Det er 11 dager igjen. På skrivelinjen er det intriger, og i dag ble tårer og vonde ord kastet rundt rommet fordi etter 30 uker har irritasjonen bølget seg løs og blitt sluppet løs. Jeg så sjokkert på og løp etter tårene for å klemme på dem.

I går begynte jeg å gå videre. Jeg bestemte meg for å begynne å rydde rommet mitt, pakke tingene og forberede meg på å for å gjøre meg klar. Etter det satte jeg meg foran macen (den lever!!!!) og begynte å søke hemningsløst etter sommerjobber og deltidsjobber. Plutselig ante jeg ikke hvor mange jeg hadde søkt på og før jeg visste ordet av det begynte jeg å søke stipend over hue og ræva via legatforbund. I dag har det gått opp for meg hvor produktiv jeg var i går. Jeg skulle gjerne opplevd i går en gang til.

Russen lever igjen. Natt til første mai planlegger hele skolen min å gå på byn, og jeg akter å se på russen som det er en veldig bra kveld på kino. Egentlig har jeg ikke så lyst å se på dem, for noe inni meg vil begynne å tenke på hvor mye jeg trivdes i den røde buksen og hvordan vi alle var like i de får ukene. Men samtidig oppfører de seg barnslig. Herregud så herlig det er å være russ hahahahah jeg skal være skikkelig vill altså yeeeeeeeeeeeeeeeey driter i skolen vi skal ut å kjøre spyle fremmede med vann hahaha. Etc. Jeg ser virkelig ikke poenget med å oppføre seg sånn, ei heller å komme ravende full på skolen klokken halv ni om morgenen. Forklar meg gjerne logikken.

Diskuter:

Related Posts with Thumbnails

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: