Et forfattermareritt

Jeg har en slags tidsklemme. Folk jeg kjenner blir utgitt i bokform før meg, og de er så avslappet rundt det hele, mens jeg – som lever og ånder for å bli forfatter til det fulle og det hele, strever strever og strever så mye at av og til når jeg er helt alene så gråter jeg. For det gjør vondt å prøve å skrive ferdig en roman som går i et kontinuerlig hjul i hodet, det gjør vondt å vite at de jeg kjenner klarer å komme til forlagene og faktisk bli der. Det er grenser for hvor mye entusiasme jeg klarer å vise, men jeg vet hvordan jeg selv ville at andre skulle oppført seg om det hadde vært meg, og da vil jeg jo vise gleden min. Nå orker jeg ikke å høre hvem som skal bli utgitt, når de skal bli utgitt, og hvordan man kan kjøpe romanen og hva forlagene har sagt.

Når noen spør meg om hvordan det går med skrivingen orker jeg ikke å svare nesten. Men jeg svarer og så kan jeg føle hvordan vedkommende legger hodet på skakke og sier noen trøstende ord. Trøstende ord fordi vedkommende enten allerede er utgitt/skal bli, eller ikke har den minste interesse i skriving overhodet. Det gjør vondt.

Akkurat nå skriver jeg på en roman som har vært i hodet mitt siden før jul, en roman som først var en annen roman, som så ble en novelle, plutselig flere romaner men nå er det en hel roman som er satt sammen og vil ut. Men det er grenser for hvor mye jeg kan skrive og hvor mye tid (håhå tidsklemma!) jeg har når jeg både jobber og leser naturfag. For skole må være første prioritet, skolen er det som gir meg muligheten til å reise til Tromsø, muligheten til å bli bibliotekar. Likevel; i bakhodet er det skrivingen som leder. Det er den jeg vil drive med, det er det jeg vil gjøre 24 timer i døgnet.

Men jeg kan ikke fordi jeg har ikke tid, har skole, har jobb bla bla bla. Og så er det venner og bekjente som skriver, sender til forlag, deltar i konkurranser og blir utgitt. Jeg kommer til forlagene, får gode tilbakemeldinger, men ingen utgivelse.

Det er en slags tidsklemme. Og jeg orker ikke å glede meg for andre lenger. For uansett hvor mange ganger jeg har hatt en liten drøm om at noen av de jeg kjenner skal fortelle forlaget de er hos om meg eller noe i den durjegvetikkehelthvajegsiernå – så er det ingenting som skjer og jeg er på stedet hvil.

Jeg skriver, det går sent, men jeg skriver. Og jeg kommer ingen sted videre. Det eneste jeg vil bli er forfatter. Men alle andre blir det før meg, sånn helt plutselig. Det er en slags tidsklemme – ikke en gang NaNoWriMo hjelper for meg.

Related Posts with Thumbnails

10 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Grenseløs sier:

    Ta deg tid.

    Jeg har en tendens til å utsette det jeg kan gjøre i dag til i morgen, men jeg har utgitt to lange romaner, og gleder meg bare mer og mer over den langsomme prosessen før en utgivelse. Det er fem år siden sist, men nå nærmer det seg stygt.

    Jeg har forlengst slått meg til ro med min «sendrektighet».

    Ting tar tid.

  2. Ingvild sier:

    Det kommer nok til å gå som du vil, man må bare ha litt tålmodighet.

  3. Virrvarr sier:

    Kjæreste Elisabeth!

    Jeg har mest lyst til å gi deg en klem.
    Og si at «Ja, jeg skjønner hvordan det er», selv om jeg er en av dem som bare prater bokutgivelse-bokutgivelse-bokutgivelse.

    Fordi:

    Jeg går rundt med et evig tidspress inne i meg, en følelse av at jeg må få skrevet dette, jeg må komme igang, fordi jeg er så redd at det ikke skal være på ordentlig, at tiden vil løpe fra meg, at det aldri vi skje.

    Ikke stress. Tillat deg å elske det mens du gjør det.

    Og når det kommer til _når_ romanene kommer?

    For å sitere Chuck Palaniuk:

    «You don’t go to the bathroom unless you have to shit.»

    Selv forstoppelser går over, I promise.
    *klemmepå*

  4. Alle sammen:

    Problemet mitt er at ingenting av dette hjelper for meg i det hele tatt! Jeg vil/må bli utgitt nå! Jeg vil få foten min inn i et forlag og i det minste vite at jeg har *noen* som er interessert i meg. For jeg har skrevet så mye, sendt inn så mye, fått konsulentuttalelse og greier, men likevel så kommer jeg ingen vei. Jeg har ikke tid! Jeg har FOR mye tid!

    *vræl*

  5. Karoline sier:

    Jeg forstår problemet, men vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe. Problemet mitt er jo heller at jeg ikke skriver nok, jeg vil skrive, men skriver ikke og jeg klarer ikke å tro på at det jeg skriver er bra nok til å bli utgitt så jeg sender ikke til noe forlag. Jeg sendte riktignok inn noe til skrivekonkurransen om Press, men det var nesten dumt for jeg hadde så høye drømmer at jeg falt skikkelig da jeg fant ut at min historie ikke var blant de atten utvalgte. Anyway, så skjønner jeg deg godt og jeg syns du skriver utmerket. Dessuten så er du fortsatt ung (det er mange som ikke blir utgitt før de er over tredve) og det at du altså har sendt ting til forlag og skriver videre viser jo pågangsmot. Og nå er det bare en uke til nanowrimo…
    I verste fall har jeg lest om at det fins folk som har greid å få gitt ut ting uten hjelp av forlag, men det er kanskje litt dyrt (har ikke satt meg helt inn i det der), men jeg tror du kan klare å bli antatt til slutt.

    Vet ikke om det hjalp, jeg. Lykke til i hvert fall :O)

  6. kristina sier:

    De første par setningene kjente jeg meg selv igjen i, selv om jeg var i en litt annerledes situasjon da.

    Jeg tro at i stedet for å stresse med å bli utgitt, burde du konsentrere deg om å skrive en genial novelle/roman. Jeg tror at du ikke kommer noen vei, om du bare presser på, for å bli utgitt. Vil du ikke mye heller, at din første novelle/roman skal være noe som du i ettertid også vil være stolt over?

    Jeg tro at du skal leve i nuet(uff, nå høres jeg veldig klisje ut, men det er litt sannhet i alle klisjeer), og bare skrive. La vær å stress deg selv med å bli utgitt. Jeg skjønner at du er veldig lidenskapelig når det kommer til skrivingen din, som sagt så kjenner jeg meg selv igjen i det du skriver. Men jeg synes du bør strebe etter å bli utgitt for de rette grunner(les= for en sinnsykt bra roman/novelle).

    Lykke til!

  7. Binka sier:

    Hei, Elisabeth :)
    Du kan jo prøve å handle etter The Law Of Attraction (The Secret) [se YouTube] ^^ Altså, tenk at du allerede har klart det. Tenk at det vil skje; det er i den biologiske agendaen din. Du er født for å klare det. Tid er bare relativt. Det at du er deg gjør at ting går den veien du har drømt om.
    Så er det jo i tillegg ikke noe galt i å mase på forlag. Du har jo allerede fått konsulentuttalelser, og det er ikke alle som har det, så hva med å sende en litt direkte mail til f.eks Gyldendal hvor du kommer med et konkret forslag de ikke kan si nei til, og viser hvor lovende du er? For det er du jo :)
    Vi snakkes.

  8. Virrvarr sier:

    Du kan komme til Oslo, være med meg på bokmessa i Lillestrøm den 21. november og bli kjent med en forlegger eller fem? Jeg kan introdusere deg.

  9. […] er imponert over de som skriver på bøker, de som ikke gir opp, de som skriver bra, og de som får utgitt noe. Jeg gleder meg til jeg får lese dem.  Og så blir […]

  10. Sexy Sadie sier:

    Det her blir bra. Du er tusen ganger mer talentfull enn de andre og du fortjener å få ting ned på papiret.

    Slik må du tenke.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: