1 liter tårer

8 dager. Jeg får høre av læreren min at jeg har drivet. Jeg har det drivet som man trenger for å bli forfatter. På mitt beste har jeg språket, drivet og ordene med meg. Læreren min ser på meg når han sier dette, vanligvis gjør han ikke det. Når samtalen er ferdig oppdager jeg at jeg har svettet under armene, og det slår meg hvor mye jeg har gruet meg til å ha denne oppsummeringen.

Jeg blir trist i løpet av dagen, og hormonene blir som en vaskemaskin. Når noen stryker meg over ryggen og spør om det går bra, rister jeg på hodet og knekker sammen i gråt. Jeg gråter ikke fordi det bare er 8 dager igjen, men på grunn av noe annet som ikke blir nevnt her. Det var en liten episode som er ordnet opp i nå, men da den nettopp hadde skjedd, kræsjet bilen min i en sjø. Jeg vandret rundt og var en egen liten q-tips med vann – og det gikk opp for meg at det er mange her som bryr seg om meg, bare ved å holde rundt meg og ikke si noe. Det var ganske tydelig at jeg hadde grått, og det like greit at det kom nå og ikke siste skoledag.

Og for å gjøre det hele verre fikk jeg sendt en video basert på en sann historie, og syntes det hele var riktig så urettferdig!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=CItKhUwbYc4&hl=en]

Related Posts with Thumbnails

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: