Sånn oss imellom
12. juli, 2007 5 kommentarer
Jeg har fått meg en venn. Han er en komplett idiot – men en venn likevel. Jeg har ikke turt å spørre hva han heter for det er helt tydelig at han tror jeg vet det allerede. Alle bør jo vite navnet hans, liksom. For å unngå pinlig taushet og korstog sier jeg bare «Eh.. Du» til ham og det ser ut til å virke så langt.
Det gleder meg at jeg har noen å la alt faenskapet gå utover. Når man driver og retter på reiseutgifter som selv en bavian burde klart å gjøre uten problemer – så blir man litt gretten. Gårsdagens samtale gikk omtrent slik:
«[Navn på kuhjerne] burde kveles på dorullen sin og få evig hår i suppen sin.» knurrer jeg og dunker fingrene på kaffeautomaten.
«Hva har universet gjort deg galt nå da?» spør han.
«Fullstendig mislykkes i å lære et fjotthode betydningen av lønnartkoder og dim fem.»
«Ågud!» han utvider øynene og måper falskt.
«Ja, jeg velter meg i hat.»
«Jeg sorterer penner jeg.» sier han og smiler søtt [som en idiot].
«Ja, det passer dine ferdigheter fint.»
«Uten meg hadde du ikke hatt noen røde penner.»
«Oi, ja det er sant, nå går jeg for å gråte gledestårer over din eksistens.»
«Sees i morgen.»
«Blæ.» knurrer jeg og går mot kontoret.
Dagens samtale:
«Jeg trenger en rød penn.» sier jeg.
«Magiske ordene?» sier han.
«Ta deg en stikkpille?»
«Å så søt du er versågooooood!» synger han.
Han er så irriterende at jeg elsker jobben min.
Awwww. That’s like so totally cute.
Nei, så gøyalt:D hihi.. kanskje jeg burde få meg en sommerjobb:P?
«Han er så irriterende at jeg elsker jobben min.» He, he. Dagens smil! Morsom du!
Maren: und very irriterende!
Simbelmynë: Da håper jeg du slipper å møte samme dust som meg;)
Lamalama: =) Tusen takk (og takk for link!)
HAHAHAA! Han er morsom da ihvertfall. (/virker). Bedre enn å ha en som skremmer livet av meg så ofte som mulig for å gjøre sin egen jobb morroere. synesnåjeg…=)