Irland

31/03-08
Å skrive min første dagens tekst, nei…
Min første dagens tekst – nei. En gang –

Dublin er liten i forhold til London. Jeg har vært i London 1 gang og der sluttet aldri bygningene å vokse. Men i Dublin har bygningene sluttet å vokse, de har formet seg til harde legoklosser og prøver å være små og folkelige. I London har folk 1 bil. I hvert fall på landet der jeg var. Her i Dublin er det 2 biler til hvert hus, presset sammen i oppkjørselen.

Til min første tekst ville jeg finne noe fint å skrive om. Noe som – nei…
Jeg kan jo ikke skrive en dagens tekst, jeg føler et press, et press fordi noen andres øyne skal lese det etterpå og –

Det satt en litt betuttet ung gutt på fortauet innhyllet i en sovepose. En utent røyk i munnviken, hodet bøyd, hånden rundt koppen – fram mot verden. Jeg lurte på om han frøs, hvordan han skulle sove og om han hadde et hjem. En jente gikk bort til ham og tente sigaretten hans og ga den til ham. Det virket egentlig som om de kjente hverandre.[Marius vurderer å få seg skuddsikre brilleglass] En annen – Hmmm.
Dublin og de små husene føles ikke som Dublin. Men luften kjennes i hele meg som en natt i Hellas.

Related Posts with Thumbnails

No kommentarer | Skriv en kommentar

  1. tm sier:

    «Det satt en litt betuttet ung gutt på fortauet innhyllet i en sovepose. En utent røyk i munnviken, hodet bøyd, hånden rundt koppen – fram mot verden. Jeg lurte på om han frøs, hvordan ha skulle sove og om han hadde et hjem. En jente gikk bort til ham og tente sigaretten hans og ga den til ham.»

    – Dét skal du ta vare på fra den teksten. Et fint bilde, levende og enkelt skildret (særlig hvis du kutter «Det virket egentlig som om de kjente hverandre»). Den siste setningen er særlig god!

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: