En Kaffebønnes Sammensurium fyller 3 år

Det er fem dager siden jeg har skrevet denne bloggen i tre år.  Det er også fem dager siden jeg og Mr B hadde vår 10 måneders ”nå har vi elsket hverandre lenge gitt!” jubileum og i løpet av disse dagene har jeg gått gjennom store deler av arkivet mitt for å se hva jeg egentlig har gjort på.
Med tanke på at jeg har vært på nett i tre år, føler jeg at det har blitt sagt ganske lite. Sånn egentlig. Jeg ser at det er ting jeg skulle ønske jeg ikke hadde sagt, og jeg noterer meg nøye at jeg burde få meg en Stavekontrollør som kan luke ut alle skrivefeilene mine som kommer stort sett hver gang.

I løpet av min blogglevetid har jeg bodd 2 år på Blogspot, og tatt resten av tiden på WordPress –før jeg nå skaffet meg min egen lille del av verden med et eget domene. Jeg tror det var bra.
I 2005/06 ville jeg ha en mening om det som sto i avisene, jeg skrev leserinnlegg slik at jeg kunne vandre lykkelig til Norli og kjøpe bøker uten å egentlig betale for dem selv. Jeg var besatt av en gutt som jeg ikke snakket med, ei visste hvordan stemmen hans var – og dagene jeg så ham gjorde at jeg kom meg gjennom skolen.

Men så fikk jeg plutselig skrevet alt jeg ville nettet. Jeg oppdaget at det var andre der ute som skrev mye om politikk, så da var det andre ting jeg kunne skrive om. Jakten på kjærligheten, forfatterdrømmen som jeg ville ha oppfylt før jeg fylte 20 og kaffegleden min som var særegen.  For jeg skriver jo egentlig om det å skrive. Det er den eneste røde tråden gjennom hele denne bloggen – skrivingen og kjærligheten. Man kan trygt si at jeg er en eneste stor klisjé, og jeg liker ikke klisjeer.

Så hva er jeg nå, og hvordan har bloggen blitt?

Jeg er jenta som skriver uten å skrive. Hun som drikker 6 kopper kaffe før hun fortsetter med te, og ser på selv i speilet uten briller. Jeg er hun som ikke har lyst til å være søt, for jeg vil at noen skal se meg rett i øynene og si at jeg er vakker. Jeg er hun som heller leser nettavisene enn papirversjonen. Jeg lar være å trykke på artiklene fordi jeg syntes det er mye mer spennende å lese overskriftene. Politiske meninger og engasjement er ikke noe som går hånd i hånd i meg – fordi jeg har ikke funnet mitt parti, mine meninger eller mine mål. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at da jeg begynte med bloggen ville jeg bli døvetolk og så forfatter, men nå er det bibliotekar OG forfatter.

Med ”En Kaffebønnes Sammensurium” har jeg ikke prøvd å bli noe jeg ikke er. Jeg skriver fortsatt om det jeg tenker på, men likevel savner jeg det å kunne skrive mer detaljert og ikke alltid sensurere meg. Men det er sånt som skjer, for jo eldre jeg blir desto mer distré, kynisk og innadvent blir jeg. En bloggreise om meg er som å lese en annens jentes liv – en som jeg ikke er lenger, men som jeg kanskje var. Det er rart å tenke på. Likevel er det veldig lite jeg ville ha forandret på. For hvis jeg hadde kunnet forandre på ting som jeg har skrevet, ville jeg aldri ha vært her akkurat: Skrevet til deg.

Jeg vet ikke hvem du er, jeg vet ikke hvor lenge du har lest, jeg vet ikke en gang om du leser. Jeg vet ikke hva du syntes om meg. Jeg vet bare at du er der. Men hvis du er en av dem som har lest lenge, og ikke alltid har kommentert, så ville jeg vært veldig glad hvis du tok deg tid til å gi en liten kommentar her og nå. Fortell meg hva du har likt best, hvorfor du leser og hva som skal til for at dette Sammensuriet skal leve videre.

Takk for 3 flotte år, jeg satser på tre til.

Related Posts with Thumbnails

13 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Ithil sier:

    Hipp, hipp hurra! :D

    (Ååååå, lussekatter…! Jeg håper venninna mi fant noen lussekatter i Sverige. Jeg vil haaaaa…)

  2. Aina sier:

    Gratulerer. :D

  3. stine sier:

    gratulerer! love it!

  4. Tusen takk alle sammen! :) Men ingen som har noen ytterligere kommentarer? Hadde vært litt fint:)

  5. Undre sier:

    Grattis!

    <3

  6. Iversen sier:

    Gratulerer med de tre første, Iskrem! Ikke verst med treårig blogg, jeg hører det føles godt.

  7. kristina sier:

    Gratulerer! Jeg har vel lest bloggen din i veldig lang tid, i så lang tid at jeg trodde du hadde blogget i over 5 år, ha-ha :) Jeg sjekker bloggen din hver dag, og blir like skuffet hver gang jeg ser at du ikke har oppdatert. Din bloggestil er veldig unik, den er veldig direkte. Jeg kjenner deg ikke, men føler at jeg har blitt litt kjent med deg likevel gjennom bloggen din. Og du virker som en tvers igjennom god person, du vet en av de mer sjeldne artene her i verden. Jeg leser til vanlig veldig mange ulike blogger, i det siste har det blitt mye moteblogger, ja jeg elsker klær/mote- you name it, og din blogg er en frisk pust sånn sett.

    Fortsett med bloggingen!
    Klem :)

  8. Esquil sier:

    grats!

    vi er jo like gamle vi to.

  9. Binka sier:

    Gratulerer, Kaffebønnen! :)

    Jeg synes det er spennende at du skriver litt kryptisk. Du er veldig bevisst på hva du publiserer, og det er jo bra. Man vet aldri hvem som lusker rundt i korridorene. Hvis du vil så kan det være en utfordring til deg å skrive mer detaljert, om det er det du ønsker, uten at du bretter deg ut fullstendig. Du vet hva du gjør. Stilen din er veldig spontan og levende. Sånn har du vært så lenge jeg kan huske, og du har klart å beholde særpreget. Noen ganger bruker du ord som jeg ikke vet hva betyr! Da må jeg slå dem opp i ordboka.

    Du er best når du skriver uten tvile. Fortsett med det! ^^

  10. Sonja sier:

    Gratulerer med tre år.

    Fin idé det der med «fine ord sagt om meg»-siden. Hadde jeg visst det, ville jeg snakket litt mindre om meg selv når jeg egentlig skulle skryte av bloggen din :-)

    (oops, der gjorde jeg det visst igjen? Men jeg synes du har en veldig fin blogg, altså. Bare så det er sagt)

  11. Kristina: Tusen takk! Jeg har så lyst til å sende deg en bukett ferske nyspissede blyaneter. Takk for at du leser bloggen min:)

    Eskil: HURRA FOR OSS BEGGE!:D

    Binka: Som alltid føler jeg at kommentarene dine (og Kristinas) lærer meg litt mer. Tusen takk for flott tilbakemelding!

    Sonja: Ja, ikke sant! Jeg leser dem når jeg føler meg litt nedfor, og da får jeg umiddelbart lyst til å skrive masse igjen. Jeg syntes det du skrev var veldig fint, for da vet jeg at jeg ikke er helt ute og kjører^^

  12. emelie sier:

    Gratulerer med tre år! :)

  13. Fru Jones sier:

    Gratulerer Elisabeth, du er en inspirasjon.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: