Bloggmiljøets fall

Det har tatt meg 4 måneder å kvinne meg opp til å skrive et litt «alvorlig» innlegg om blogging. Jeg har vært irritert på samfunnet og ønsket å bevise for pappa forskjellen på blogging for alvor. Store saker, langt innlegg og seriøse øyebryn som blir løftet. En klassiker.

Men så begynte jeg å tenke. Og å tenke for meg er en sterkt overvurdert handling. Så jeg skrev ikke noe, og hver gang jeg «tilfeldigvis» var innom bloggrevyen eller blogg.no eller alle de sidene som «alle» leser nå til dags og fråde kom fra munnvikene mine. Vulkaner begynte å få utløp for seg og det var aldri nok kaffe eller te som kunne fikse det for meg. Jeg skrev side opp og side ned i notatboken min, gjerne samme ord flere ganger og så bet jeg av et par negle i samme sleng.

Jeg leste ganske mange aviser om temaet. Blogging. Jeg fant ut hva avisene skrev om, hva de leste og hvem som fikk oppmerksomhet. Det begynte å gå opp et lys for meg, og det var et skremmende lys. Det var den type lys som man ser rett før man dør.For en eller annen gang i 2008 gikk mye galt, det ble ikke lenger viktig å skrive for å bli lest, skrive for å bli hørt og lage litt debatt eller å få andre til å tenke. Det ble plutselig viktig å bli sett. Istedet for tekst kom bilder av tenåringer som poserte med 3000 kroners klær og tykke lepper. Dagens outfit, hvordan se bra ut, klær klær sminke sponsor, bilde bilde bilde. Og så begynte media å skrive om disse bloggene. Bloggene som ikke skrev om noe annet enn hva de hadde på seg og hvor mye penger de hadde og hva de skulle senere på dagen. Hva skjedde? Og så kom svaret:

Dagens bloggere vill ikke bli lest, men sett. Og dagens «leser» vil ikke lese, men se, gjøre narr av og egentlig ikke gjøre annet enn å vurdere bilder av jenter og gutter som sminker seg. Ja, jeg er sikkert urettferdig nå, men dette er min min personlige vendetta. Jeg kunne ikke forstå hvorfor VG, Dagbladet og diverse andre nettsider alle fokuserte på samme type blogger: Motebloggere. Det var så uforståelig at vi som faktisk SKREV innlegg ikke fikk oppmerksomhet fra media? Nå tenker jeg ikke på min egen blogg, men på de bloggene som alltid har vært der og som skriver om samfunnet i dag, og om politikk. Er ikke dette noe avisene vil ha? Er det ikke dette som pryder forsidene deres? Nei. For når hodene skal «slappe av» så tyr de til moteblogging og lager store overskrifter om «Norges mest populære blogger» og «Guider jenter til å kle seg bedre» (denne fant jeg på selv, men du vet hva jeg mener).

Da jeg begynte å blogge i 2005 var det fine bloggere der ute (og som heldigvis er der enda) som ga meg innspirasjon og følelsen av at jeg ikke var alene om det å tenke for mye. Men så kom alle motebloggene og jeg følte at de som skrev ikke fikk oppmerksomhet lenger. Det var vondt å oppleve. Plutselig var de bloggene som jeg alltid har lest forskjøvet til et eget hjørne og miljø fordi bildebloggene hadde tatt den nye plassen.

Jeg har fortsatt problemer med å takle å lese «artikler» om disse motebloggerene som jeg aldri har hørt om som får så masse spalteplass, og det står at alle bloggere lesere den bloggen. Hæ? Gjør vi? Det er ikke lenger lett å være blogger. Før når man sa at man blogget fikk man store blikk og folk syntes det var stort. Men nå som alle blogger, og da med bare bilder, er det ikke sånn lenger. Jeg blir flau av å innrømme at jeg blogger. Det er ikke noe positivt lenger, det er bildebloggene som får oppmerksomhet og det smerter.

Er virkelig denne veien jeg må hvis jeg vil ha oppmerkomsomhet fra media? Moteblogging? Jeg har diskutert dette med blant annet Maren, og vi føler begge at tekst-blogging snart er død. Hva kan vi gjøre? Vi vet ikke. Men det er ganske sikkert at vi dør en sakte død og hvis ikke det skjer noe i bloggmiljøet snart, kan jeg like gjerne gi opp med en gang.

Kom igjen, kjør debatt! Hva mener du skjer med bloggmiljøet?

Related Posts with Thumbnails

23 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Men er det virkelig slik at bildebloggene/motebloggene har stjålet den oppmerksomheten som tekstbloggene hadde før – eller er det kanskje snarere slik at det fokuset som nå er på førstnevnte i grunnen aldri har vært sistnevnte forunt?

    Jeg har ikke tall eller statistikk på dette men jeg sitter med en følelse av at blogging har fått mer oppmerksomhet i etablerte medier det siste året (ish). Hvorfor det er motebloggerne som har klart å havne i avisene er en annen sak, men det skal jo ikke stikkes under en stol at mange av dem har lesertall som resten av oss ikke kan måle oss med. Sånn sett lar vel medienes prioritering seg forklare.

    Jeg syns ikke det er trist at det er stadig flere som finner bloggmediet attraktivt, jeg syns tvert i mot det er strålende at så mange benytter muligheten til å uttrykke seg og bli hørt. At mange kanskje ikke er så flinke i rettskriving eller oppleves som like hverandre får så være, det går jo lett an å styre unna dem man ikke liker.

    Jeg er enig med deg i at atmosfæren i bloggeverden har endret seg, det er vel en ganske naturlig konsekvens av at det har kommet mange nye til. Men jeg misliker oss-og-dem-tankegangen som ofte preger bloggebyen og jeg synes vi kan unne andre den suksessen de oppnår. Uansett om vi liker dem eller ikke. Andre bloggeres suksess er ikke et hinder for vår egen, snarere tvert i mot. Nå har jo noen gått foran og banet veien!

  2. Det er vel det same har skjedd her, som har skjedd så mange andre stader; det har blitt populært.

    Og når noko er populært er det verkeleg den minste fellesnemnaren som tel. Ikkje kvalitet, ikkje det tankevekkjande eller vakre, men det banale og uinteressante.

    Ingenting nytt.

    Ein kan enten verte deprimert… eller ignorere det.

    Eventuelt gjere som eg gjer: Le.

  3. kamikaze sier:

    Hei, jeg har bare tuslet omkring i krokene her før, men nå vil jeg åpne munnen :)

    Nå er jeg ganske ny som blogger, men ikke som bloggleser — og jeg skjønner litt hva du mener; der det tidligere bare var tekstnerder og politikkinteresserte som drev med blogging, er det nå et mye bredere spekter. Som på alle andre arenaer — tenk aviser/tidsskrifter, for eksempel. Dette synes spesielt godt på demokratiske pingetjenester som bloggrevyen — ettersom tekstnerder er i mindretall.

    Men det betyr ikke at vi ikke finnes, og heller ikke at vi får mindre oppmerksomhet — jeg synes da for eksempel Hjorthen har nevnt at lesertallene stort sett går oppover?

    Derimot blir det kanskje vanskeligere for nye bloggere å hevde seg. Jeg tror Sonitus kan være en fin inngangsportal her. Kanskje er det vi trenger, helt enkelt et tydelig samlingspunkt for denne typen blogger?

    Det som skiller blogg fra for eksempel twitter og facebook er jo nettopp at man kan ha lange tekster (og bilder) — derfor tror jeg bloggen kommer til å overleve. Men hvis dere har tenkt å finne bedre beitemarker alle sammen så håper jeg dere sier fra til meg også! :)

  4. Petter sier:

    Aiai… Du klarte å sette ord på mange av følelsene jeg har hatt ang blogging i det siste. Godt gjort.

    Frøken Makeløs har et godt poeng ang «oss-og-dem-tankegangen», men på dette området tenker jeg nok mer som «meg-og-alle-de-andre».

    Jeg synes igrunn du glemte «tjen-masse-penger-bloggene» og «twingly-hore-bloggene». Kan det være nesten like mange av dem som motebloggene? Kanskje alle disse kategoriserte bloggerne generelt sett synes at disse håpløse «elite-bloggene» bare lager støy?

  5. Frøken Makeløs: Jeg syntes du tar fram mange bra poenger, og skjønner veldig godt hva du mener. Nå har jeg jo kun skrevet dette innlegget fra mitt synspunkt fordi jeg har irritert meg så lenge over hva som skjer i bloggmiljøet. Jeg syntes det er bra for dem som blogger om kun mote at de opplever bra ting, men så tenker jeg også på de andre i bloggverden. F.eks; Din blogg er en flott en som har litt av alt, og det liker jeg, for du er ikke pur mote og bilder. Du er alt.

    For meg har det blitt oss-og-dem, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene på den fronten. Jeg antar at det har noe med hvor lenge man har blogget.

  6. Mad Mullah: Absolutt. Jeg har lenge valgt å bare sitte og murre, men av og til klarer jeg ikke annet å faktisk måtte si noe.

  7. Kamikaze: Et veldig godt poeng! Jeg tror nok at ettersom tiden går, er det forandringen som skremmer meg mest; og som jeg har skrevet om så kan man egentlig si at forandringen for bloggingens framtid er litt skummel syntes jeg. Jeg er ikke så glad i pur-mote blogging ol, så hva skjer i 2009?

    (Jeg liker bloggen din godt jeg, sånn btw)

  8. Petter: Takk skal du ha! Og ja, jeg glemte helt å skrive om Tjene-penger-bloggere, og når jeg tenker over det så burde jeg ha nevnt det. Twingly har jeg null peiling på, så det kan jeg ikke skrive noe om ( :P ) . Det ville ikke overraske meg om det finnes like mange av alle typer, men samtidig syntes jeg at det faktisk øker litt i dagbokskriving når jeg har sett litt rundt. Når det gjelder Elite Bloggene syntes jeg faktisk at det er en ikke eksisterende gruppe: (det er veldig stempling) Det er de som har skrevet lengre enn andre og de som har begynt nylig. Kvaliteten varierer fra blogg til blogg.

  9. mirakel sier:

    Jeg har også lagt merke til forandringen som har skjedd. Det har egentlig skjedd ganske fort? Jeg la ihvertfall ikke ordentlig merke til det før for noen måneder siden. Det var da jeg merket at ingen av de innleggene jeg syns er interessante kommer på Bloggrevyens «mest populære» lenger. Før var det bare å velge og vrake, nesten alt var lesbart der.

    Jeg er enig i at vi skal være inluderende, og at endringen nå kan være positiv – fordi det ser ut til at blogging kan bli mer folkelig, noe flere ønsker å både lese og gjøre. Det er bra, det. Jeg ønsker alle velkommen, jeg har ikke behov for å være «hun sære som blogger».

    Det jeg har et problem med er at jeg er usikker på motivasjonen til bloggerne. Jeg har en følelse av at den ikke er den samme lenger? Jeg tror ikke mange av disse nye blogger fordi de føler de har noe å si, fordi de setter pris på å skrive eller fordi de får ut tanker og følelser. Det virker som om motivasjonen er å få oppmerksomhet, kommentarer, mange lesere. At de vil ha penger, for eksempel. For meg blir det helt merkelig. Bloggen min gir meg så mye, jeg trenger ikke penger i tillegg. Og alt dette gjør at jeg ikke liker meg så godt lenger. Det føles ikke så hjemme. Jeg deler ikke deres mål, og jeg føler meg fremmed og litt utenfor.

    Jeg lurer på hvor det ble av skrivegleden, rett og slett.

    Jeg beklager lang og rotete kommentar. Ble litt engasjert, fordi dette er noe jeg har tenkt en del på.. også skal jeg snart legge meg, så dermed må jeg være litt rask. ;)

  10. Astrid sier:

    Må si meg enig med Frøken Makeløs over her. Jeg finner det litt pussig med denne oss-og-dem metaliteten som jeg synes florerer i bloggverden. Jeg har sett flere av disse ‘motebloggerene’ som ikke liker at de havner i den gruppa, da de også skriver om andre ting – om enn kanskje mindre politikk, samfunnskritikk og slikt enn de som stort sett skriver om dette.

    Jeg tror blogging er kommet for å bli, så lenge folk finner det interessant både å lese og skrive. Jeg for min del får ikke mindre lyst til å skrive av at mange andre bloggere har mange flere lesere. Men jeg skriver heller ikke for å bli ‘oppdaget’ av media (det synes jeg høres veldig skummelt ut, hehe).

    Grunnen til at disse motebloggerene har nådd media i større grad enn andre bloggere, tror jeg følger av lesertallene deres. De har klart å treffe noe som er allment og da er det klart at media blir mer interessert også. Og jeg tror faktisk at flere bloggere som skriver om andre ting, har nådd igjennom i media nettopp pga at blogging har blitt mer kjent via disse motebloggerene.

    Men, hvem vet, kanskje blogging faktisk forsvinner? Det hadde vært trist, det…

  11. Dyveke sier:

    Hei IC! Det er så deilig å se at det ikke bare er jeg som er frustrert. Dette minnet meg på et innlegg jeg skrev for lenge siden, men aldri publiserte. Spammer kommentarfeltet ditt og poster det her, selvom det aldri ble helt ferdig. Håper det er greit :)

    Bloggfamiliens framtid

    Å logge inn på blogg.no for tiden gjør meg deprimert. Jeg har vært en sporadisk blogger i over tre år nå, og en del av noe som må kunne karakteriseres som en stor bloggfamilie. Hadde jeg blogget oftere enn en gang i måneden/når jeg føler for det, ville jeg karakterisert meg som en slags bloggbestemor – men jeg er nok mer den ugifte bloggtanten. Du vet, hun som aldri egentlig kom noen vei, men som alltid har vært der. Og ikke minst er hun fryktelig bitter.

    Akkurat nå er jeg bitter fordi bloggverdens utvikling har blitt et håndfast bevis på at kvalitet og kvantitet ikke henger sammen. Fra å være en liten koselig familie med åpne armer hvor medlemmene produserte gjennomtenkte og underholdende innlegg, og ikke minst hadde sine egne nisjer, har vi blitt infisert.

    http://e24.no/it/article2808398.ece
    E24 skrev en artikkel om bloggings popularitet for noen dager siden. ”Trafikken har økt drastisk siden høsten 2008. Fra 90.000 unike brukere i uke 30, har blogg.no nå 208.000 unike brukere i uken.”

    Dette hadde alt vært fryd og glede, om ikke fakta var at disse nye bloggerne er en enorm hær av håpefulle unge jenter som tar dårlige bilder av sine totalt uinteressante antrekk, kopierer innlegg fra de større bloggene og limer inn på sin egen så de kan oppdatere fem ganger om dagen, og så bruker ukepengene sine på å lage konkurranser i håp om at kanskje kan deres blogg gjøre dem til den neste Blondinebella.

    Deretter spammer de andre bloggers kommentarfelt, og fyller bloggfeeden med innlegg med skrivefeil og tegn som <3. <3 er ikke et ord. Det er ikke en følelse. Det er ikke språk! Ikke :) heller. Eller :D :P :O. Lol!1!!

    Tro meg, det gleder meg å vite at det finnes så mange som vil skrive og legge ut bilder, og som vil lese, se og kommentere. Tiden da den lille bloggfamilien passet på å kommentere og lese på hverandres blogger, fordi vi skrev for hverandre, er over. Nå er det faktisk andre der ute som vet hva en blogg er. Og kanskje det er nå jeg skal slutte å klage. For hvis jeg virkelig har noe jeg vil ha sagt, hvis jeg virkelig vil ha lesere og kommentarer, har det aldri vært et bedre tidspunkt enn nå.

    Forhåpentligvis dør en god del av alle bloggene som strømmer til, like fort som de kom. Bloggfamilien blir nok aldri den samme. Men bloggfamilien 2.0 er kanskje enda mer virkelig enn vi liker å tro. Tross alt består jo verden også av 15-åringer som bor i solariet sitt og som får lesertall fra alle som vil påpeke hvor dumme de er som gjør dette. Vi har nok bare fått en tenåring i hus. Nå får vi bare håpe de vokser fort opp!

  12. Snuppelur sier:

    Nettet blir mer og mer preget av brukerinvolvering og sosiale tjenester. Blogging er noe som noen få drev med før, men som «hvemsomhelsten» driver med nå. Og jeg synes ikke det nødvendigvis er noe feil i det. Det meste av denne verden og dette livet handler om å bli sett, om det er av kjæresten, foreldrene, sjefen eller venner. Å bli sett gjennom blogging er en ny platform, og at aviser og media gir motebloggere og «folk som ikke kan annet enn å være pene» er jo slik det er i 2009. Raske, lette, pene nyheter selger.

    Jeg er sterkt i mot å dele bloggere inn i en såkalt elite og ikke-elite, eller «oss og dem», (selv føler jeg meg som en litt av hvert-blogger), men uansett; hvis tekstbloggere vil ha oppmerksomhet er det bare å stå på og skrive gode tekster. Og kanskje oppsøke oppmerksomhet selv og ikke sitte og vente på at noen skal oppdage en.

  13. Petter sier:

    Twingly-hore-bloggene er de som kopierer en klatt med tekst fra en nettavis, putter på en setning eller to med synsing og så lenker til nettavisen for å få lenke til seg selv fra nettavisen. Hvis du bytter «elite-bloggene» med «tekst-bloggene» i den forrige kommentaren min treffer jeg kanskje litt bedre.

    Nettopp på grunn av økende dagbok-blogger rundt omkring har jeg redusert mye på egen dagbokblogging. Jeg er litt usikker på hvorfor -men så har jeg også vanskelig for å sette ord på følelser. Kanskje jeg ikke har lyst til å være «main-stream».

  14. Thailand sier:

    Ingenting «gikk galt» i 2008 annet enn at noen få bloggere fikk ufortjent mye oppmerksomhet i media grunnet gode web-markedsførere og uvitende journalister (uvitende i den forstand at de faktisk ikke vet å se forskjell på en geocity side og VG).

    Det er vel fremdeles du som klikker linker og leser det du vil lese på nett? Ingen som tvinger noen til å lese ida wulff eller blondinbella, er det?

  15. Hjorthen sier:

    Som Kamikaze sier så går ihvertfall mine besøkstall stadig oppover. Januar i år var beste måned noensinne. Det har litt med Twingly å gjøre, men besøket er stort sett bra også uten at jeg får treff derfra.

    Jeg tror egentlig at alt som kaster oppmerksomhet på bloggsfæren, enten det er unge jenter som skriver om dagens outfit, eller det er Virrvarr som gir terningkast til journalister, er bra for alle som blogger. Jeg tror ihvertfall ikke det er slik at motebloggerne tar oppmerksomhet som ellers ville kommet tekstbloggerne til del.

    Jeg opplever også at debatten som foregår på blogger ofte er langt mer nyansert og lærerik enn en del av det man ser i de store avisene. Jeg er egentlig ganske optimistisk på bloggingens vegne for tiden.

    Men bloggmiljøet har nok forandret seg.. Det er større, mindre oversiktlig, båndene er ikke like tette som de en gang var. Man er ikke på samme måte som før litt som en stor familie?

    Det er både på godt og vondt det kanskje?

  16. Sexy Sadie sier:

    Elisabeth: Kan det være at blogginen har utspilt sin rolle som samfunnskritiker?

  17. Jeg takker for alle kommentarene, og setter pris på at det er så mange meninger som har kommet! Jeg er ikke en sånn blogg som får så høye lesertall, men som ventet gikk tallene i taket pga denne posten (hurra! littegranne). Sadie nevner at bloggingen kanskje har utspilt sin rolle som samfunnskritiker – men det tror jeg dog ikke er tilfelle, bloggingen er nå bare en annen type mediasentret nå. Likevel kommer jeg alltid til å savne den gløden jeg så i 2007 (det var et godt bloggår), og jeg står fortsatt fast på det jeg har skrevet i innlegget mitt. Vil nevne i farten at neste post IKKE kommer til å handle om blogging. Back to the old stuff.

  18. […] har skrevet en post om det hun mener er bloggmiljøets fall og ettersom jeg er hoppende og inderlig uenig med henne så var det ikke nok å bare kommentere i […]

  19. Binka sier:

    Jeg skulle egentlig svare noe på dette, men nå tror jeg egentlig det meste allerede er sagt. Det eneste jeg har å legge til er at glabladet.no er en tekstblogg som har oppnådd det sammme som vi ser hos motebloggerne. Glabladet-fyren lever faktisk av dette, og han blogger aldri et eneste bilde, bare lange, lange innlegg.

  20. Antidamen sier:

    Det er helt greit for meg at det er altfor mange bloggere i verden for tiden – så lenge de kan holde seg til seg selv og vennene sine, men neida, de reklamerer overalt, og for hva? Et bilde av en stygg bukse til 50.000 kroner klippet ut fra en nettbutikk, og det eneste de SKRIVER i innlegget sitt er «Hva synes du? Er denne buksa fin?» – for å få kommentarer.
    Jeg har vært innom den typen innlegg og MÅPET over det faktum at disse innleggene får helt sykt engasjerte kommentarer :D Og mange også!

    (jeg merker det på mine egne innlegg også – et av mine mest kommenterte innlegg handlet om PARFYME, et sjeldent tema hos meg, mens jeg får mye færre kommentarer de gangene jeg skriver om noe som er hakket viktigere her i verden) .. Det er kanskje fordi den type innlegg appellerer til folks trang til å komme med tips, råd, anbefalinger, personlig smak og meninger – jeg vet ikke. Men, jeg er enig med deg i mye av det du skriver her.

    Jeg var en av landets mest kjente bloggere før (2005/2006 – type personlig blogg), men jeg var for personlig og brant meg på det ;p Nå har jeg valgt å pensjonere meg, og skriver veldig mye, men ikke lenger åpent for allmenheten. Er bare litt småtteri som slipper ut public, og jeg orker ikke dele så veldig mye av meg selv lenger.

    Jeg tror nok blogger kan deles opp i mange forskjellige grupper og undergrupper, og jeg tror nok at de fleste som ikke er «liv laga» vil forsvinne etterhvert. MEN det er også en tendens til at folks blogger tar over for folks hjemmesider – så mange vil nok bestå, men mer for spesielt interesserte/venner/familie og lignende.

    (aargh, et siste irritasjonsmoment: Bloggere som copy’er & paste’er setningen «Fin blogg! Sjekk ut min!» og poster det som kommentar på 600 000 andre blogger hver eneste dag, for å få besøk. De driter i andres blogger, leser ikke engang innleggene, har ingen egne meninger, er KUN ute etter flere folk til sin egen (dritt-)side. Det er så mye av den typen egoistiske blogger for tiden? Det er så mye konkurranse og statistikk og piss! Jeg har ikke teller engang, på LiveJournal :))

  21. Tor Amundsen sier:

    Er vel litt seint ute her, men en tilfeldig tasta tur rundt i Bloggeroa brakte meg hit og dine refleksjoner rundt bloggingas vesen og utvikling. Sjøl har jeg holdt på et par åra tid, og i begynnelsen var det mye som ergra meg, men etter å ha holdt på noen måneder fant jeg ut at jeg får finne min stil på dette.
    Så får andre styre med sitt. Noen ganger sender tilfeldighetene meg til blogger jeg aldri har sett før, og så kan de havne i bloggrullen min, eller de er glemt fortere en fort.
    Jeg fester meg som regel ved de som skriver godt, eller fotograferer med mål og meining. Det siste man skal gjøre er å irritere seg, trur nå je.

  22. […] også Elisabeths og Frøken Makeløs’ tanker om hvorvidt motebloggene utgjør det norske bloggmiljøets fall. […]

  23. Virrvarr sier:

    Heihei, litt sen kommentar fra meg:

    Det finnes ikke ett bloggmiljø. Det som har gjort at ting har endret seg, er at blogging har gått fra å være relativt smalt til å bli relativt mainstream. Da finnes det nok av folk som vil ta bilde av skoene sine, samtidig som det er nok av folk som vil skrive dypt og grundig. «Blogging» er ikke én ting. Vi har vårt bloggmiljø, vår RSS-leser, vårt Sonitus, vår Tordenblogg, våre idéer om hva en bra blogg er. Ulrikke Lund sine lesere har ikke samme bloggerby eller samme bloggmiljø. Det er ikke bloggmiljøets fall, det er bloggerland sin utvidelse. Vi har fått masse «innvandrere» fra Nettby, og det er helt greit. Vi har lært spørretime og dagens outfit fra dem, de lærer kanskje noe fra oss etterhvert.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: