Om å overleve; Generell studiekompetanse

Nå er det over. Nå trenger jeg ikke lese om kjemi, biologi eller fysikk. Etter fem år hvor jeg har kjempet mot et skolesystem som ikke lytter, etter 2 år hvor jeg har kjempet for å i det hele tatt få vitnemål… så er det over. Nå er jeg [forhåpentligvis] et steg nærmere bibliotekar utdannelse i Tromsø. Hvis du ikke allerede vet resultatet (twitter/fjesbok/panisk sms), så skal du få vite det nå.

I går hadde jeg muntlig Naturfag. I dag hadde jeg muntlig Engelsk. I går var jeg for det meste et stor vrak. Når klokken ble 16:15 var jeg først inn for å få oppgaven min. Så satt jeg i 25 minutter og forberedte meg. Når sensor hentet meg, begynte virkeligheten å gå opp for meg. Og det sekundet jeg satte meg ned i stolen for å begynne å svare på oppgaven min, gikk det opp for meg at absolutt hele framtiden min ville bli avgjort av dette øyeblikket.

Jeg begynte å gråte.
Inni hodet mitt skrek jeg til meg selv, prøvde desperat å få tårekanalene til å tørke ut, men den gang ei.

På en eller annen mystifistisk måte klarte jeg å komme meg gjennom 30 minutter, hvor jeg jevnlig knakk sammen. Det er det flaueste, vondeste øyeblikket i livet mitt. Etter alle disse årene kulminerte alt ned i det øyeblikket jeg ikke ville.

Etter å ha stått på gangen for å vente på resultatet ble jeg hentet inn og fikk karakteren. Jeg besto. Jeg fikk 3. Og så begynte jeg å gråte igjen (av glede).

Og i dag var det Engelsk, og som vanlig når det gjelder dette faget var det bare for meg å trykke på autopilot og glemme mye av det som kalles grammatikk. Visstnok snakket jeg meg opp til en 5er, men siden jeg hadde noen grammatiske feil ble det 4.

Følelsen jeg har kan bare sammenlignes med pur glede. Den samme gleden jeg fikk av å vite at jeg skal få historien min publisert. For nå kan jeg leve igjen. Nå kan jeg skrive, lese og slå kråke i gresset. Jeg vet nå at dyskalkuli er bare noe jeg må leve med, og at utfordringene blir større. Men jeg vil ikke gråte neste gang.

Related Posts with Thumbnails

7 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. anders sier:

    godt å høre det er vel overstått. Gratulerer så meget. :D

  2. Fru Jones sier:

    …og jeg begynte å gråte da jeg leste dette. Av glede! Er så glad for deg!!! Du fortjener dette så veldig! Og jeg håper du får det sååå bra i Tromsø!!! Klem

  3. Anders: Nå er det bare deg igjen! ;) Takk skal du ha:)

    Jones: Gråt du virkelig? <3 <3 Og vet du, h*n som gjorde mye av tiden min på oz var sensor i et annet fag, og kjente meg igjen. Før jeg gikk inn til eksamen tenkte jeg bare «I’ll see you again».

  4. Virrvarr sier:

    Hurra for deg!

  5. stine sier:

    jeg og gråt litt for deg! gla det er over! nå on to the rest of your life:)

  6. Undre sier:

    Gratulerer så supermasse, Elisabeth!

    *danse gladdans for deg*

    :D

  7. kristina sier:

    Gratulerer med bestått! Glad på dine vegne! <3

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: