Skrive i hode, skrive fra sjel, skriveproblem
6. juni, 2008 7 kommentarer

Jeg skriver inni hodet først. Sitter alene og tenker over handling, dialog, fraser og omgivelser. Jeg tenker så mye at når jeg skal begynne å skrive så har jeg allerede skrevet for mye inni hodet mitt at det ikke lenger ser bra ut på tastaturet. Det er en rar følelse. For øyeblikket skriver jeg på en idé jeg har hatt i hodet mitt siden før jul. Jeg er ganske fornøyd med handlingen, navnene og hvordan jeg vil det hele skal ende. Til nå har jeg skrevet omtrent åtte versjoner, og for hver gang føler jeg at det blir skapt en ny parallell verden for akkurat denne historien.
Så kommer problemet med å faktisk finne den «rette» og skrive det. Reglene er ganske enkle:
Finn tid og rom, din snøsokk! Slå av tv, ødelegg nettet, skriv uten distraksjoner. Zoom ut omverdene, zoom in word-dokumentet. Tenk utenfor løken, tenk innenfor deg selv. Skriv det du kan, vis – ikke fortell.
Jeg vil ikke si at jeg har skrivesperre, for det har jeg aldri opplevd. Men jeg har et skriveproblem, noe som ikke blir satt igang og noe som ikke blir formulert rett. Det plager meg, og det er min egen feil. Hvordan skal jeg få gjort det jeg liker best når jeg ikke klarer å finne det lille støvet som dytter meg inn i boblen? Jeg har prøvd ting;
Den gode gamle «skrive i 1 time hver dag uten være omgitt av forstyrrelser», lese masse (jeg er inne i en «må kjøpe bøker» periode og da går det i fire-fem i slengen), og så lager jeg noen setninger i hodet før jeg skriver dem ned.
Etter det går ting som oftest til helvete. Jeg skriver kanskje i 1 time oppslukt av meg selv, men så stopper jeg fordi fantasien ikke har tenkt mer for meg og jeg klarer ikke å skrive mer. Dette er en klassiker, og jeg er ganske lei. Hva jeg gjør? Jeg drikker syv kopper med espresso, føler meg full uten alkohol og leser en bok for å glemme min egen lille sorg over at jeg ikke klarer å skrive det jeg vil. Det kalles fornektelse.
Jeg søker råd, råd fra deg om skriving, hva som skal få meg igang igjen. Hva kan jeg/Må jeg gjøre/Skal jeg gjøre for å få til det skriveløpet? ‘Elp. Om det så er å drikke et glass med varm melk klokken 3 om natten og så skrive til jeg sovner, eller å rulle rundt på gulvet til magen gulper og så skrive, jeg gjør det; bare gi meg ditt råd for hvordan jeg skal få startet skrivingen min og jeg gjør det. Hvorfor? Fordi jeg har begynt å si «JA!» igjen. Uansett hvor mye jeg ikke vil. Dette må jeg jo klare å komme et sted med, eller hva?
JA!



Jeg kjenner til problemet. Det skjer iblant at jeg har en skikkelig god idé i hodet (eller bare et vanlig, kjedelig refleksjonsnotat), men når jeg skal skrive ned det jeg tenker på, finner jeg ikke de riktige ordene. Det er kjedelig. Og jeg har egentlig ingen god råd mot det, tror jeg.
jeg foreslår å skrive uten å tenke, bare skrive alt det idéen din klarer å skrive fra seg. skriv uten å vurdere. skriv uten å prøve å skrive bra: bare skriv. tenk gjerne at du skal skrive dårlig med vilje. da tror jeg det kan løsne. :)
Jeg foreslår å la være å skrive for en stund. Skyld på været. Oppsøk et eldresenter. En bygningsplass. Flytt inn i et polsk snekkerkollektiv. Bli leksehjelp. Ikke ta med moleskinen når du går på kafé. Last ned et ukjent album (Burial – Untrue) illegalt. La bloggen ligge noen dager. Tren en hard fysisk økt og smil i dusjen etterpå. Løp til du stuper og hjem igjen. Dra på hytta alene hvis du har den.
Ikke drikk for mye. Ikke les blogger. Ikke bli forfatter/musiker/kunstner/anmelder.
Og kanskje viktigst: Ikke søk hjelp.
Arne: Forfatter skal jeg bli, men jeg akter ikke gå til psykologen;)
Skriv! Uansett om du ender opp med fire datasider hvor det står: Jeg får ikke skrevet, jeg får ikke skrevet, jeg får ikke skrevet, dette er dritt, dette er dritt, dette er dritt, etc.
Veit ikke om jeg er enig i det der, ass. Les dette intervjuet: http://thomasjrm.blogspot.com/2008/06/wg-sebald-intervju-del-2.html
Hvorfor skal man på død og liv (eller liv og død) blir forfatter? Get rich or die tryin, liksom? Men jeg mener det: løp en lang tur, ikke undervurderer det fysiske aspektet. Hvor gøy er det å være sjuk? Sliten? Fysisk, fysisk som faen! Jeg er ikke noen trimmer sjæl, men pokker, la forfatterjaget ligge litt. Les lenka jeg sendte deg. God natt!