Hvordan snakke med sin egen bok

Jeg har en tittel. Jeg har skrevet 6 sider, og det har tatt meg 3 måneder. Men nå har jeg en tittel og personene jeg skriver om blir mer og mer levende. De har fortsatt ikke noe ansikt, det eneste jeg ser klart for meg er håret deres og stemmen. Alle har en stemme. Siden jeg også sånn halvveis deltar i NaNoWriMo tredje år på rad, har jeg begynt å snakke med romanen min også. Kall det hva du vil, men det er ikke akkurat dagligdags.

I løpet av de siste dagene nå har en typisk samtale mellom meg og en romanfigur gått slik:

IC: Men hva skal du si? Og gjøre?

Gutten som kalles R: Jeg skal løfte seriøst på øyebrynene og si det du skriver.

IC: Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.

FR: Tøv. Hva er det som har skjedd da? Jeg har jo ikke vært helt våken.

IC: Du har begynt å snakke om deg selv i tredjeperson.

FR: Ikke verst. Og jeg er fortsatt ikke kaklende gal?

IC: Ikke enda, men jeg vet ikke hva som skjer når jeg først lar deg få frie tøyler.

FR: Ja, jeg er en real ostepop.

IC: …

FR: Kan man si det?

IC: Vent litt.

FR: Jeg likte det du skrev om legoen da. Og plastelinaen. Du skriver bedre enn du tror.

IC: Det ser ut til at du er litt ustabil ja.

FR: Hurra! Jeg løfter på håndleddet.

IC: Akkurat. Hva skjer nå?

FR: Jeg går tilbake til romanen og leker i barnehagen.

IC: Og hva skjer der da?

FR: Vet da ikke jeg! Jeg bare gjør det du sier! Jeg er en marionett! Det du skriver er loven.

IC: åååhhhh…. makt.

FR: Såså. Du har skoletime om femten minutter.

IC: Er du en romanfigur eller er du….

FR: Skriv at jeg spiser fiskeboller, kanskje jeg får meg dame.

Det er noe som skjer i det jeg skriver. Det er litt i hodet og mye på papiret, men det skjer noe. Og jeg tror det er bra.

Related Posts with Thumbnails

1 kommentar | Skriv en kommentar

  1. Sexy Sadie sier:

    Vel, noen ganger er det sånn at ting bare taler til en. Hvertfall om en er litt treg på avtrekkeren.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: