Jeg trenger ikke monstre under sengen når jeg har de på kjøkkenet og badet.

Det er to ting i leiligheten som driver meg fullstendig til vannvidd. Det ene er kjøleskapet og den andre er vaskemaskinen. Kjøleskapet lager så og si lyder 24 timer i døgnet, det høres ut som en tikkende bombe klar til å eksplodere når som helst. Lydene er presset sammen, jeg antar dette fordi de sikkert er most opp i et hjørne og har funnet et lite pustehull. Men når lydene øker frekvensen sin vet jeg nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Skal jeg sitte her i sofaen med delvis huket rygg (I’m scared – posisjonen), eller skal jeg stille meg like ved kjøleskapet og legge en hånd på døren mens jeg venter på at alt skal blåses opp?

For disse lydene som kommer derfra er helt utheroooolig irriterende. Det er ikke fred å få! Det går mer og mer opp for meg at denne babytrangen jeg har bare kan legge på, for jeg har nok med et kjøleskap som gir meg alle bekymringene allerede. Det er da vaskemaskinen kommer inn i bildet.

Åh HERREGÅSH den vaskemaskinen.

Den er ganske fin. Som alle andre djevler her i verden ser onde ting fine ut fordi da passer så godt «Skinnet bedrar» ordtaket inn. Denne vaskesatan har et skinn det ikke er til å tro. De første minuttene går alt bra. Opp med luken, kast inn skittentøyet, trykk og skru (men ikke for mye, uansett hvor gøy det er å trykke på knapper host), gå ut av rommet. Men etter 15 minutter bryter helvete løs. Fra stuen høres det ut som om Hulken er hektet fast i veggen og prøver å komme seg løs. Da er det bare å løpe inn, presse romba mot maskinen og kjenne hvordan jordskjelvet starter.

Jeg begynte til og med å synge, fordi jeg dirret og skled på gulvet. Jeg holdt vaskemaskinen på plass (den rev seg ikke løs altså. Du har sikkert skjønt at jeg kaller den Hulken. Kjøleskapet heter Oscar. Lang historie. De som har lest en stund skjønner poenget. Hah) og kjente etterhvert hvordan rompa ble mer og mer øm. Jeg hadde ingen følelser igjen. Det var så fantastisk idiotisk at jeg begynte å le. Og dette må mamma og jeg gjøre for hver eneste vask. Er ikke dette galskap, så vet ikke jeg. Og nå begynner pokker heller kjøleskapet igjen med en lyd jeg aldri har hørt før. Jeg er redd, og jeg innrømmer det mer enn gjerne.

Related Posts with Thumbnails

4 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Iversen sier:

    Haha, ikke før har du gitt nytt navn til en kategori fordi den tok opp for mye plass, så lager du en ny med eviglangt navn. :D Sjarmerende.

  2. hm? Hva sa? ;) Den har alltid vært der, glemte bare å endre på den i går din laban. Se nå da!

  3. Ragnhild sier:

    Haha, vi har akkurat samme type vaskemaskin! Jeg tør nesten aldri å bruke den, for jeg venter på at den skal spise meg opp! Det skal ikke være lett, nei!
    For et fantatisk vesen på det bildet forresten!

  4. jay sier:

    De 3 vanligste årsakene til at vaskemaskiner bråker:
    1: De står ikke rett – altså skeivt.
    2: Noen har glemt å fjerne «flytte-festene» – noen fester/skruer bak som holder ting inne fast – spesielt for flytting – Er alltid der på nye maskiner. (Har hørt om folk som har glemt en – da bråkte maskinen veldig helt til skruen knakk – da ble den plutselig stille… :)
    3: kulelager på trommelen er røket – merkes ved at du kan flytte på trommelen inni på måter den ikke er beregnet til å kunne flyttes…

    Mitt kjøleskap bråker også – men det er gammelt, så er vel å forvente.

Skriv en kommentar


åtte + = 12

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: