Vil jeg virkelig bli forfatter?

For å vite hva man vil må man gjøre det man vil. Skjønner du? I flere år nå har det vært åpenlyst at jeg skal bli forfatter. Mer for min egen del enn noen andres. Men er det forstatt like åpenlyst for meg når jeg omtrent ikke har klart å skrive noe siden jul? Til tider har det kommet noen timer med skrivelyst og glede, men det dabber av. Og nå som jeg driver med både skole og jobb blir skriving noe jeg ikke lenger gjør. Jeg begynner å lure på om det var noe jeg kunne før.

For nå som jeg ikke skriver hver dag kommer jeg nærmere å miste det. Det eneste som gjør at jeg fortsatt innerst inne tror jeg kan bli forfatter er at jeg skriver i notatbøkene mine. Men å skrive på et blankt word dokument har jeg ikke gjort på lenge. Det er ekkelt å merke at forandringer skjer på en langsom måte som plutselig blir raskere enn alt annet.

Når noen spør meg hvordan det går med skrivingen får jeg vondt inni meg og svarer «Joda…. jeg har en liten sperre akkurat nå…» men hvor lenge skal denne sperren vare? Jeg har historien klar, jeg kan teknisk sett begynne å skrive; jeg har til og med de første setningene klare! Men likevel er det noe som holder meg tilbake og jeg vil ikke. Jeg vil ikke. Ikke.

Vil jeg bli forfatter fordi jeg alltid har ønsket det, eller vil jeg bli det fordi jeg har sagt det for lenge?

Related Posts with Thumbnails

4 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Binka sier:

    Den siste setningen er et godt poeng. Men det trenger ikke å være noen krise. Forfattere har hatt skriveopphold på flere år! Mange forfattere skrev nesten ingenting i sitt liv. Likevel var de forfattere for det lille de gjorde.
    Du sier at du skriver i notatbøkene dine, men er ikke det skriving da?
    Ikke vær for hard mot deg selv.
    Jeg kjenner meg godt igjen i det med at jobb og skole gjør det vanskelig å utvikle drømmen sin, men samtidig er det frustrasjonen over ikke å ha tid nok som nettopp gir den rette motivasjonen til å skrive. Det er en konflekt – HELLIG i skrivesammenheng. Mennesker som aldri tviler er farlige mennesker! Tvil er som regel det litteratur handler om. Det handler ikke om å gi svar, men å skape enda flere spørsmål.

  2. Esquil sier:

    åjada. Vært der. Det går over.

  3. Men hva om det *ikke* går over?

  4. minneapolise sier:

    Når drømmer nærmer seg virkelighet blir de skumlere, det er lett å få sperre fordi man innerst inne er redd for å mislykkes. Jo mer man ønsker noe jo skumlere blir det å skulle realisere det. Sånn har jeg det i alle fall, at plutselig er det så enkelt å utsette ting jeg egentlig liker å gjøre og jeg skjønner ikke helt hvorfor.

    Akkurat nå utsetter jeg jobbsøk, sannsynligvis fordi jeg alltid har sett for meg meg selv i en fantastisk jobb med mye ansvar når jeg er utdannet, og så er plutselig tiden her og jeg føler meg plutselig veldig liten, og redd for å velge feil eller ikke få jobbene jeg hadde håpet på.

    Jeg tror ikke du har mistet drømmen din, du ønsker det kanskje bare så mye at du får prestasjonsangst i overgangsfasen mellom ung og voksen. Det er jo da man liksom skal realisere drømmene, det er litt av et forventningspress.

    Lykke til! Prøv å ikke bekymre deg for mye, det går bra :)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: