Min tid er ikke din tid

Jeg er ikke sikker på hvordan det har seg, men når jeg er i Bergen Sentrum sammen med andre i mer enn 2 timer kommer plutselig dette dragsuget inni meg om at nå må jeg ha litt tid for meg selv. Det er en rar opplevelse i grunnen, når jeg vandrer rundt med min nye venninne og så møter vi på hennes venner som jeg ellers aldri ville tenkt meg om to ganger for å være med før jeg begynte på FHS- ja, det virker jo helt normalt å sitte oppe ved DNS og prate. Men det var rart. Etter to timer kjente jeg denne økende trangen til å være alene i hvert fall 1 time før jeg skulle møte pappa for det han liker å kalle «Bonussamvær».

Naturligvis flyktet jeg rett inn på Norli og opp i andre etasje hvor jeg sto og stirret på en hylle med Moleskine notatbøker, så sendte jeg en mms til Binka av hele herligheten (hun er en av få jeg vet om som setter pris på sånt ut av det blå) og etter å ha siklet over bøkene (ja) i over 15 minutter tok jeg til sansene og kjøpe meg enda en splitter ny skissebok. Det er ikke måte på. Jeg trengte å være alene, så jeg satt på en stol omringet av bøker og følte hvordan hele meg bare slappet av. Jeg leste ferdig «Post Office» av Charles Bukowski (som ikke handler om noe i det hele tatt, har noen GENIALE linjer når han avslutter kapitlene og er faktisk en liten grisebok – den er genial, løp og kjøp. Meget lettlest) før jeg med sommerfugler i magen og et bredt smil skjønte at nå kan jeg lese Terry Pratchett’s (Forfatteren er en MANN, bare så det er klart…) nyeste bok (åherre, litteraturorgasme!) «Making Money». Sånt gjør noe med en.

Jeg observerte folk, lagde mentale noveller om dem inni hodet mitt og etterpå satt jeg på Den Blå Steinen uten å føle den trangen til å *måtte* gjøre noe. Det var fint. Jeg har savnet det.

Related Posts with Thumbnails

No kommentarer | Skriv en kommentar

  1. emelie sier:

    Nå og da er det faktisk koselig å gjøre absolutt ingenting :)

  2. Elisabeth Ice Cream sier:

    Ja, og når man ikke gjør noe, så føles det ut som noe likevel:)

  3. Terje Pedersen sier:

    Minner meg på min tid i Bergen hvor jeg vandret timesvis alene i sentrum.

  4. gabby sier:

    skjønner deg =) av og til er det bare herlig å være alene, det er noe mange trenger, egen kvalitets tid om en kan kalle det noe slikt :D

  5. Silje sier:

    Skjønner deg veldig godt, tror eg alltid har hatt den følelsen i meg, å like å være alene:)

    Aner ikkje hvor mange ganger eg har vandret alene rundt i byen, kost meg i eget selskap, søkt tilflukt blandt bøkene på biblioteket osv.. Er sånn eg er :)

    Eneste forskjellen nå er at eg har en kjæreste som faktisk er akkurat som meg, så nå gjør vi slike ting sammen, men likevel er det som å vandre rundt med bare seg selv.. Men følelsen er der, er meg:)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: