1 april

Det var dagen jeg bestemte meg for å ikke følge med på nettavisene i det hele tatt. Jeg orket ikke tanken på en slags aprilspøk, fordi jeg er ikke en person man spøker med – med mindre det ender med at jeg får en klem eller kake. Det er 1 april og jeg våkner av en rar følelse i kroppen. Jeg setter meg opp i sengen og kaster dynen til side. Det er ikke mye, men nok blod rundt meg til at jeg skriker ut «EFFEMMELL!!» i pur råskap.

Klokken er syv om morgenen. På autopilot løper jeg til toalettet, gjør noe rart, kommer ut fra toalettet og kler på meg yttertøyet. Jeg småløper til Kiwi og når jeg endelig finner det jeg leter etter tar jeg mye av det. I kassen sitter en mann i tredveårene. Han sier «Hei» til meg og lar øynene hvile to sekunder for mye på meg. Jeg  har ikke børstet håret, ikke vasket ansiktet, eller tatt på noe som helst sminke. Jeg ser ut som en vandrende Ottar i blomstrende PMS. Og jeg har 2 tykke pakker som jeg ikke liker at Menn i butikkene skal ta på («æææææææsj, hun bløøøøøør»), litt for mye sjokolade og enda mer av ubalanserte hormoner som må ut et sted.

«Den tiden nå, eller hva? Høhøhø.» Sier mannen bak kassen. Jeg gjentar at klokken ikke en gang er halv åtte. Hjernen min klarer ikke å forstå budskapet mannen sier, så den eneste reaksjonen jeg klarer å gi er å snu meg for å se om det er noen kunder rundt oss. Det er det ikke. Jeg «mhm»er til svar og betaler. En gang i tiden klarte jeg å frese «Ja, det bare FOSSER ut av meg nå!» til en som jeg hadde vokst opp med, og som ikke likte meg (jeg er jo en bitch), men nå er jeg ikke helt tilstede.

Jeg kommer hjem og da jeg skal ta på meg ansiktet går det opp for meg at det er noe rart med buksen min. Jeg tar den opp og ser på den, det er blod der. Det var der mens jeg var i butikken.

Det er ikke poeng for meg å si det en gang, be my guest – du vet du vil.

Related Posts with Thumbnails

7 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Binka sier:

    Du er så herlig selvutleverende! :D Jeg smilte inni meg da jeg leste dette. Du er så kul!

  2. Åh, nå rødmet jeg her! Du altså. Ingen har sagt at jeg er kul før, tror jeg. Hm. Nei, tror faktisk ikke det. Tusen takk, Binka, nå ble jeg glad:)

  3. Susan sier:

    Helledussen, så det er ikke bare jeg som blir utsatt for slike ting. Nå ble jeg litt glad.

  4. Susan: Ja, du vet, *noen* må jo dele hva som skjer med oss jenter… i hvert fall litt. Jeg tar oppgaven på strak arm.

  5. Petter Johan sier:

    Ææææsj!
    Neida, flott at dere er slik. Men jeg sier gjerne nei når fruen ber meg kjøpe tampiser og slikt. Der går grensen.

    Jeg har kjøpt det en gang, og da handlet jeg tre liter melk samtidig i håp om at damen i kassen ikke skulle oppdage dem.

  6. Carmelita sier:

    Huff… Sånt er så innmari lite gøy. Et godt tips fra min side er rett og slett å hamstre det nødvendige. Jeg hadde bind et helt år som mamma hadde kjøpt på salg. Godt å slippe å måtte dra på butikken.

  7. Fru Jones sier:

    Ahahahaha!!! Jeg bruker skjeldent dette uttrykket, men…: ROFL! ;)

    Petter Johans kommentar minner meg på at for noen uker siden på jobben satt jeg i kassen, så kom det en fyr i 20-årene og lurte på om jeg kunne komme og hjelpe han litt.. Da spurte han om bind, og lurte på om jeg kunne anbefale noen til string. Han (og jeg) prøvde kanskje litt vel mye å virke laid back og casual (i mangel på norske ord), jeg måtte le høyt for meg selv når han hadde betalt og gått.

    PMS-klem til deg, Elisabeth.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: