere kjenner til diagnosen og forstår hvilket ansvar og hvilke utfordringer de selv har.

    Det som er mest spennende å få vite noe om er de som har funnet fram til mestringsteknikker for å klare både utdanning og hverdagsproblemene. Det kan hjelpe forskere til å lære mer om dyskalkuli, og det kan hjelpe andre til å finne sine egne mestringsteknikker.

  6. Håkon: Først, tusen takk for en bra kommentar!
    Og så; jeg har funnet ut at skal jeg holde dyskalkulien litt i sjakk, må jeg ta ting veldig sakte. Det som har vært viktigst for meg er at jeg har hatt lærere som forstår at jeg trenger lenger tid enn andre, og må få gjentatt ting fleeere ganger. Jeg har aldri møtt på en slik lærer i den offentlige skolen, men da jeg tok opp naturfag som privatist og på privatgymnas var det andre boller. Jeg ble behandlet med full forståelse og læreren min var helt fantastisk. Jeg lærte meg nye læreteknikker som å sammenligne ord og tall for huske dem blant annet. Dessverre er det vanskeligere når jeg er i butikken og skal veksle penger etter en handel. Da slår hjernen eg helt av og jeg føler meg veldig veldig liten.

  7. mirakel sier:

    Veldig spennende å lese om dette! Tøft av deg at du skriver om dette, og det er så definitivt et tema jeg ønsker å lære mer om. Gleder meg til å lese mer!

  8. Hei, Mirakel! Takk skal du ha! Jeg kommer til å poste flere innlegg om dette etter hvert som jeg skriver mer på artikkelen og finner orden i alt jeg har notert=) Setter veldig pris støtten!

  9. Heidi sier:

    Dette vil jeg gjerne lese mer om. Så utrolig flott at du tar motet til deg og skriver. :)

  10. Lennea sier:

    Ah, du aner ikke hvor mye jeg sitter pris på at du forteller om dette. Jeg har lenge slitt med matte, og må ta det opp som prevantist til neste skoleår. «Skal jeg aldri få slippe algebra og 60tallssytemet?» Når du nevner Dyskalkuli og beskriver hvordan du har opplevd med å leve med dette, kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg har til og med gått til ungdomspsykolog for å kunne få fikset på mitt matematiske problem. Eneste konklusjonen som ble tatt var at jeg kanskje hadde AD/HD, noe som jeg aldeles ikke har. Burde ikke psykologer som samarbeider med skolen har peiling på dette temaet og se på Dyskalkuli som et alternativ? Vel, allikevel, jeg synes det er bra du nevner dette, kanskje det løser mine matteproblemer. (:

  11. Hei Lennea! Det du beskriver er for meg omtrent det samme som jeg gikk gjennom, utenom AD/HD. Jeg anbefaler deg at du leser nøye gjennom den første linken jeg har i den nyeste posten (#2) og hvis du tror du har Dyskalkuli, så kontakter du rådgiver/psykolog på skolen. Jeg går utifra at du alltid har hatt matteproblemer? Det jeg da også kan råde deg, er at du googler og finner en Nevropsykolog i Bergen som du kan kontakte. Dette er viktig, for da kan du si at du mistenker at du kan ha dyskalkuli, men trenger å ta tester. Da får du i tillegg papirer. Når det gjelder dyskalkuli har jeg oppdaget at papirer er ALT. Har du dokumentasjon har du sikkerhet.

    Problemet er at selv om dyskalkuli faktisk ER en godtkjent sykdom/diagnose så er den veldig lite kjent. Dysleksi er Godtatt. Og fordi lærere ikke har hørt om denne diagnosen vet ikke annet enn å referere til de andre diagnosene som er vanlig i dagens skolesystem. Det er veldig frustrerende. Mail meg gjerne om du lurer på noe mer ok? (Jeg husker deg faktisk fra min tid i Os:) )

  12. Jannekake sier:

    Kjempebra at du skriver dette, tror det er viktig å få det frem til folk. Jeg hadde aldri hørt om det før du fortalte om det, og tror ikke det er noe særlig kjent blant andre heller. Sikkert utrolig mange som sliter med det uten å få hjelp, det er vel som dysleksi en gang var, før det ble allment kjent.

  13. Naitzel sier:

    Dette har jeg aldri hørt om. Derfor tror jeg det er kjempeviktig at du skriver om det. Det må være gøy å kunne bidra tile endringer i samfunnet, akkurat som Ibsen og Hamsun! :D

  14. Naitzel; Takk skal du ha! Jeg vet nå ikke om jeg kan gjøre som Ibsen og Hamsun, men jeg skal jaggu lage et BRAK når jeg først er i gang!

  15. Huffameg sier:

    Vet ikke om jeg har dyskalkuli. I såfall, hvordan får man testet det? Det hadde ikke forundret meg, for jeg har aldri forstått meg på matte, skulle så gjærne ønske! Alle jeg deler dette problemet med har bare sagt at det er flere som sliter med mattematikken.. ja, da må noen ta grep da hvis det er så mange.. Og at det er bare og pugge og ove osv.. Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har øvd og øvd, og pluttselig har det gått opp for meg og jeg skjønnte alt, neste dag; så godt som borte, selb med repetisjon!

    Takk for at du skriver en artikkel om dette! Det er like viktig som dysileksi!

  16. «Huffameg» : Det er en nevropsykolog som tester deg. Jeg kan anbefale http://www.dyskalkuli.net/ hvor du vil få en god pekepinn på hvordan du skal gå videre fram. Om du vil kan du kontakte meg på mail (du ser den øverst til høyre under bildet av meg), om du ønsker et lengre svar:)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: