It was all hanky panky, but without the panky… and hanky

Jeg har truffet en nabo!!

For meg var den en nesten religiøs hendelse, siden jeg omtrent ikke har sett snurten av andre utenfor betongen jeg bor i. Han åpnet en dør og stirret perpleks på meg og jeg fikk bestemt følelsen av at jeg burde absolutt IKKE være der.

Det er en rar følelse, å føle at man ikke er ønsket når jeg bare skal ned i garasjen (vi har heis også. Som snakker. «Andre etasje». Dessverre er stemmen østlandsk og selv etter flere iherdige forsøk fra min side å skarre noen harde R-er på henne, var alt nyttesløst). Tilbake til religiøs julestemning: Jeg sto i trappen og han stirret sjokkert på meg – selv da jeg lystig kvitret «Hallo!!!!» (jeg tror han kunne *se* utropstegnene) hvisket han bare et lite «Heeei» tilbake.

Jeg var MER enn klar til å si «Jul gledelig, hei hå, nyttår hurra glad!» til ham, men når mannen ikke en gang kunne se å forstå at han nettopp sto og stirret på en nabo – jeg antar at det var litt vanskelig å ta inn alle inntrykkene – ja, da får han bare ha det så godt.

Vi har en Globe utenfor, som lyser døgnet rundt og er riktig så schjøøøøn. Om sommeren kan unge piger ligge i bikini og bli beglodd av småbarnsfedre som savner en stille tilværelse. Da kan jeg glo tilbake med min nye zoom til Lani (kamera host host) og så kan vi le litt brydd av det begge to. Åh, riktig så schjøønt.