«Døden er lett, livet er vanskelig» *

Morfar har hatt hjerneblødning. En liten en. Han havnet på Haukeland, og har vært der i fire dager nå. Når mamma fortalte meg det, fikk jeg tanker fra oldemors siste dager, men denne dagen var det verre. Jeg liker ikke det faktisk at familien min faktisk kommer til å dø. En dag kommer ikke jeg til å ha mamma der, klar til å hjelpe meg med regninger, penger, cv-skriving og sexprat. Snart er morfar borte, og hvis morfar forsvinner kommer det ikke til å ta lang tid før mormor reiser sammen etter ham. Alt blir så virkelig når noen i familien havner på sykehuset, det er noe Endelig med hele sykehuskonseptet. Kommer du hit er det for å føde, fikse noen skader eller dø. That it, takk for besøket – du må betale hjemreisen selv. Snart skjer det noe, jeg vet ikke når, men jeg vet det skjer. Og jeg liker det ikke.

*   Sitat fra «Twilight».
Related Posts with Thumbnails

1 kommentar | Skriv en kommentar

  1. Astrid sier:

    Aller først vil jeg si at jeg håper det går fint med morfaren din. Og så; Å, kjenner den følensen alt for godt. Jeg må riste den vekk til stadighet, den vissheten om at alt tar slutt, gode mennesker kommer til å forsvinne, generasjoner over meg ‘fases ut’ og min generasjon rykker opp. Og av og til mister man noen i ‘feil’ generasjon også, de blir plutselig syke og alt er helt feil. Døden vil nok alltid være helt feil for meg, tror jeg. Vil at alle skal bli minst hundre, til evig tid.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: