Når en ring forandrer alt
3. mars, 2009 8 kommentarer
Det gjør noe med meg når jeg skal introdusere Mr B for venner/nye bekjente/uteliggere eller hva det nå er, og jeg sier ikke lenger «Dette er kjæresten min». Nå er det «Dette er forloveden min», og så følger det standard prosedyre hvor jeg viser ringen til personen og personen OOHer og AWWer slik det ventes av vedkommende.
«Jeg håper vi får en jente først,» Sa han til meg i går og jeg stirret på ham som om nudler nettopp hadde kommet ut av nesen hans. Og plutselig begynte barnesnakket, det som i lang tid har spilt trekspill med både livmor og eggstokkene mine. Akkurat nå klarer jeg ikke å tenke for mye på dette, ettersom jeg har en tendens til å gjøre nettopp det. For who am I kidding?
Vi har ikke vært sammen en hel uke siden sommerturen vår til Sverige, og når jeg tenker på at jeg skal være et helt år oppe i Tromsø (hvis alt går etter planen) borte fra ham blir jeg litt mutt.
For plutselig er jeg ikke bare kjæresten hans lenger. Jeg er forloveden, og i går kveld når vi satt og så på Bombibjørnene fra 1990 kalte han meg konen sin. Sånt gjør noe med deg. For ikke å snakke om at jeg husket en episode av Bombibjørnene som jeg ikke hadde sett på 15 år.
Vi holder hender og han stryker fingrene sine over ringen, og jeg vet hva han sier uten at han sier det. Det liker jeg.
Og sånn helt på det rene vil jeg si at det er ikke alltid regn i Haugesund.Jeg tror jeg er en slags lykketing.
Iiiiiii!!! (jeg ooh-er og aw-er ikke, jeg iiii-er)
Her er jeg i internett-eksil i to minutter, og så er alle plutselig (nesten) godt gift! (spådde jeg dette i et brev, eller spådde jeg dette i et brev?)
Gratulerer! Kjempemasse! Kjempekjempemasse! Nå skal jeg gå og late som om jeg ikke føler meg som en gammel peppermø i en alder av toogtyve (jeg tuller! (bare litt)) (har du savnet parentesene mine? tenkte meg det, ja)
Iiiiiii (igjen)! Forlovet, da gitt!
Fint, veldig veldig fint! Veldig. Jeg fikk litt klump i halsen.
Men, jeg forsto ikke det siste. Hvor kommer Haugesund inn?
Binka: :D Takk^^ Og Haugesund fordi det er der han studerer. Jeg er på besøk.
T: Jeg har brevet ditt klart og alt, men du må smse meg adressen din, har mistet den:( Og takk takk! Du hadde helt rett;) :D
men hvordan tror du det blir å bo med ham?
Vel, siden jeg sa Ja til å gifte meg med ham går jeg utifra at vi kommer til å bo på hvert vårt sted for resten av livet. Kommer til å funke som tusan.
d e kanskje ingen dum ide? o_O
bare lurer eg, man får jo se dårlige sider av folk noen ganger
Nå må du slutte å tulle;)
:) just asking =)